Tell Leilan
Tell Leilan eller Tall Laylan på arabisk var omkring 1800 f.Kr. den assyriske kongen Shamshi-Adad Is hovedstad under navnet Shubat-Enlil. Byen lå i det som idag er det nordlige Syria, og på stedet har man dokumentert et palaas og kileskriftstekster. Tell Leilan ligger i elven Khaburs flodslette ved Jarrah-floden.
Byens tidlige historie
[rediger | rediger kilde]På stedet oppstod det omkring 5000 f.Kr. en liten jordbrukslandsby som vokste til en større by som ble kalt Shehna under Akkaderrikets tid ved midten av det tredje årtusen f.Kr. En klimaforverring som begynte omkring 2200 f.Kr. ble til en tørke som innebar sluttee for byens første storhetstid.
Byen Shubat-Enlil
[rediger | rediger kilde]Området ble erobret av den amorittiske konge Shamshi-Adad I av Assyria på 1700-tallet f.Kr. Kongen valge seg stedet til en ny hovedstad i sitt rike og endret navnet fra Šehna til Šubat-Enlil «guden Enlils høysete». Området lå i et rikt jordbruksområde som da hadde hentet seg inn etter klimaforverringen i slutten av det tredje årtusen f.Kr. I byen ble det oppført et kongelig palass og et tempel ovenpå den gamle ruinhøyden, akropolen. Nedenfor denne lå byens bostedskvarter. Hele byen var muromsluttet, og en rak steinlagt gate førte fra byporten opp til akropolen. byen dekket et område på 90 hektar og kan ha hatt en befolkning av opp til 20.000 innvånere. Shubat-Enlil blomstret frem til den babylonske konge Samsu-iluna inntok byen.
På stedet bosatte det seg senere hurritter og den var deretter en ubetydelig småby i Mitanniriket.
Arkeologiske oppdagelser
[rediger | rediger kilde]Ruinhaugen Tell Leilan er blitt utgravd av amerikanske arkeologer fra Yale-universitetet under ledelse av Harvey Weiss. Undersøkrlser av stedet ble innledet i 1979. Den mest betydningfulle oppdagelse er et arkiv med 1100 leirtavler beskrevne med kileskrift. Disse har vist hvordan byen ble administrert og kvilke kontakter man hadde med andre byer. En omfattende studie er også blitt foretatt av regionens klimaforandringer ut fra arkeologiske funn.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- The Climate of Man — II: The curse of Akkad. Elizabeth Kolbert. The New Yorker. May 2, 2005.
- Marc van de Mieroop: The Mesopotamian City. Oxford University Press 1999. ISBN 0-19-815286-8
- Peter M. M. G. Akkermans, Glenn M. Schwartz, The Archaeology of Syria: From Complex Hunter-Gatherers to Early Urban Societies (c.16,000-300 BC), Cambridge University Press, 2004, ISBN 0-521-79666-0
- Weiss, Harvey, Francesca deLillis, Dominique deMoulins, Jesper Eidem, Thomas Guilderson, Ulla Kasten, Torben Larsen, Lucia Mori, Lauren Ristvet, Elena Rova, and Wilma Wetterstrom, 2002, Revising the contours of history at Tell Leilan. Annales Archeologiques Arabes Syriennes, Cinquantenaire. Damascus.
- Weiss, Harvey, ed., 2012, Seven Generations Since the Fall of Akkad. Wiesbaden: Harrassowitz.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Tell Leilan project, på engelsk med omfattende litteraturfortegnelse