Storgata (Sandefjord)
| Storgata | |||
|---|---|---|---|
 Nr. 11 nærmest og 13, begge 1916 og arkitekt Haldor Larsen Børve. | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Storgata (1–27) | ||
| Land | Norge | ||
| Bydel | Sentrum | ||
| Kommune | Sandefjord | ||
| Kommunenr | 3804 | ||
| Navngivning | før 1839 | ||
| Tilstøtende | Torget, Peter Grøns gate, Rådhusgata, Kongens gate, Chr. Hvidts plass, Museumsgata, Landstads gate Landstads plass | ||
|
| |||
 Storgata 59°07′55″N 10°13′32″Ø | |||
Storgata går nord-syd i Sandefjord sentrum, fra Torget og Peter Grøns gate i syd til Landstads plass i nord. Den er preget av forretningsgårder i mur fra gjenoppbyggingen etter brannene i 1900 og 1915, men også noen trebygninger fra 1800-tallet er bevart.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Ved en taksering av bygninger i 1767 var det ni bygninger langs Østre gade, som den senere Storgata da het. Storgata var den første rettløpende gate i byen, anlagt en gang før 1839. Det åpnet for nye tomter og ga lettere kontakt mellom byen og den nye bebyggelsen ved Torget og langs Skippergata, Thaulows gate og Thor Dahls gate. Flere trebygninger fra 1800-tallet, blant andre nr. 5, 7, 9, 23 og 27 er bevart.[1]
Bebyggelsen ble rammet av brann i flere omganger. De fire toetasjes trebygningene på østsiden som i dag har nr. 9–17 var reist etter en brann i 1874. Nr. 21 brant i 1882. I den største bybrannen, i 1900, ble mange av bygningene på begge sider av Storgata mellom Rådhusgata og Kongens gate ødelagt. Og det brant igjen natt til palmesøndag 28. mars 1915, da ble syv større gårder mellom Rådhusgata og Kongens gate ødelagt. Nr. 11, 12, 13, 14 og 16 har preg av tidens stil rundt 1915–16.[2]
Langs gaten
[rediger | rediger kilde]- Nr. 5, Dokkengården, trehus i to etasjer fra perioden 1875–99, første etasje sterkt ombygget, med baldakin felles med den nyere gården nr. 3.[3]
- Nr. 7, trehus i en og en halv etasje med halvvalmet tak og gesims med svingen avslutning, bygget en gang før 1824. Bygningen ligger inn til det trange gateløpet Torggangen, «Pølsesvingen», der Trygve Lie Møbelfabrikk holdt til.[4]
- Nr. 8, murgård i tre etasjer bygget for bokhandler Ludvig Foss 1929. Rundt hjørne.
- Nr. 9, trebygning i to og en halv etasje, med brutt hjørne. Saltak med tre markerte, spisse kvister og sveitserdetaljer, en av trehusene inne i forretningssentrum som unngikk brannene i 1900 og 1915. Sandefjord Farvehandel holdt til her.[5]
- Nr. 10, murgård oppført 1908–09 for Brødrene Nilsen, manufakturforretningen til Ole Gjekstad. Arkitekt er antakelig Haldor Larsen Børve, og fasaden har edelpuss og balkonger over forretningsinngang i det brukne hjørnet.[6]
- Nr. 11, 1916, arkitekt Haldor Larsen Børve, balkonger i 2. og 3. etasje med bueformet ark som markering, forenklet jugendstil. Vinduer er senere forenklet.[7]
- Nr. 12, murgård i tre etasjer med enkel jugendstil, 1915–16, arkitekt Haldor Larsen Børve, pussede fasader, balkonger midtstilt i annen og tredje etasje. Sandefjords Blad holdt til her en lang periode.[8]
- Nr. 13, 1916, arkitekt Haldor Larsen Børve, murbygning i tre etasjer med loft og balkonger i 2. og 3. etasje med bueformet ark som markering. Jugendvinduer med smårutet øvre felt og naturstein i første etasje.[9]
- Nr. 14, 1915, hjørnebygning i mur, arkitekt Hj. Jacobsen Aasgaard, balkonger i annen og tredje etasje, enkel, men harmonisk pusset fasade.[10]
- Nr. 16, 1915, hjørnebygning i mur, arkitekt Andrew Mathisen, Sandefjord. Fasaden har pilastre i puss. Bygningen har fortsatt balkonger i tredje etasje, mens balkonger i annen er fjernet og vindustype er endret. Bygningen erstattet en murbygning bygget etter brannen i 1900, tegnet av arkitekt Fritz Holland, som ble ødelagt i brannen 1915.[11]
- Nr. 17, 1915, murbygning i tre etasjer og mansardtak med vinduer. Jugendstil med rundt hjørne med tårn. Sandefjords Skofabrikk holdt til her. Markant bygning i bybildet, viktig bygg blant murbygningene som ble bygget etter bybrannen i 1915.[12]
- Nr. 20 Melsomgården, den nordligste av bygningene i ladestedet da grensen mot herredet ble fastlagt i 1833. Bygget en gang mellom 1801 og 1807 av skipsreder Ole Sørensen Melsom. Restaurert i 1995 med midler fra Anders Jahres Humanitære Stiftelse, og brukes av Landstadsenteret for kirke og kultur. Kronprinsesse Lovise og kronprins Karl, gjester ved Kurbadet, bodde hos Johanne, enken etter Ole Melsom, som døde i 1865.[13]
- Nr. 21 Her lå M. Borges gård, som ble ødelagt i brannen i 1882, og gjenreist som byens første murbygning, kalt Borgegården. Bygningen stoppet brannen som herjet lenger syd i Storgata i 1915. Fasaden er i historisme, nyrenessanse. I 1984 ble fasaden renovert.[14]
- Nr. 23 Sperregården, et trehus fra 1870-årene i sveitserstil, med frodige snekkerdetaljer. I 1887 åpnet Thor Dahl kolonial- og skipshandel, og da han flyttet virksomheten til brygga i 1911, overtok Hans Sperre.[15]
- Nr. 27 er en trebygning fra 1894, der Sandeherreds Sparebank hadde lokaler fra bygget var nytt. Fra 1930 hadde Anders Jahre med sitt selskap Kosmos kontorer her fra 1930 til Park Hotell-bygget sto ferdig i 1959.[16]
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Storgata gjennom Chr. Hvidts plass. -
Nr. 10B med Rådhusgata til venstre. -
Nr. 12. -
Nr. 17 med Kongens gate til venstre. -
Nr. 21 Borgegården, 1882. -
Nr. 27.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tollnes 2010, side 14 og 16.
- ^ Finn Olstad: Sandefjords historie. Bind 1: Strandsitter og verdensborger. Sandefjord kommune, 1995, side 299. ISBN 82-990595-7-7, og Tollnes 2010, side 24–25.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 58.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 56.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 60.
- ^ Olstad, bind 1, side 346 og Bevaringsplakat 2012, side 67.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 61.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 67.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 62.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 69.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 102.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 63.
- ^ Tollnes 2010, side 86–87.
- ^ Tollnes 2010, side 21 og 118.
- ^ Tollnes 2010, side 119.
- ^ Tollnes 2010, side 120–21.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Tollnes, Roar L.: Byvandring i Sandefjord. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling, revidert utgave 2010. ISBN 978-82-995999-1-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Bevaringsplakat Sandefjord sentrum Arkivert 18. januar 2022 hos Wayback Machine.. Sandefjord kommune, 2003, revidert 2012. Besøkt 16. januar 2022.