Student
En student (maskulin og kjønnsnøytral form; studine som lite brukt femininum) er en person som studerer, det vil si får undervisning og tar utdanning, særlig ved en høyere læreanstalt. Begrepet skiller seg fra begrepet elev, som brukes om de som går på skole.
Studium er betegnelsen på det å studere, altså i sin videste forstand å granske noe eller mer spesifikt å utdanne seg ved et universitet, høyskole eller fagskole. Et studium må ikke forveksles med en studie.
I Norge
[rediger | rediger kilde]På norsk blir student tradisjonelt først og fremst brukt om personer som studerer ved universiteter og i moderne tid også høgskoler;[1][2] begrepet står i kontrast til begrepet elev, som først og fremst brukes om personer som får undervisning på lavere nivå, opp til videregående skole. Både student- og elevbegrepene kan defineres på ulike måter og noen ganger brukes løsere; f.eks. kan en kunstner som har fått opplæring eller blitt påvirket av en annen mer etablert kunstner betegnes som dennes student eller elev.
Frem til begynnelsen av 1900-tallet var student i Danmark-Norge og Norge utelukkende eller først og fremst betegnelsen på personer som studerte ved universitetet, dvs. Københavns Universitet og fra 1811 Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. Student ble tidligere også brukt som en generell betegnelse på personer som hadde tatt examen artium ved universitetet, uavhengig av om de fortsatte med universitetsstudier etter dette.[1] De som skulle bli student ble i begynnelsen kalt russ og senere hen ble russen studenter når de hadde avlagt studenteksamen.[3] I Danmark er fortsatt denne tradisjonelle språkbruken vanlig.
Tradisjonelt var latin – som frem til 1800-tallet var det dominerende vitenskapelige språket – blant de viktigste fagene man måtte kunne for å bli student. Frem til midten av 1800-tallet eksisterte det i Danmark og Norge en egen preliminæreksamen som gav mulighet til å studere uten eksamen i latin og gresk, men disse studentene fikk egne, lavere akademiske grader med mer begrensede karrieremuligheter, og slike studenter ble i samtiden betegnet som preliminarister heller enn studenter. Da det i 1875 ble innført realartium uten latin forsøkte konservative filologisk orienterte professorer fortsatt å forbeholde ordet student for dem med latinartium (gjerne kalt «latinere»); tradisjonelt hadde latinerne høyest status i skolesystemet og høyere utdannelse. Historikeren Ludvig Daae var kjent for å tiltale studentene som «studenter og realister» for å markere skillet mellom det han så på som egentlige studenter og dem som studerte ved universitetet med realfaglig bakgrunn.[4]
I moderne tid har begrepet student også blitt tatt i bruk om enkelte andre grupper som tidligere vanligvis ble betegnet som elever; i 2003 kom fagskoleloven og brukte student om studenter ved fagskoler[5]. I 2018 utvidet snl.no sin artikkel om studenter til også å omfatte fagskoler.[6].
Ifølge Statistisk sentralbyrå var det i Norge 1. oktober 2005 registrert 211 190 studenter ved landets universiteter og høgskoler. Av dette utgjorde kvinner 60 prosent. Vel halvparten av studentene studerer ved en av de 24 statlige høgskolene, vel en tredel ved ett av landets sju universiteter.
Økonomiske forhold
[rediger | rediger kilde]Økonomien til studenter har opplevd generelle endringer, inkludert innføring av de første offentlig-finansierte studielån rundt 1950. En generelt dårlig studentøkonomi står i kontrast til at «dagens studenter går ikke i lagerfrakk for å spare klærne» og «de vil nødig dele bad med åtte andre».[7]
Studentliv og studentkultur
[rediger | rediger kilde]I forbindelse med studier på et lærested er studenter ofte engasjert i ulike studentaktiviteter sammen med andre studenter utenom selve studeringa. Det kan være festing, studentkroer, studentrevyer, turer, idrettskonkurranser og andre form for arrangementer og studentkultur. De kan for eksempel være medlemmer i forskjellige slags sosiale, faglige, sportslige, politiske eller religiøse studentorganisasjoner og -foreninger.
Russefeiring var tidligere ikke bare feiring av bestått examen artium ved et gymnas, men også innledning på studentlivet og opptak til høyere utdanning.
«Evig student» (på latin studiosus perpetuus) er kallenavn for en person som aldri gjør seg ferdig med studiene sine.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «student substantiv i Det Norske Akademis ordbok». Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og Kunnskapsforlaget. Besøkt 29. september 2018.
- ^ «student m1 i Bokmålsordboka og Nynorskordboka». Universitetet i Bergen og Språkrådet. Besøkt 29. september 2018.
- ^ «russ substantiv i Det Norske Akademis ordbok». Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og Kunnskapsforlaget. Besøkt 29. september 2018.
- ^ Anker, B.Th. (1943). Morosame små-stubbar med ålvor iblandt, frå eldre og nyare tider. Lofthus: Ingv. Dales bokhandel.
- ^ «Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven)». Lovdata. Besøkt 29. september 2018. LOV-2003-06-20-56
- ^ «Endringslogg for artikkelen student, versjon 2 og 3». Store norske leksikon. 20.09.2018. Besøkt 29. september 2018.
- ^ Aftenposten, 20. april 2010, s.12