Hopp til innhold

Sverdrupøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sverdrupøya
Geografi
PlasseringKarahavet
Areal 70 kvadratkilometer
Lengde 15 kilometer
Bredde 10 kilometer
Administrasjon
LandRussland
Posisjon
Kart
Sverdrupøya
74°35′00″N 79°27′00″Ø

Sverdrupøya (russisk Остров Свердрупа; Ostrov Sverdrupa) er en isolert øy i de sørlige områdene av Karahavet i Russland. Øya er dekket av tundravegetasjon. Øya ligger 120 km nord for Dikson på kysten av Sibir. Det nærmeste landområdet er Arktitsjeskij Institut-øyene, som ligger 90 km lenger nordøst.

Sverdrupøya er 15 km lang og opp mot 10 km bred, og har et areal på 70 km².[1] Den har en bred bukt som åpner seg mot vest. Høyeste punkt er 33 meter over havet. Øya er dekket med pakkis og noe polynija om vinteren, og det er også mye isfjell om sommeren.

Sverdrupøya hører til Krasnojarsk kraj og er en del av Det store arktiske statlige naturreservatet, det største naturreservatet i Russland og Europa.

Øya ble oppdaget 18. august 1893 av den norske Fram-ekspedisjon ledet av Fridtjof Nansen og oppkalt etter Otto Sverdrup, som var skipets kaptein og som var den første som hadde fått øye på den.[2] Første landstigning var i august 1933 under en sovjetisk ekspedisjon ledet av Jakov Jakovlevitsj Gakkel med isbryterne Aleksander Sibirjakov og Russanov.[1]

Sverdrupøya har sparsommelig med vegtasjon, ettersom den ligger i en polarørken. Det er blitt påvist 34 taxa av karplanter, 33 arter av moser og 27 arter av lav.[1]

Av pattedyrer er oblemen og sesongmessig fjellrev representert. På øya hekker myrsniper og forskjellige vade-, måse- og alkefugler.[3]

Øya må ikke forveksles med Sverdrupøyene, en øygruppe i Dronning Elizabeth-øyene, i Nunavut i Canada. Begge er derimot kalt opp etter den norske polfareren Otto Sverdrup.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c A. A. Andreev, P. E. Tarasov, F. A. Romanenko, L. D. Sulershitsky: Younger Dryas Pollen Records from Sverdrup Island (Kara Sea) (PDF; 373 kB). I: Quaternary International 41–42, 1997, s. 135–139
  2. ^ Fridtjof Nansen: Farthest North. Band 1, Harper & Bros., New York & London 1897, S. 154–157
  3. ^ P. S. Tomkovich: Breeding conditions for waders in Russian tundras in 1993 (PDF; 1,0 MB). I: International Wader Studies 10, s. 124–131

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]