Speilets to ansikter
| Speilets to ansikter | |||
|---|---|---|---|
| orig. The Mirror Has Two Faces | |||
| Generell informasjon | |||
| Prod.land |  USA | ||
| Lengde | 126 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Barbra Streisand | ||
| Produsent | Barbra Streisand Arnon Milchan | ||
| Manusforfatter | Richard LaGravenese | ||
| Basert på | Le Miroir à deux faces av André Cayatte Gérard Oury | ||
| Musikk | Marvin Hamlisch | ||
| Sjeffotograf | Dante Spinotti Andrzej Bartkowiak | ||
| Klipp | Jeff Werner | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Barbra Streisand Jeff Bridges Pierce Brosnan George Segal Mimi Rogers Brenda Vaccaro Lauren Bacall Austin Pendleton | ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | 42 millioner dollar | ||
| Totalomsetning | 91 610 201 dollar | ||
| Prod.selskap | Phoenix Pictures Arnon Milchan Productions Barwood Films | ||
| Distributør | TriStar Pictures | ||
| Premiere |
| ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Speilets to ansikter (originaltittel The Mirror Has Two Faces) er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1996, produsert og regissert av Barbra Streisand. Manuset til Richard LaGravenese er delvis basert på den franske filmen Le Miroir à deux faces (1958), skrevet av André Cayatte og Gérard Oury. Filmen handler om professoren Rose Morgan som faller pladask for kollegaen Gregory. De gifter seg, men har ulike syn på ekteskapet.
Streisand har også hovedrollen i filmen, og spiller mot blant andre Jeff Bridges, Pierce Brosnan, George Segal, Mimi Rogers, Brenda Vaccaro og Lauren Bacall. Hun har også skrevet filmlåten «I Finally Found Someone» med Marvin Hamlisch, Robert John Lange og Bryan Adams, og spilte den inn med Adams. De ble alle nominert til Oscar for beste sang for arbeidet, men den gikk til «You Must Love Me» fra Evita.[1]
Streisand beskrev filmen som «en sjarmerende kjærlighetshistorie» med «seriøse overtoner om forfengelighet og skjønnhet, det ytre mot det indre».[2] Hun fikk blandet kritikk for arbeidet, og Los Angeles Times skrev at «Streisands manglende evne til å vise seg selv i et mindre smigrende lys undergraver den dramatiske strukturen i historien hun visstnok prøver å fortelle».[3] I tillegg til Oscar-nominasjonen for beste sang ble Bacall nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle, men den gikk til Juliette Binoche for Den engelske pasienten. Bacall vant imidlertid en Golden Globe og en Screen Actors Guild Award for rolleskildringen, og Streisand ble også nominert til en Golden Globe for rolletolkningen sin. Hamlisch ble nominert til en Golden Globe for lydsporet.
Handling
[rediger | rediger kilde]Rose Morgan, en middelaldrende engelsk litteratur-professor ved Columbia University, deler hjem med sin forfengelige mor, Hannah. Når hun deltar i bryllup til søsteren Claire, forteller hun sin beste venninne, Doris, at hun har nådd et punkt hvor hun vet at hun aldri kommer til å gifte seg. Men hun drømmer også om hvor fantastisk det kan føles å ha en partner som virkelig kjenner og forstår henne.
Gregory Larkin er en matematikk-professor i Columbia University. Han begynner et forhold med Rose, men uten fysisk intimitet utover en og annen klem. Tre måneder senere foreslår Gregory ekteskap. De gifter seg, og forholdet fortsetter å vokse og bli mer følelsesmessig intimt - med hint av fysisk tiltrekning. Imidlertid forteller Rose ham snart at hun ikke ønsker å fortsette i ekteskapet deres, og hun flytter tilbake til moren sin.
Medvirkende
[rediger | rediger kilde]- Barbra Streisand som Rose Morgan-Larkin
- Jeff Bridges som Gregory Larkin
- Lauren Bacall som Hannah Morgan
- George Segal som Henry Fine
- Mimi Rogers som Claire Morgan
- Pierce Brosnan som Alex
- Brenda Vaccaro som Doris
- Austin Pendleton som Barry
- Elle Macpherson som Candice
- Taina Elg som lærer
- Andrew Parks som Waiter
- Leslie Stefanson som Sara Myers
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «The 69th Academy Awards (1997) Nominees and Winners». Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS). Besøkt 10. juni 2016.
- ^ Spada 1995, s. 514.
- ^ Kenneth Turan (15. november 1996). «Reflection of One Star Is Clear in 'The Mirror Has Two Faces'». Los Angeles Times. Besøkt 27. mars 2016.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Spada, James (1995). Streisand: Her Life (på engelsk). New York: Crown Publishers. ISBN 0-517-59753-5.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Speilets to ansikter på Internet Movie Database
- (no) Speilets to ansikter hos Filmweb
- (no) Speilets to ansikter hos Filmfront
- (no) Speilets to ansikter på NRK TV
- (sv) Speilets to ansikter i Svensk Filmdatabas
- (da) Speilets to ansikter i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Speilets to ansikter på AllMovie
- (fr) Speilets to ansikter på Allociné
- (nl) Speilets to ansikter på MovieMeter
- (en) Speilets to ansikter på Turner Classic Movies
