Thomas von Westen
| Thomas von Westen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. sep. 1682[1] Trondheim | ||
| Død | 9. apr. 1727[2][1] (44 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Prest, misjonær | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Thomas von Westen (født 13. september 1682 i Trondhjem, død 9. april 1727 i Trondhjem) var en norsk prest og misjonær blant samene.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Thomas var sønn av apotekeren ved Løveapoteket, Arnoldus von Westen (1643–1698) og Inger Marie Thomasdatter Mejer (død 1715).[3] von Westen vokste opp i Trondhjem og fikk sin grunnutdanning ved byens latinskole.
I 1697, bare femten år gammel, begynte von Westen på presteutdanning i København. Han tok examen artium i 1697 og avla baccalaureus-graden der 1698. Under oppholdet i Danmark var han også privatlærer for brødrene Lorentz og Thomas Angell, som begge senere kom til å markere seg i huslærerens hjemby i Norge. Han skal også ha tjent på Det Kongelige Bibliotek, hvor han blant annet beskjeftiget seg med oldislandske håndskrifter.[4]
Prestetjeneste
[rediger | rediger kilde]Etter fullført utdanning startet han sitt prestevirke på Helgeland. Der var han i fire år huslærer hos sorenskriver Jacob Dass. Deretter drog han tilbake til København for å studere orientalske språk, trolig med sikte på en universitetskarriere. Etter studietida var han noen år på Helgeland, der han for første gang stiftet bekjentskap med samebefolkninga i nord. Dette var et møte som skulle prege resten av livet hans. I 1706 ble han tilbudt et professorat ved universitetet i Moskva, men fikk ikke forlate det dansk-norske riket på grunn av stor gjeld. Hans gjeld ble slettet da han, 27 år gammel, giftet seg med den 53 år gamle enken Anna Pedersdatter. Etter at han var blitt utnevnt til sogneprest i Veøy i Romsdal 1709, giftet de seg og reiste nordover.
Fra 1709 var han sogneprest i Veøy i Romsdal, der han ledet prestelauget «Syvstjernen», som utarbeidet en strategi for omvendelse av samene. Dette var en gruppering av pietistisk slag. Kong Frederik IV av Danmark tilhørte samme bevegelse og besluttet seg for å innlede en misjonsvirksomhet blant samene i Nord Norge, for hvilken Thomas von Westen ble bestyrer i 1716.
Von Westen gjorde tre missionsreiser opp til Finnmark, der han lot bygge flere kapeller og skolehus og ansatte lærere for samene.[5]
År 1717 vedtok Misjonskollegiet i København en instruks for et seminarium i Trondhjem, Seminarium Scholasticum, for utdannelse av samisktalende prester og lærere. [6] Dette seminaret ble ledet av Thomas von Westen. Dette kom til å tjene som forbilde for sameskoler og kateketundervisning også i Sverige.[7] Thomas von Westen opprettet også et privat seminarium i Trondhjem, Seminarium Domesticum. Det skulle kvalifisere for arbeid som assistent til en kateket eller assistent til en skolemester, en såkalt underskolemester.[8]
I november 1722 var Thomas von Westen i Rana på sin tredje og siste misjonsreise. Han inngikk da en avtale med samene i området om at de sammen med den finske misjonær Arvid Bistock skulle bygge et kapell ved Vilasundet i den øverste del av Umeälven. Vila kapell sto ferdig senest 1725 og havnet etter riksgrensens fastleggelse i 1751 på den svenske side.[5]
Von Westen i norsk misjonshistorie
[rediger | rediger kilde]I norsk misjonshistorie representerer von Westen den fløy som har vært positiv til bruk av samisk språk i forkynnelsen. Det at han døde var såles et tilbakeslag for bruk av samisk, og det innledet en 25 års lang fornorskningstid, før Seminarium Lapponicum ble stiftet i 1752.
Von Westen i samisk religionshistorie
[rediger | rediger kilde]Den første generasjonen av misjonsprester har en svært viktig rolle i samisk religionshistorie, i og med at deres notater er de eneste som møter den samiske religionen fra tiden før han hadde kommet under massiv kristen påvirkning. I sitt kristningsarbeide skrev von Westen ned detaljerte «skriftemål» fra kristnede samer, skriftemål som særlig omhandlet den førkristne religion hos dem. Notatene gikk tapt i Brannen i København i 1793, sammen med den samiske trommesamlingen hans. Thomas von Westens 'Relation anlangende Finlappernes Afguderier, som ved Th. von Westen ere udforskede' som også inneholde tegning av symbolene på en runebomme med forklaring av symbolene, er oppbevart ved Det Kongelige Bibliotek, København.[9] Denne beretningen utgjør en av kildene til misjonshistorien skrevet av Hans Skanke, von Westens elev.
Senere samisk religionshistorisk forsking har vært avhengig av von Westens framstilling.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Thomas_von_Westen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, Ökumenisches Heiligenlexikon ID T/Thomas_von_Westen.html[Hentet fra Wikidata]
- ^ Skjelmo, Randi Hege; Willumsen, Liv Helene (2017). Thomas von Westens liv og virke. Oslo: Vidarforlaget. s. 9. ISBN 978-82-7990-388-8.
- ^ Fabritius, Albert (1943). Det Kongelige Biblioteks embedsmænd og funktionærer 1653-1943 (PDF). København: Ejnar Munksgaard. s. 117.
- ^ a b Hemnes og Mo prestegjeld til 1850 (på nor). Mo: Mo sparebank. 1965. s. 119–121.
- ^ Norrländsk uppslagsbok, uppslagsord von Westen, Thomas.
- ^ Petrus Læstadius Journaler: kommentarer och ordförklaringar samt person- och ortsregister. Kungl. Skytteanska Samfundet. 1977. s. 10–11.
- ^ Skjelmo, Randi Hege. «utdanning av lærere for det nordlige Norge: de tidlige institisjoner i Trondheim 1717-1732». Sjuttonhundratal (2013): 39–62.
- ^ Skjelmo, Randi Hege (2017). «7». Thomas von Westens liv og virke. Oslo: Vidarforlaget. s. 206, 207, 208, 209, 233. ISBN 978-82-7990-388-8.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Randi Hege Skjelmo: Utdanning av lærere for det nordlige Norge: de tidlige institusjoner i Trondheim 1717–1732. «Sjuttonhundratal» (2013): 39-62.
- Randi Hege Skjelmo og Liv Helene Willumsen: Thomas von Westens liv og virke. Vidarforlaget, Oslo 2017.
- Ivar Sæter: Thomas von Westen. Finnefolkets sande ven, læreren og videnskapsmanden, 1926.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]| Historie |  | |
|---|---|---|
| Historiske temaer | ||
| Samfunn | ||
| Samisk kultur | ||
| Politikk | ||
| Delgrupper | ||