Hopp til innhold

Teletubbiene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Teletubbiene
orig. Teletubbies
Generell informasjon
SjangerBarneserie
Prod.landStorbritannia
Sesonger7
Episoder425
Lengde25 minutter (per episode)
SpråkEngelsk
Foran kamera
MedvirkendeDave Thompson (rollefigur: Tinky Winky)
Simon Shelton (rollefigur: Tinky Winky)
John Simmit (rollefigur: Dipsy)
Nikky Smedley (rollefigur: Laa-Laa)
Pui Fan Lee (rollefigur: Po)
Bak kamera
Skaper(e)Anne Wood, Andrew Davenport
Prod.selskapRagdoll Productions, WildBrain
Sending
Periode31. mar. 199711. nov. 2022
TV-kanalBBC Two (31. mars 1997; 16. oktober 2018)[1]
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Teletubbiene (orig: Teletubbies) er en britisk TV-serie for førskolebarn som gikk på BBC fra 1997 til 2001 og igjen fra 2015. Serien handler om figurene Tinky Winky, Dipsy, Laa-Laa, Po og støvsugeren Noo-noo som leker i Tubbieland med kaniner, blomster, en vindmølle, og rør (høyttalere) som stikker opp av bakken og snakker. «Hodepynten» til Teletubbiene skal forestille å være forskjellige typer av TV-antenner. Serien er produsert av Ragdoll Productions.

Serien er siden blitt sendt i 120 land og oversatt til 45 språk. Serien er produsert av Ragdoll Productions.

En typisk episode starter med et oversiktsbilde av Tubbieland, og babysolen står opp. Så kommer de fire tubbiene opp av et hull i bakken og teller etterhvert som de kommer opp. Når den siste tubbien er oppe og har sagt «fire!», løper de mot Tubbiehuset samtidig som en rørformet høyttaler kommer opp av bakken og meddeler at det er «tid for Teletubbiene». Så bestemmer Teletubbiene seg for hva de skal finne på, for eksempel at de hopper eller danser eller spiser Tubbiekake. Etter dette signaliserer en vindmølle at det er tid for film. Da løper alle fire opp til vindmølla og ser på magene sine (som har små TV-skjermer) hvem av dem som har dagens film. Filmen er som regel et besøk hos barn som leker, tegner eller hører en fortelling. Når denne filmbiten er over, finner Teletubbiene på flere ting. Etter denne sekvensen går solen ned og tubbiene løper for å gjemme seg. Da får de beskjed av en fortellerstemme at det er på tide å si «ha det». En og en tubbie sier: «Ha det!» og hopper ned i et hull i taket på huset deres. De fleste episodene følger dette mønsteret.

Teletubbiene er fire godslige figurer med barneaktige fjes, ensfargede kropper, antenner på hodet og skjermer på magene. Tinky Winky er lilla, Dipsy er grønn, Laa-Laa er gul og Po er rød.

Sola har en sentral del i historiene, som en slags kommentar til det som skjer ved at babyen i sola («spilt» av Jessica Smith) blir overrasket, skvetter, ler og så videre.

I tillegg til teletubbiene finnes det kaniner, snakkende blomster, vindmøller og periskopaktige høyttalere som stikker opp av bakken. Maskiner som støvsugeren Noo-noo er også del av miljøet.

Navn Farge Antenne Favoritt-ting
Tinky Winky Lilla Trekant Magisk veske
Dipsy Grønn Rett Hatt
Laa-Laa Gul Krøll Ball
Po Rød Rund Sparkesykkel
Noo-noo Blå Har ikke Støvsuger

Pedagogikk

[rediger | rediger kilde]

Skaperne har lagt vekt på pedagogikk og at barna skal oppdage nye ting i programmene etterhvert som de blir eldre. Serien ble utviklet med tanke på småbarn. Den kognitive psykologen Andrew Davenport hjalp til med utforming av rekvisitter og episoder som ville appellere til småbarn. Serien har blant annet lignende kroppsform, atferd og språk som dem. Serien har mye repetisjon og tydelige følelsesuttrykk.

Serien ble svært populær blant barn, men fikk også kritikk. Mange[hvem?] mente at det enkle barnespråket teletubbiene brukte ville gjøre at barna som så på, ville lære seg liknende dårlig språk. Det ble også hevdet, blant annet av den amerikanske TV-predikanten Jerry Falwell, at Tinky Winky var et skjult symbol på homofili fordi han bar «homofile symbol» – han var lilla og hadde en lilla trekant på hodet. BBC avviste påstanden, og Ken Viselman fra Itsy-Bitsy Entertainment, distributørene av TV-serien i USA, sa: «Han er ikke homofil. Han er ikke heterofil. Han er bare en figur i en barneserie.»[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (på en) BBC Genome, BBC Genome-ID dcd1d7b7c7ec4f91866ca3876d85e221, Wikidata Q18289539, https://genome.ch.bbc.co.uk/ 
  2. ^ Marwan Kraidy (2005). Hybridity, Or the Cultural Logic of Globalization. s. 106–107. ISBN 9781592131440. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]