Tünel
Tünel er en kort undergrunnsbane i Istanbul i Tyrkia, innviet 17. januar 1875. Den er fortsatt i drift. Banen er bygget som kabelbane og tjener som forbindelse mellom bydelene Karaköy og Beyoğlu, begge i byens europeiske del. Dette gjør den til Europas eldste kabelbane og verdens tredje eldste undergrunnsbane.
Banen er bare 573 m lang med en høydeforskjell på 61,55 m, og en tur fra den ene enden til den andre tar 1½ minutt.
Historie
[rediger | rediger kilde]I annen halvdel av 1800-tallet var bydelene Pera (del av det moderne Beyoğlu) og Galata (nå Karaköy) Konstantinopels og dermed Det osmanske rikes finansielle og kommersielle hjerte. Mange osmanske og utenlandske selskaper, som banker og forsikringsselskaper, etablerte seg i de to nabolagene. Her var det en bratt høyde, og på toppen var Pera med ambassader, hoteller (som det berømte Pera Palace) og handelsmarkeder, nede i Galata var børsen, banker og havneanlegg. Skulle man mellom dem var det tildels et slit, for gradienten var stedvis opp i 24%.Hovedgaten mellom de to områdene, Yüksek Kaldırım-avenyen, ble trafikkert av mer eller mindre 40.000 personer opp og ned høyden hver dag.[1]
I 1867 kom den franske ingeniør Eugène-Henri Gavand til Konstantinopel som turist.[1] Han ble forbløffet over den store folkestrømmen opp og ned Yüksek Kaldırım-avenuyen. Gavand forestilte seg at det ville være gunstig å anlegge en kabelbane her. Gavand dro så tilbake til Frankrike for å arbeide med planene. Han kom tilbake til Konstantinopel i februar 1868 for å presentere sitt prosjekt til Høyporten. Toglinjen skulle løpe fra starten av Yüksek Kaldırım-avenyen i Pera til Yenicami-gaten og nær ved Galatabroen i Galata. Den 10. juni 1869 gav sultan Abdülaziz Gavand konsesjon til å bygge jernbanen. Gavand arbeidet med aksjonærer i Frankrike for å etablere et selskap for formålet, men den prøysisiske invasjon av Frankrike gjorde selskapsstiftelsen umulig.
Den lille trekningen kunne nesten også betraktes som et lokal fortsettelsesprosjekt for trafikken med Orientekspressen - endestasjonen i Sirkeci var på den andre siden av Det gyldne hord, altså over Galatabroen, og mange av de togreisende ville over og opp til Istabuls «europeerbydel».
Under krigen dro Gavand til Storbritannia for å etablere selskapet der. Han opprettet Metropolitan Railway of Constantinople den 1. september 1871. Byggingen begynte 30. juli 1871 ble vesentlig forsinket av konflikter med grunneiere.[1] Tunnelen var ikke ferdig før i desember 1874 [2] og ble til slutt åpnet den 17. januar 1875.[2]
Metropolitan Railway company fikk i 1904 en fornyelse med en 75-års konsesjon. Men Tünel ble nasjonalisert i 1923 da den tyrkiske repiblikk ble proklamert.[1] I 1939 ble selskapet absorbert i en nye transportorganisasjon IETT (İstanbul Elektrik Tramvay ve Tünel).[2] Den ble modernisert og elektrifisert i 1971.[3] Den har i dag (2016) ikke lenger den vitale betydning for persontransporten i Istanbuls indre byer, men er en integrert del av lokaltrafikken.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Tünel beståe av en teglsteinsinnbygget ettløps tunnel som er 554,8 meter (1 820 ft) lang, 6,7 meter (22 ft) bred og 4,9 meter (16 ft) høy. Den har to stasjoner; en i hver ende. Den lavere heter Karaköy, og den øvre Tünel Meydanı. Den øvre stasjonen er 61,55 meter (201,9 ft) høyere enn den nedre. Stigningen varierer, mellom 2 prosent og 15 prosent. Den ble opprinnelig bygget med to parallelle spor,[1] men har senere blitt ettspors med en kort dupleksseksjon midtveis slik at togene opp og ned kan passere hverandre der.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e The remaking of Istanbul: portrait of an Ottoman city in the nineteenth century, s. 96-98. Çelik, Zeynep. University of California Press, 1993. ISBN 978-0-520-08239-7
- ^ a b c «Tunnel». IETT. Arkivert fra originalen 24. juli 2018. Besøkt 25. april 2014.
- ^ «The first funicular – The Tünel». Funimag (26). 27. september 2005. Besøkt 19. juli 2009.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (tr) Offisielt nettsted
- (en) Tünel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Tünel hos funimag.com
