Tarimbekkenet

Tarimbekkenet ligger i den kinesiske autonome regionen Xinjiang, helt vest i Kina, like nord for Tibetplatået.

Geografi

Tarimbekkenet er et av de største endorheiske bekken i verden. De sentrale deler er en tørr slette bestående av avleiringer og innsjøsedimenter og er omgitt av de massive fjellkjedene Tien Shan, Kunlun og Pamir. Det er den tørreste regionen i hele Eurasia. En stor del av området domineres av sandørkenen Taklamakan på 270.000 km². I tillegg er det flere mindre sandmassiver på fra 780 til 4.400 km². Sanddyner er det dominerende landskapstrekk.

Nedbøren i Tarimbekkenet er ekstremt sparsom, og noen år er det ingen nedbør i det hele tatt. I Taklamakanørkenen og i Lop Nor-bekkenet er den gjennomsnittlige årsnedbøren på rundt 12 mm. Ved foten av fjellene og i flere andre områder i elvebekkenet når nedbøren opp i 50 til 100 mm årlig. I Tien Shan er det mye våtere, med årsnedbør som ofte overstiger 500 mm. Maksimumstemperaturene i Tarimbekkenet ligger rundt 40 °C.

Tarimbekkenet har sitt laveste punkt ved Lop Nor, en saltrik myrlendt depresjon i østre del av området. Tarim, den største elva i bekkenet, hadde tidligere utløp i Lop Nor, men grunnet bortledning av vann til irrigasjon ender den nå 150 km lenger vest. Lop Nor var tidligere også Kinas sted for atomprøvesprengninger.

Området antas å ha store reserver av olje og naturgass, og det er allerede utvinningsprosjekter i gang i de sentrale deler av Taklamakan.

Befolkning

Tarimbekkenet har en spredt befolkning av uighurer og andre sentralasiatiske folk som kasaker, kirgisere og tadsjiker. Det bor også en stor andel han-kinesere i området, mange av dem innvandret i senere tid fra andre deler av Kina.

Historie

I tidligere tider ble de nå utdødde tokariske språk talt i Tarimbekkenet. Dette var de østligste av de indoeuropeiske språk.

Det kinesiske navnet "Yuezhi" (eller Yüeh-Chih) betegnet et sentralasiatisk folk som holdt til i det nåværende Gansu. Da de ble beseiret av xiongnufolket dro de vestover mot Tarimbekkenet og deretter sørover hvor de opprettet Kushanriket i det nordlige India.

Kineserne, under ledelse av general Ban Chao (32-102 e.Kr.), maktet å fravriste xiongnufolket kontrollen over Tarimbekkenet ved slutten av det første århundre e.Kr.

De mektige kushanerne ekspanderte tilbake til Tarimbekkenet under de 1. og 2. århundrer. De etablerte et kongedømme i Kashgar og kappedes med nomader og kinesere om å dominere området. De innførte Brahmiskrift, det indiske prakritspråket for administrasjon, og den buddhistiske religion. De spilte en viktig rolle da buddhismen ble innført til Øst-Asia langs Silkeveien.

Litteratur

Baumer, Christoph. 2000. Southern Silk Road: In the Footsteps of Sir Aurel Stein and Sven Hedin. White Orchid Books. Bangkok.
Hill, John E. 2003. "Annotated Translation of the Chapter on the Western Regions according to the Hou Hanshu." 2nd Draft Edition. [1]
Hill, John E. 2004. The Peoples of the West from the Weilue 魏略 by Yu Huan 魚豢: A Third Century Chinese Account Composed between 239 and 265 CE. Draft annotated English translation. [2]
Mallory, J.P. and Mair, Victor H. 2000. The Tarim Mummies: Ancient China and the Mystery of the Earliest Peoples from the West. Thames & Hudson. London. ISBN 0-500-05101-1
Stein, Aurel M. 1907. Ancient Khotan: Detailed report of archaeological explorations in Chinese Turkestan, 2 vols. Clarendon Press. Oxford. [3]
Stein, Aurel M. 1921. Serindia: Detailed report of explorations in Central Asia and westernmost China, 5 vols. London & Oxford. Clarendon Press. Reprint: Delhi. Motilal Banarsidass. 1980. [4]
Stein Aurel M. 1928. Innermost Asia: Detailed report of explorations in Central Asia, Kan-su and Eastern Iran, 5 vols. Clarendon Press. Reprint: New Delhi. Cosmo Publications. 1981.