Thunnus orientalis

Thunnus orientalis
	Nomenklatur
	Thunnus orientalis; (Temminck & Schlegel, 1844)
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Beinfisker
Orden	Piggfinnefisker
Familie	Makrellfamilien
Slekt	Thunnus
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig
	Økologi
Habitat:	epipelagisk på åpent hav
Utbredelse:	hovedsakelig i det nordlige Stillehavet

Thunnus orientalis er en tunfiskart. På engelsk kalles den Pacific bluefin tuna, og den er altså en av tre ettertraktede artene av «blåfinnet tunfisk», men den er ikke truet i samme grad som de to andre artene.

Den dypeste delen av kroppen er under midten av første ryggfinne. Andre ryggfinne er høyere enn den første. Brystfinnene er svært korte, mindre enn 80 prosent av hodets lengde. Arten har svømmeblære. Nedre del av sidene og buken er sølvhvit med fargeløse tverrstriper som veksler med rader av fargeløse flekker.

Den første ryggfinnen er gul eller blå; den andre rødbrun. Gattfinnen og småfinnene er grågule med svart kant. Den store kjølen midt på sporden er svart hos voksne eksemplarer. Den er blant de største tunfiskartene og maksimal lengde er 300 cm. Vanlig lengde er 200 cm.

Thunnus orientalis lever epipelagisk, som regel ute på åpent hav, men av og til kommer den inn til kystene. Den er svært tolerant med hensyn til vanntemperatur. Den ferdes i stimer inntil den når en vekt på 40–80 kg. Stimene består av individer med samme størrelse, og kan også omfatte andre arter, som albakor, gulfinnetun, storøyd tunfisk, bukstripet bonitt, Auxis thazard, Sarda chiliensis og Seriola lalandi.

Thunnus orientalis ble tidligere regnet som en underart av makrellstørje (T. thynnus), som forekommer i Atlanterhavet. De to artene kan ikke skilles på utseendet, men genetiske data viser at den nærmeste slektningen til T. orientalis er albakor, og ikke makrellstørje.

T. orientalis er hovedsakelig utbredt i tempererte farvann i det nordlige Stillehavet. Her finnes arten fra Alaskabukta til Californiahalvøya, og fra Sakhalin i Okhotskhavet til nordlige deler av Filippinene. Den er også funnet fire steder sør for ekvator: vest for Australia, i Papuagulfen, ved New Zealand og i Fransk Polynesia.

Arten vandrer etter årstidene mellom gyteområder med varmt vann og områder med mye næring og kaldere vann. Den er en opportunist som eter mange forskjellige fiskearter, krepsdyr og blekkspruter. Selv blir den jaktet på av spekkhogger og kortfinnegrindhval, men få predatorer angriper de største individene.

Det drives et intenst fiske etter Thunnus orientalis, spesielt av japanske fartøyer, som driver fiske i hele utbredelsesområdet. Den er ettertraktet i Japan som råstoff for sushi og sashimi, og det betales svært godt for bukstykker med mye fett. Et eksemplar på 311 kg ble solgt for i underkant av 200 000 kroner i 2010. Arten regnes ikke som overfisket, og i perioden 2000–2004 lå årlig fangst mellom 16 000–29 000 tonn.

Litteratur

B.B. Collette og C.E. Nauen (1983). FAO species catalogue: Vol.2. Scombrids of the world: An annotated and illustrated catalogue of tunas, mackerels, bonitos and related species known to date. FAO Fish.Synop. s. 90–92. ISBN 92-5-101381-0. [T. orientalis betraktes i dette verket som en underart av T. thynnus]
Mei-Chen Tseng, Chuen-Tan Jean, Peter J. Smith og Yin-Huei Hung (2012). «Interspecific and intraspecific genetic diversity of Thunnus species». I Mahmut Caliskan. Analysis of Genetic Variation in Animals. InTech. s. 63–82. ISBN 978-953-51-0093-5.

Eksterne lenker

(en) Thunnus orientalis – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Thunnus orientalis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Thunnus orientalis hos FishBase
(en) Thunnus orientalis hos Fossilworks
(en) Thunnus orientalis hos ITIS
(en) Thunnus orientalis hos NCBI
(en) Kategori:Thunnus orientalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Thunnus orientalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Thunnus orientalis – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) Thunnus orientalis (Temminck & Schlegel, 1844) Pacific bluefin tuna - FishBase
B. Collette m.fl. (2011). «Thunnus orientalis». IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1. Besøkt 27. august 2012.
Thunnus thynnus i FAO FishFinder (T. orientalis betraktes som en underart)
«Fanget gigantisk tunfisk». NRK. 23. januar 2010.