Synsfelt

Synssansen er bygget opp med at hvert øye har et monokulært synsfelt som strekker seg ca. 90 grader ut til siden, ca. 60 grader inn mot nesen (begrenses av nesen), ca. 60 grader oppover og ca. 70 grader nedover. Dersom begge øynene fikserer på samme punkt vil de to synsfeltene overlappe hverandre, og skape et binokulært synsfelt med en utbredelse på ca. 120 grader. Det er i dette binokulære synsfeltet vi har mulighet for samsyn/dybdesyn.

Et normalt, monokulært synsfelt karakteriseres ved at visus er svært god i det sentrale synsfeltet (makula), for så å avta utover mot periferien. I motsetning til makula som kan oppfatte små detaljer innenfor et avgrenset område, er det perifere synsfeltet spesielt egnet til å oppfatte bevegelser, gjenstander og former. Det perifere synsfeltet har derfor stor betydning for vår orienteringsevne og evnen til å være mobile.

Skader og sykdommer

Skader og sykdommer i synsapparatet kan medføre at hele eller deler av synsfeltet faller bort. Synsfeltdefekter beskrives som regel ut fra hvor stor del av synsfeltet som er defekt, om det er en innskrenkning eller et skotom, om de er bevisste eller ubevisste og om de er absolutte eller relative.
• innskrenkning/skotom beskriver hvorvidt det dreier seg om at synsfeltets yttergrenser snevres inn (innskrenkning) eller om det dreier seg om avgrensede, defekte områder (skotomer) omgitt av fungerende synsfelt.
• bevisste/ubevisste synsfeltdefekter beskriver hvorvidt personen er klar over at deler av synsfeltet er defekt eller ikke. Mange øyelidelser, for eksempel grønn stær (glaukom) kan medføre ubevisste synsfeltdefekter, dvs. synsfeltdefekter som ikke er «synlig» for den som er rammet. En bevisst synsfeltdefekt, for eksempel etter en blødning i glasslegemet inne i øyet, vil være «synlig» for den som er rammet.
• absolutte/relative synsfeltdefekter beskriver hvorvidt det defekte området er i stand til å reagere på lys eller ikke. Ved en absolutt synsfeltdefekt vil det defekte området ikke reagere på lys i det hele tatt. Ved en relativ defekt vil det defekte området reagere på lys dersom stimuli er sterkt nok.

Måle synsfeltet

Det er flere måter å måle synsfeltet på. En total kartlegging av synsfeltet er tidkrevende og komplisert og gjøres som regel kun når det er sterke indikasjoner til stede. De testene som vanligvis gjennomføres er enkle og raske å gjennomføre og vil som regel være tilstrekkelig til å kartlegge synsfeltets yttergrenser samt funksjonen i det sentrale synsfeltet (makula og omliggende synsfelt).