Teias

Teias
«Die Gotenschlacht am Vesuv», maleri av Alexander Zick (1845-1907) som framstiller slaget ved Mons Lactarius hvor den bysantiske hær under Narses overvant de siste østgotiske styrkene under ledelse av kong Teias
Født		6. århundre
Død		30. okt. 552 Nuceria Alfaterna
Embete		Italias konge (552–552) Østgoternes konge (551–552)
Søsken		Aligern
Nasjonalitet		Østgoterriket Italia
Teias på Commons

Østgoternes kongedømme under Teoderik den store, rundt 500

Teias (død 552 eller 553), også kjent som Teja, Theia, Thila, Thela, Teia, var den siste østgotiske konge i Italia.

Han var tilsynelatende en militær offiser som tjenestegjorde under østgoterkongen Totila (også kjent som Baduila). Etter at Totila ble drept i slaget ved Taginae (også kjent som slaget ved Busta Gallorum) i juli 552, i sluttfasen av goterkrigen, ble Teias valgt til etterfølger som konge for østgoterne. Etter nederlaget flyktet de til Sør-Italia og samlet støtte fra de viktigste personene i Totilas hær - Scipuar, Gundulf (Indulf), Gibal og Ragnaris for å gjøre et siste framstøt mot den bysantinske general, evnukken Narses i slaget ved Mons Lactarius sør for dagens Napoli i oktober 552 eller tidlig i 553.

Østgoternes hær ble beseiret igjen og Teia ble drept, hans bror Aligern overga seg. Scipuar og Gibal ble trolig også drept. Gundulf og Ragnaris rømte fra slagstedet, sistnevnte ble dødelig såret etter et angrep fra en av Narses’ menn.

Med dette nederlaget endte den organiserte østgotiske motstand i Italia, og riket ble underlagt Østromerriket under keiser Justinian I.

Litteratur

• Alexander Bugge, Illustreret verdenshistorie, 1924, bd III, s 98
• Carl Grimberg, Menneskenes liv og historie, 1959, bd 7, s 89

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.