Stortingsvalget 1949
| 10. oktober 1949 | |||
|---|---|---|---|
| 150 mandater på valg, 76 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 82,05 % av 2,16 millioner stemmeberettigede | ||
 |
 |
||
| Forgrunnsfigur | Einar Gerhardsen | C.J. Hambro | Jakob A. Lothe |
| Parti | Ap | H | V |
| Stemmer | 45,7 %
|
15,9 %
|
12,4 %
|
| Mandater | 85
 9 |
23
 2 |
21
1 |
 |
 |
||
| Forgrunnsfigur | Nils Lavik | Einar Frogner | Emil Løvlien |
| Parti | KrF | Bondepartiet | NKP |
| Stemmer | 8,4 %
|
4,9 %
|
5,8 %
|
| Mandater | 9
1 |
12
2 |
0
11 |
| Parti | Borgerlige felleslister | Samfundspartiet | |
| Stemmer | 6,1 %
|
0,7 %
|
|
| Mandater | 9
|
0
|
|
| Sittende regjering | Gerhardsen II | ||
| Ny regjering | Gerhardsen II | ||
Stortingsvalget 1949 var det andre stortingsvalget i Norge etter andre verdenskrig, avholdt 10. oktober 1949. Valget var en stor seier for Arbeiderpartiet, og Einar Gerhardsens andre regjering fortsatte. Arbeiderpartiet fikk flertall alene i Stortinget.
Dette var det siste valget med den gamle valgordningen der valgkretsene var delt opp i landkretser og bykretser. Det var også det siste valget med forholdstallsvalg etter D'Hondts metode. Denne metoden favoriserte store parti sterkt, slik at Arbeiderpartiet fikk 56,7% av stortingsmandatene med 45,6% av stemmene, mens Norges Kommunistiske Parti satt igjen uten stortingsmandat selv om de fikk 5,9% av stemmene. Enda en endring ved dette valget var at det ikke lenger var anledning til å inngå listesamarbeid. I stedet ble det derfor i mange valgkretser satt opp felleslister mellom to eller flere borgerlige partier.
Samfundspartiet, som hadde vært representert på Stortinget før krigen, men ikke stilte til valg i 1945, stilte igjen til valg denne gangen. De fikk ikke stor oppslutning og stilte aldri til valg igjen.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Valgprogram
[rediger | rediger kilde]- Omslaget 1949. no: Høires landsstyre. 1949.
Resultater
[rediger | rediger kilde]| Parti | Stemmer[1] | Mandater | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Antall | Andel (%) | Endring fra 1945 (%) | Antall | Endring fra 1945 | |
| Arbeiderpartiet | 803 471 | 45,6 | 4,5 | 85 | 9 |
| Høyre | 279 790 | 16,0 | - 1,1 | 23 | - 2 |
| Venstre | 218 866 | 12,5 | - 1,3 | 21 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 147 068 | 8,4 | 0,5 | 9 | 1 |
| Norges Kommunistiske Parti | 102 722 | 5,9 | - 6,0 | 0 | - 11 |
| Bondepartiet | 85 418 | 4,9 | - 3,2 | 12 | 2 |
| Samfundspartiet | 13 088 | 0,7 | 0,7 | 0 | 0 |
| Borgerlige felleslister | 107 913 | 6,2 | 6,2 | 0¹ | 0 |
| Total | 1 758 366 | 100 | 0 | 150 | 0 |
¹ Mandatene på borgerlige felleslister fordelt på de enkelte partiene.
Det var 387568 stemmeberettigede som ikke avga stemme («hjemmesittere»).[1]
De borgerlige felleslistene var:
- Bondepartiet og Høyre i Vest-Agder (ett mandat til B), Rogaland (ett mandat til B) og Telemark (ett mandat til B)
- Bondepartiet og Venstre i Buskerud (ett mandat til B) og Vestfold (ett mandat til V)
- Bondepartiet, Høyre og Venstre i Hedmark (ett mandat til B og ett mandat til H) og Østfold (ett mandat til B og ett mandat til H)
- Kristelig Folkeparti og Venstre i byene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag (uten mandat)
Dersom stemmene til felleslister fordeles på de enkelte partiene, basert på valget i 1945, får man disse resultatene (fra Hvem Hva Hvor 1950):
| Parti | Prosent stemmer | Endring sammenlignet med 1945 |
|---|---|---|
| Høyre | 17,9 | 0,9 |
| Venstre | 13,5 | - 0,3 |
| Kristelig Folkeparti | 8,5 | 0,6 |
| Bondepartiet | 7,9 | - 0,2 |
Viktige politiske saker i stortingsperioden
[rediger | rediger kilde]Det nyvalgte Stortinget kom sammen i januar 1950.
I løpet av perioden ble stadig færre varer underlagt rasjonering. I april 1950 ble rasjoneringen av fett, sjokolade, og sukkertøy opphevet, mens i juli ble rasjoneringen av kjøtt opphevet. I desember 1951 ble det slutt på tekstilrasjoneringen, mens kaffe og sukker var rasjonert frem til september 1952.
Den 20. november 1950 vedtok Stortinget enstemmig en ny tellemåte. Former som «to og tyve» og «én og tredve» ble erstattet av henholdsvis «tjueto» og «trettien». Byttet ble begrunnet med samordning med engelsk og svensk, og skulle også hindre at folk slo telefonnummer feil på grunn av at tall ble opplest i gal rekkefølge. Statsadministrasjonen implementerte den nye tellemåten sommeren 1951, mens den ble innført i skolen samme høst.[2] 14. desember året etter ble Norsk språknemnd vedtatt opprettet.
I april 1951 vedtok Stortinget å øke omsetningsavgiften fra 6,25 til 10 prosent.
Høsten 1951 tiltrådte Norge Europarådets menneskerettighetskonvensjon. Året etter gikk Norge inn i Nordisk råd.
Valgkretsene
[rediger | rediger kilde]Mandatfordeling og endringer fra 1945
[rediger | rediger kilde]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Fakta om Norge: oppslagsbok i samfunnsspørsmål ; 1950-1951. Oslo: Tiden. 1950.
- ^ Rogne, Vebjørn, red. (1999). Århundrets hvem hva hvor. Schibsted. s. 243. ISBN 82-516-1759-6.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Kommuneresultater fra Statistisk sentralbyrå
- Stortingsforhandlinger 1950 (Oslo, 1951)
- Hvem Hva Hvor 1950 (Oslo, 1949)
