Hopp til innhold

Thuleselskapet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Thule-Gesellschaft»)
Thuleselskapet
LandWeimarrepublikken
Grunnlegger(e)Rudolf von Sebottendorf
Grunnlagtaugust 1918
Nedlagt1930
HovedkvarterBayern
IdeologiNasjonalsosialisme rasisme antisemittisme antikommunisme Völkisch-bevegelsen

Thule-selskapet, etter tysk Thule-Gesellschaft, forkortet TG, var et høyreradikalt, hemmelig selskap som oppstod i München i Tyskland i den første verdenskrigs siste fase i 1918.[1] Selskapet var del av den tysk-folkelige, nasjonalistiske og antisemittiske Völkisch-bevegelsen. Det fikk navn etter Thule, en mytisk øy som antikkens grekerne anså som verdens nordligste land og som selskapet knyttet til nordisk oldtid.[trenger referanse]

Thule-selskapet var på sitt største vinteren 1918/1919 med omkring 1500 medlemmer.[trenger referanse] I 1919 dannet det Frikorps Oberland, en paramilitær gruppe som eksisterte fram til 1921. Selskapet støttet også Det tyske arbeiderpartiet (DAP) som skiftet navn til Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) og ble omorganisert av Hitler i 1921. Thule-selskapet mistet snart sin betydning i Weimar-republikken og oppløste seg selv i 1925.

Etter andre verdenskrig er Thule-selskapet blitt kjent gjennom fiksjon og populærkultur og i flere konspirasjonsteorier.[trenger referanse]

Tilblivelse

[rediger | rediger kilde]

Selskapet vokste frem fra Germanenordenen ved årsskiftet 1917–1918 og ble grunnlagt i august 1918 av Rudolf von Sebottendorf (1875–1945). Germanerordenen hadde allerede tjent som et viktig sentrum for Det alltyske forbunds nasjonalistiske agitasjon.

Til Thuleselskapets medlemmer hørte advokater, dommere, universitetprofessorer, politiembedsmenn, aristokrater, leger, naturvitenskapsmenn og rike forretningsmenn. Utad fremstod de som «Studiegruppe for den germanske oldtid», men i virkeligheten var den en dekkorganisasjon for Germanerordenen som ble internt organisert i samme stil som en frimurerlosje. Det vil være treffende å karakterisere foreningen som et konspirativt hemmelig selskap med generelt rasistisk og i særdeleshet antisemittisk preg. Man rekrutterte sentrale samfunnpersonligheter for å kunne vinne politisk innflytelse og bedrive rasistisk og antisemittisk propaganda mer effektivt. På det meste hadde selskapet antagelig bare noen få hundre medlemmer, ennskjønt stort sett innflytelsesrike personer.[trenger referanse]

Ideologien

[rediger | rediger kilde]

Thuleselskapets ideologi var sterkt preget av Germanerordenens medlem Guido von List (1848–1919), som forfektet ariosofisk tankegods. Blant dem som bygde på dette, var Alfred Rosenberg, medlem av Thuleselskapet og senere sjefsideolog for Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, Hitlers nazistparti. Dette fremgår særlig dramatisk i Rosenbergs verk Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (1930).[2] Thuleselskapet inngikk som en sentral del av den rasistiske og populistiske Völkisch-bevegelsen. Thuleselskapets emblem var et hakekors med strålekrans bak et blankt sverd. Bruken av hakekorset var nærliggende fordi det allerede på dette tidspunkt ble oppfattet som et entydig nasjonalistisk og antisemittisk symbol.

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Lista viser noen av medlemmene. Flere av disse ble sentrale i nazipartiet.

Forbindelseslinjen mellom Thuleselskapet (TG) og Hitler går via Det tyske Arbeiderparti (Deutsche Arbeiterpartei, DAP). DAP ble grunnlagt i januar 1919 av Anton Drexler og Karl Harrer, som begge var medlemmer av selskapet. Ved hjelp av DAP forsøkte Thuleselskapet å vinne innpass blant det arbeidende folk. I september 1919 deltok Hitler for første gang på et møte i det ennå ubetydelige DAP, der han ble medlem i november. I juli 1921 klarte han ved et ultimatum å gripe kontrollen over partiet, som i mellomtiden hadde fått navnet Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti (Das nationalsozialistische deutsche Arbeiterpartei, NSDAP).

Ettersom mange personer fra TG også gjorde seg gjeldende i DAP/NSDAP, fløt meget av Thuleselskapets ideologi inn i den nasjonalsosialistiske «Hitler-bevegelsen». De personene det dreier seg om, er ved siden av Alfred Rosenberg også blant annet Julius Streicher (senere utgiver av agitasjonsbladet Der Stürmer og Gauleiter i Franken), Hans Frank (senere generalguvernør i det tyskokkuperte Polen) og Rudolf Hess (senere Hitlers stedfortreder).

GTs grunnlegger Rudolf von Sebottendorf startet også avisen Münchener Beobachter, som i 1920 ble overtatt av nazistpartiet, skiftet navn til Völkischer Beobachter og forble partiorgan fram til 1945.

Myter og spekulasjoner

[rediger | rediger kilde]

Det er oppstått en rekke tildels eventyrlige legender og spekulasjoner rundt Thuleselskapet. Mange av dem stammer fra Jan Udo Holey, omstridt, tysk forfatter født i 1967, som under psevdonymet Jan van Helsing har spredt en rekke sammensvergelsesteorier. Slik hevdes det for eksempel at Thuleselskapet hadde en sterk okkult eller til og med satanistisk innretning. Men bortsett fra en viss mystikk knyttet til de nordiske runer, uttrykt i Guido von Lists ideer om «armanen-runer», finnes det ingen saklige grunner til å holde fast ved denne påstanden. Det finnes også påstander om at det var en hemmelig indre orden, «Thuleordenen», innen Thuleselskapet. Det hevdes også uten historisk belegg eller sannsynlighet at Hitler selv på et eller annet tidspunkt hadde tilhørt Thuleselskapet. Dette synes også lite plausibelt, ettersom Hitler flere ganger kom med nedsettende bemerkninger om Alfred Rosenbergs utsvevende teorier.

Det lar seg derimot påvise en forbindelse mellom den tyske spiritismen, som Thuleselskapet indirekte var et barn av, fra Thule-mystikken via Shambhala og videre til Saint-Yves d'Alveydre (1842–1909), det vil si direkte til fransk okkultisme. Dessuten er det klart belagt at Heinrich Himmler, SS' øverste leder, hadde møter med den britisk-franske okkultisten Gaston de Mengel i 1937.

Jan van Helsing formodet dessuten at Thuleselskapet var den offentlige del av Vrilselskapet.

Fremveksten av NSDAP kan ha bidratt til at Thuleselskapet ble overflødig og døde hen, men den formelle avslutning kan senest settes til 1937. Da kom et dekret fra myndighetene som forbød alle losjer og losjelignende organisasjoner. Både Thuleselskapet og Germanerordenen passet til den beskrivelsen.

  • Bevor Hitler kam. Urkundliches aus der Frühzeit der nationalsozialistischen Bewegung von Rudolf von Sebottendorf, 1. opplag, 267 sider, Deukula-Verlag, München 1933[3]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Detlev Rose: Die Thule-Gesellschaft. Legende – Mythos – Wirklichkeit, Grabert Verlag Tübingen 2000, 272 s., ISBN 3-87847-139-4
  • Michael Hesemann: Hitlers Religion – Die fatale Heilslehre des Nationalsozialismus, 6. kapittel: Trommler für Thule, S. 146ff., Pattloch Verlag München 2004, ISBN 3-629-01678-2
  • Friedrich Paul Heller, Anton Maegerle: Die Sprache des Hasses – Rechtsextremismus und völkische Esoterik, s. 71–113, Stuttgart, 2001, ISBN 3-89657-091-9
  • Nicholas Goodrick-Clarke: Die okkulten Wurzeln des Nationalsozialismus, Graz, 2. Aufl. 2000, ISBN 3-7020-0795-4
  • Reinhard Opitz: Faschismus und Neofaschismus, Bonn 1996. ISBN 3-7609-1135-8
  • Hermann Gilbhard: Die Thule-Gesellschaft. Vom okkulten Mummenschanz zum Hakenkreuz. Kiessling Verlag München 1994. ISBN 3-930423-00-6
  • Joachim Fest: Hitler. Eine Biographie. Ullstein Verlag Berlin 1973. 2. bok, 1. kapittel: Teil der Deutschen Zukunft – Thule-Gesellschaft und Deutsche Arbeiterpartei.
  • Hellmuth Auerbach: Del II: Lexikon: Thule-Gesellschaft, S. 1. Digitale Bibliothek Band 25: Enzyklopädie des Nationalsozialismus, Verlag Klett-Cotta
  • Ian Kershaw: Hitler 18891936, Stuttgart (DVA) 1998, 5. kapittel: Der Bierkelleragitator, s. 173ff.
  • Franz Wegener: Heinrich Himmler. Deutscher Spiritismus, französischer Okkultismus und der Reichsführer SS, Gladbeck, 2004. ISBN 3-931300-15-3
  • Reginald Phelps: Before Hitler came: Thule Society and Germanen Orden, i Journal of Modern History XXV, 245-261, 1963
  • Gerald Suster: Hitler: Black Magician, Skoob Books, 1996, ISBN 1-871438-82-9

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]