Sykkelbarhet

Adskilt sykkelfelt i Valencia.

Kart over sykkelskuldre i Valencia (i blått).

Byen Valencia har kraftig forbedret sin sykkelvennlighet ved å utvide og koble sammen sykkelveier med hverandre gjennom adskilte sykkelfelt. På bare noen få år har den klart å øke både antall brukere generelt^[1] og antallet kvinnelige syklister spesielt.^[2]^[3]

Sykkelbarhet^[4]^[5] er hvor egnet eller lett det er å sykle på et sted.^[6] Bedre sykkelbarhet i byer knyttes til bedre helse, mindre luft- og støyforurensning, forbedret trafikkflyt eller økt produktivitet.^[7]^[8]^[9]

Viktige faktorer

Faktorer som påvirker syklbarheten er:^[10]^[11]^[12]^[13]^[14]^[15]

Sikkerhet

Sikkerheten til sykkelveger er et krav for høy syklbarhet:

De sikreste veiene er de som er adskilt fra motorisert trafikk (rene sykkelveger), etterfulgt av delte gang- og sykkelveger og til slutt kjørebaner som deles med andre kjøretøy
Bredden på sykkelstier må være bred nok til at to syklister kan passere hverandre trygt
Sikten rundt kurver må være god slik at det er mulig å forutse bremsing og annen trafikk i kryss; unngå kurver i rette vinkler
Kryss må være godt merket for både syklister og motorisert trafikk
Rutene må være fri for hindringer, for eksempel lyktestolper^[16] eller benker, og det bør ikke være nødvendig å bære sykkelen i trapper (isåfall bør sykkelramper brukes)
Underlaget må være jevnt, med nedsenket fortauskant for å lett komme av og på som er behagelige å sykle over, laget av materialer som ikke gir for mye rullemotstand, men som også drenerer og ikke er glatte når det regner.

Sammenheng

Et sammenhengende sykkelnettverk innebærer:

Sykkelvegene må dekke hele byen slik at sykkelen kan brukes til så mange destinasjoner som mulig. Ideelt sett bør man finne en sykkelsti innen 250 meter fra et hvilket som helst punkt i byen.
Sykkelvegene må være koblet til hverandre kontinuerlig
Det må være fasiliteter for sikker sykkelparkering både ved rutens start og destinasjon
Utformingen av sykkelveger må være ensartet slik at alle innbyggere enkelt kan forstå den tiltenkte bruken og unngå konflikter
Rutene må være riktig skiltet, inkludert destinasjonene som nås med hver av rutene

Direktehet

Sykler drives av mennesker ved hjelp av fysisk innsats, og derfor bør sykkelnettverk gjøre det mulig å komme seg rundt uten stor innsats:

Rutene mellom start og destinasjon bør foregå på en mest mulig lineær måte, uten behov for store avvik
Sykkelstiene skal gå gjennom hovedgatene siden det vanligvis er de som har de fleste butikkene og tjenestene
Man bør unngå eller minimere stigning
Antall stopp i lyskryss eller kryss bør reduseres ettersom det krever stor fysisk innsats å komme i gang igjen (se Sykling på rødt lys)

Indikatorer på sykkelbarhet

En av de beste indikatorene på graden av sykkelbarhet er at det er en balansert andel av alder og kjønn blant de som daglig bruker sykkelen. Ved lav grad av sykkelbarhet vil ofte kvinner, barn og eldre unngå å sykle ettersom disse ofte har større oppfatning av usikkerhet. I en by med lav sykkelbarhet vil da disse typisk ikke betrakte sykkelen som et vanlig transportmiddel. På den andre siden vil en sammensetning av sykkelbrukere som ligner på demografien indikere svært god sykkellbarhet.^[17]^[18]

Se også

Aktiv transport, umotorisert transport drevet av menneskelig fysisk aktivitet
Gangbarhet, når steder er fremkommelig, tilgjengelig og velkommende for fotgjengere
Intermodal transport, bruk av to eller flere typer transport for å gjennomføre en reise
Komplett gate, transportpolitikk om at gater skal være trygge for alle brukere og transportformer
Menneskelig skala, konsept som tar utgangspunkt i mennesker som det primære målet for utvikling
Nyttesykling, all sykling for transportformål
Permeabilitet (byplanlegging), i hvilken grad bydesign begrenser bevegelsesmuligheter i flere retninger
Siste kilometer, siste del av transport av mennesker og gods, preget av større kompleksitet
Sykkelinfrastruktur
Sykkelovergang
Sykkelvennlig
Trafikksikkerhet
Urbant design, designe av tettsteder for spesifikke resultater
Urban vitalitet, når mennesker tiltrekkes til byrommet til varierte aktiviteter og tider

Referanser

^ «Los usuarios de los carriles bici crecen en Valencia un 214% en cinco años». El País. 19. september 2021.
^ Bono, Ferran (3. februar 2020). «Las mujeres usan más las bici en Valencia en cuanto aumenta la seguridad». El País.
^ «Se incrementa el uso de la bicicleta en València en las mujeres de entre 25 a 55 años». La Vanguardia. 8. april 2021.
^ Ida Larsen (2023). «Mobilitetskultur og sykkelbruk: infrastrukturens rolle for endring - Med verdens lengste sykkeltunnel som case, s.30» (PDF). «En annen utfordring for Bergen knytter seg til topografi som også påvirker folks oppfatning av sykkelbarhet. Så mye som oppga 25 % at for mye stigning var en viktig eller svært viktig grunn til at de ikke syklet oftere (Norconsult, 2019).»
^ Ida Benedikte Ulrikke Fidgett (2022). «TOD-standarden - en kvantitativ metode for knutepunktutvikling: Hvor egnet er metoden i Norge?, s.20» (PDF). «For god gangbarhet og sykkelbarhet kreves blant annet tilstedeværelse og kontinuitet av gang- og sykkelnett, tilrettelegging for mennesker med ulike fysiske utfordringer, god direkthet, forbindelse til kollektivtransport og ulike aktiviteter og tjenester, enkle og trygge krysninger, at nettverket oppleves som trygt og er trygt, gode miljømessige kvaliteter (med tanke på støy, luftforurensning, sol og regn) og at området er godt designet (Lo, 2009, Litman og Steele, 2021).» linjeskift-tegn i |sitat= på plass 470 (hjelp)
^ «Ensayo metodológico para evaluar la ciclabilidad de los carriles bici de la ciudad de Málaga. Caso del carril bici Universidad – Rectorado» (PDF). 2014.
^ «The Weight of Place: Built Environment Correlates of Obesity and Diabetes».
^ «Estrategia estatal por la bicicleta» (PDF).
^ «Ir al trabajo en bicicleta mejora la productividad».
^ Mollo, Ramiro Moler (mars 2011). «Manual de Diseño para el Tráfico de Bicicletas». CROW.
^ «Postura de ConBici ante las vías ciclistas». ConBici. November 2017.
^ «Manual de parámetros para definir una clasificación según el grado de ciclabilidad» (PDF). Ministerio de Agricultura, Pesca y Alimentación de España. mai 2020.
^ «Plan de ciclabilidad para Burgos 2020». Burgos Con Bici. 14. september 2020.
^ «Claves para la integración de la bici en la movilidad urbana». ConBici. 13. oktober 2020.
^ «Quality criteria for long-distance cycle routes. European Certification Standard» (PDF). European Cyclists' Federation. desember 2021.
^ «Finn én feil med dette bildet». www.bt.no. 29. juni 2023. Besøkt 8. juni 2024.
^ «Estrategia estatal por la bicicleta» (PDF).
^ «2ª Fase del Plan de Ciclabilidad. 2017-2022. Pamplona-Iruña» (PDF). Ayuntamiento de Pamplona. Arkivert fra originalen (PDF) 25. februar 2023. Besøkt 8. juni 2024.

[1] «Los usuarios de los carriles bici crecen en Valencia un 214% en cinco años». El País. 19. september 2021.

[2] Bono, Ferran (3. februar 2020). «Las mujeres usan más las bici en Valencia en cuanto aumenta la seguridad». El País.

[3] «Se incrementa el uso de la bicicleta en València en las mujeres de entre 25 a 55 años». La Vanguardia. 8. april 2021.

[4] Ida Larsen (2023). «Mobilitetskultur og sykkelbruk: infrastrukturens rolle for endring - Med verdens lengste sykkeltunnel som case, s.30» (PDF). «En annen utfordring for Bergen knytter seg til topografi som også påvirker folks oppfatning av sykkelbarhet. Så mye som oppga 25 % at for mye stigning var en viktig eller svært viktig grunn til at de ikke syklet oftere (Norconsult, 2019).»

[5] Ida Benedikte Ulrikke Fidgett (2022). «TOD-standarden - en kvantitativ metode for knutepunktutvikling: Hvor egnet er metoden i Norge?, s.20» (PDF). «For god gangbarhet og sykkelbarhet kreves blant annet tilstedeværelse og kontinuitet av gang- og sykkelnett, tilrettelegging for mennesker med ulike fysiske utfordringer, god direkthet, forbindelse til kollektivtransport og ulike aktiviteter og tjenester, enkle og trygge krysninger, at nettverket oppleves som trygt og er trygt, gode miljømessige kvaliteter (med tanke på støy, luftforurensning, sol og regn) og at området er godt designet (Lo, 2009, Litman og Steele, 2021).» linjeskift-tegn i |sitat= på plass 470 (hjelp)

[6] «Ensayo metodológico para evaluar la ciclabilidad de los carriles bici de la ciudad de Málaga. Caso del carril bici Universidad – Rectorado» (PDF). 2014.

[7] «The Weight of Place: Built Environment Correlates of Obesity and Diabetes».

[estrategia-8] «Estrategia estatal por la bicicleta» (PDF).

[9] «Ir al trabajo en bicicleta mejora la productividad».

[10] Mollo, Ramiro Moler (mars 2011). «Manual de Diseño para el Tráfico de Bicicletas». CROW.

[11] «Postura de ConBici ante las vías ciclistas». ConBici. November 2017.

[12] «Manual de parámetros para definir una clasificación según el grado de ciclabilidad» (PDF). Ministerio de Agricultura, Pesca y Alimentación de España. mai 2020.

[13] «Plan de ciclabilidad para Burgos 2020». Burgos Con Bici. 14. september 2020.

[14] «Claves para la integración de la bici en la movilidad urbana». ConBici. 13. oktober 2020.

[15] «Quality criteria for long-distance cycle routes. European Certification Standard» (PDF). European Cyclists' Federation. desember 2021.

[16] «Finn én feil med dette bildet». www.bt.no. 29. juni 2023. Besøkt 8. juni 2024.

[estrategia2-17] «Estrategia estatal por la bicicleta» (PDF).

[18] «2ª Fase del Plan de Ciclabilidad. 2017-2022. Pamplona-Iruña» (PDF). Ayuntamiento de Pamplona. Arkivert fra originalen (PDF) 25. februar 2023. Besøkt 8. juni 2024.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]