Sygnefest
Sygnefest er et sted som ligger mellom Dingja og Rutledal i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Stedet ligger ved Sognesjøen ved Sognefjordens begynnelse. Vest for Sygnefest stikker Vardeneset frem. Her ble det tent ild når det var krig.
Navnet
[rediger | rediger kilde]Navnet Sygnefest kommer av «sygnir» som betyr folk fra Sogn og «festr» som finnes i båtfeste. Navnet henviser til den første havnen i Sogn om en kommer fra Vest og den siste om en kommer fra øst. Sygnefest blir uttalt «sy'ggnefesta». I 1603 ble det skrevet Sognefeste, i 1611, 1667, 1723 Sognefest. Opprinnelsen til navnet er det gammelnorske Sygnefestr.[1]
Gårdsbruk
[rediger | rediger kilde]I Sygnefest har det vært to gårdsbruk: Sygnefest og Sygnefestberget.
I manntal for årene 1612–1642 er nevnt en Knut Sygnefest som skal ha bodd på gården Sygnefest.[2] De første brukerne var husmenn. De bodde i Sygnefest, men hvor er det ikke opplyst i kildene.[3]
De første som bodde på Sygnefestberget var husmenn. De fleste av disse husmennene var mannskap på jektene, eller så drev de fiske ved siden av det de fikk ut av de små jordlappene. Noen hadde ikke jord i det hele tatt, men var strandsittere.
Havn
[rediger | rediger kilde]Sygnefest var først og fremst brukt som en jektehavn. Båtene kom dit med de østlige vindene, men ble så liggende værfast da de ikke kunne seile videre innover fjorden. Ved langvarig østavind kunne det hope seg opp mange båter. Sjøveien var eneste veien inntil 1968. Da fikk Sygnefest veiforbindelse over Vatne og Brosvik til resten av Gulen.[4]
Omlastingshavn
[rediger | rediger kilde]Sygnefest ble brukt til omlastingshavn for Fylkesbaatane før 1918. Båttrafikken økte frem til annen verdenskrig i 1940. På det meste kunne det være 17 båtstopp i uken og de fleste av disse var omlasting. Hovedrutene til Nordfjord, Sunnfjord og Sogn gikk vanligvis fra Bergen om kveldene og kom inn til Bergen om morgenen. Rutene fra nord og sør møttes i løpet av natten i Sygnefest.[5]
Handel og gjestgiveri
[rediger | rediger kilde]
Det har vært drevet handel i Sygnefest siden omkring 1670. Fra tidlig på 1700-tallet har det også være gjestgiveri her. I 1739 var det ting i Sygnefest som tilrådde at det skulle åpnes gjestgiveri i Sygnefest. .[6] I 1778 ble det gitt kongeløyve til å drive gjestgiveri og handel med tobakk på Sygnefestberget..[7] På sørsiden av havnen ble det satt opp en forsvarlig brygge av stein og tømmer slik at båtene kunne feste tauene sine..[8] Gjestgiveriene solgte øl, brennevin, tobakksvarer og piper da det fantes lite reisende gjester og de som var sov ombord i båtene sine. En rekke lover gjorde det vanskelig for gjestgiveriene å overleve. I 1827, ble det forbudt å kaste ut de som drakk seg full..[9] I 1845 forbød Stortinget hjemmebrenning, og lensmennene reiste rundt og ødela mange tusen brennevinskjellere. Men det var rutebåtene som tok knekken på gjestgiveriene. Den første av dem «Prinds Carl» tok i 1848 til å gå i rute mellom Kristiansand og Trondheim. Den stoppet bare i Skjerjehamn og ingen andre steder i Gulen. Fylkesbaatene hadde ikke noen skikkelig kai å legge til, så passasjerer måtte bruke båt ut til rutebåtene, så det var bare de som skulle til stedene som gikk i land. I 1897 ble gjestgiveriet nedlagt for da hadde Fylkesbaatane jevn drift så det var ikke bruk for overnatting.[10] I Sygnefest ble derfor gjestgiveriet erstattet med en vanlig landhandel.
Annen virksomhet
[rediger | rediger kilde]I 1886 ble det opprettet poståpneri i Sygnefest. I 1890 ble det bygget kai slik at rutebåtene kunne legge til. Samme året brant hele handelsstedet ned. Et nytt toetasjes hus ble oppført, og det inneholdt både landhandel og gjestgiveri. I 1910 ble det åpnet en telefonstasjon i Sygnefest som ble brukt til Sygnefest kom inn under Eivindvik i 1967. I 1918 ble Sygnefest skule bygget på gården Lyngnes.[11] I 1929–30 ble det bygget ny ekspedisjonskai..[12] I 1961 brant huset ned og samme året ble det bygget et nytt hus med butikk og postkontor nær kaien som var nybygget i 1952. Vann ble lagt inn i 1930, men en fikk ikke elektrisk kraft før i 1957.[12] I 1986 ble huset kjøpt av forfatter Rolf Sagen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, side 112
- ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid side 125
- ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid side 129
- ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, side 113
- ^ Sognefest, Gunnar; «Sygnefest som trafikk-knutepunkt», Glimt frå Gulen,side 58
- ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid side 126
- ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid side 118
- ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid side 119
- ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid side 122
- ^ Nrks Fylkesleksikon: «Handels- og gjestgjevarstaden Sygnefest»
- ^ Fylkesarkivet Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ a b Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid side 124
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, Gulen Kommune 1996
- Sognefest, Gunnar; «Sygnefest som trafikk-knutepunkt» i Glimt frå Gulen, Kultursogeskrift 1998, side 58-62
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sygnefest – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Nrks Fylkesleksikon: «Handels- og gjestgjevarstaden Sygnefest»
- Nrks Fylkesleksikon: «Ferdsla på fjorden og i kystleia ved Gulen»
