The Swan

The Swan var et historisk engelsk teaterbygg i Southwark i London, som ble bygget i årene mellom 1863 og 1596, i løpet av den første halvpart av William Shakespeares karriere. Det var det fjerde av rekke større offentlige teaterhus i London, etter James Burbages The Theatre (1576) og The Curtain (1577), og Philip Henslowes The Rose (1587–1588).

The Swan var lokalisert på vestsiden av Bankside-distriktet i Southwark, på andre siden av elven Thames fra City of London. Det lå på det nordøstlige hjørnet av eiendommen Paris Garden som Francis Langley hadde kjøpt i mai 1589, øst for herskapshuset, og med rundt 140 meter sør for Paris Gardens trapper ved elvebredden. Langley fikk teateret bygd ganske sikkert i årene 1595-1596.

Da det var nytt var The Swan (= Svanen) utseendemessig det mest imponerende av eksisterende teatre i London. Johannes De Witt, en hollender som besøkte London en gang i 1596 ga en beskrivelse av The Swan i hans bok Observationes Londiniensis. Oversatt fra latin identifiserte hans beskrivelse teaterhuset som «det fineste og største av Londons teatre», med en kapasitet på 3000 publikumere. Det ble bygget i flintstein, og den dens støttesøyler i tre var så dyktig malt at «de ville lure selv den mest skarpsindig tilskuer til å tro at var av marmor», noe som ga bygget en «romersk» framtoning. De Witt tegnet også en skisse av teaterbygget hvor originalen er gått tapt, men en kopi ved Arendt van Buchell er bevart og er det eneste tegningen av et elisabethansk teaterbygg som eksisterer. Om teaterselskapet Lord Chamberlain's Men spilte på The Swan sommeren 1596 er ikke sikkert var de da skuespillerne på tegningen. Da Henslowe bygget det nye Hope Theatre i 1613, fikk han snekkerne til å kopiere The Swan heller enn hans eget opprinnelige teater The Rose som da må ha synes gammeldags og utdatert i sammenligning.

I 1597 huset The Swan teaterselskapet Pembroke's Men som satte opp det beryktede skuespiller The Isle of Dogs (Bikkjene på øya) av Thomas Nashe og Ben Jonson hvor innholdet var fornærmelig eller opprørende av grunner som nå er ukjente. Jonson ble satt i fengsel sammen med skuespilleren Gabriel Spenser, og andre. Langley som allerede var i vanskeligheter med kongens råd over andre grunner må ha blitt utsatt for fare etter å tillate sitt teater å sette opp stykket på tross av en kongelig ordre om at alle forestillinger skulle opphøre og alle teatre revet. Denne ordren må ha vært rettet mot Langley alene, andre selskaper, som Lord Chamberlain's Men og Admiral's Men, blitt gitt tillatelse å kunne opptre på nytt i oktober.

På grunn av kongens råd og byens råd var interessert i å begrense antallet skuespillerselskaper i London og på grunn av det var overflod av takløse teatre i byen ble The Swan det eneste som periodisk huset drama. Sammen med The Isle of Dogs, det mest berømte stykket som hadde premiere på The Swan, var Thomas Middletons A Chaste Maid in Cheapside (En kysk pike i Billigby), framført av den nylig sammenslåtte selskapet av Lady Elizabeth's Men og Children of the Queen's Revels (troppen hadde blitt assosiert med The Blackfriars Theatre før 1608) i 1613. Teateret tilbød annen populær underholdning som konkurranser i storskrytning og bjørnekamp. Ved 1632 derimot var teateret blitt revet.

Litteratur

E. K. Chambers, The Elizabethan Stage, 4 Volumes, Oxford, Clarendon Press, 1923.
F. E. Halliday, A Shakespeare Companion 1564-1964, Baltimore, Penguin, 1964.