Hopp til innhold

Stor purpurkåpe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stor purpurkåpe
Irissommerfugl (Apatura iris)
Nomenklatur
Apatura iris
Linnaeus, 1758
Populærnavn
stor purpurkåpe, irissommerfugl
Hører til
Apaturinae, flikvinger, sommerfugler
Økologi
Habitat: i løvskog
Utbredelse: det meste av Europa, og Øst-Asia, men mangler mellom Ural og Bajkalsjøen.

Stor purpurkåpe eller irissommerfugl (Apatura iris) er en sommerfugl som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Denne store og meget vakre arten, som i England er den berømte «Purple emperor», finnes ikke i Norge, men den er på spredning nordover og kan kanskje dukke opp her en gang i nær fremtid. Den nærmeste bestanden er i Skåne i Sverige.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

En ganske stor (vingespenn 65 – 74 mm) og kraftig sommerfugl med store, blåfiolett metallskimrende vinger. Kroppen er ganske kraftig, kledt med nedliggende, brune hår. Hodet er stort og bredt, sugesnabelen velutviklet, labialpalpene forholdsvis lange og fremoverrettede. Antennene er kraftige, litt over halvparten så lange som forvingene, markert klubbeformede, med gul spiss. Forvingene er avrundet trekantede, ytterkanten litt innbuktet i midten og svakt bølgete. Grunnfargen er mørkt brungrå med et markert, blåfiolett skimmer unntatt langs kantene. Dette skimmeret er en strukturfarge som skyldes riller i vingeskjellene og ikke fargestoff, og fargen forandrer seg med vinkelen man ser den fra. Forvingen har et avbrutt, hvitt tverrbånd og noen hvite flekker utenfor dette. Bakvingen er forholdsvis smal, nærmest trekantet, med markert bølget ytterkant. Bakhjørnet er svakt tilbaketrukket som en kort «stjert». Bakvingen har metallskimmer som forvingen, og et hvitt tverrbånd. Utenfor dette i den bakerste delen er det en markert, rund, svart flekk med oransje kant, og den korte «stjerten» har også oransje kanter. Bakvingens innerste del er matt og kledt med lange hår. Egget er grønt, brunrødt i bunnen, formet som en snudd skål eller en paraply, med fine ribber. Larven er meget karakteristisk, grønn og spindelformet med lyse skråstriper på siden. Hodekapselen er ganske liten og er ovenfra dekket av to lange, følerhorn-lignende utskudd. Det bakerste leddet har lignende, men litt kortere utskudd. Den minner mer om en nakensnegle enn om en sommerfugllarve. Puppen er grønn, med en markert kjøl langs bakkroppens ryggside og liksom larven med to fremoverrettede «horn» på hodet.

  • Irissommerfugl.
    Irissommerfugl.
  • △ Irissommerfugl
    △ Irissommerfugl

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Larven lever på selje (Salix caprea) og andre storvokste vier-arter (Salix spp.). Sommerfuglene, som flyr i juli-august, er meget sterke flygere og kan forflytte seg over lange avstander. De flyr helst mellom trekronene, der hannene forsvarer territorier. De kommer sjelden ned til bakken og besøker sjelden blomster, men drikker honningdugg etter bladlus, og hannene suger også i seg væske fra sølepytter, møkk og åtsler.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Stor purpurkåpe har stabile bestander i det sørligste Sverige, og har også nylig etablert seg i det sørligste Finland. I Norge var den ikke registrert før i 2019, da den ble funnet på to lokaliteter i Hedmark og Østfold [1]. Den er på spredning nordover. Den finnes over det meste av Europa utenom de sørligste og nordligste delene, østover til Ural, og dukker opp igjen fra området rundt Bajkalsjøen og østover til Korea og det nordlige Kina.

En ettertraktet art

[rediger | rediger kilde]

Stor purpurkåpe er en av Europas mest imponerende sommerfugler, og selv om den er forholdsvis vanlig i mange områder er den ikke lett å få tak i fodi den sjelden kommer ned fra tretoppene. Dette har gjort at den har vært meget ettertraktet mellom samlere, særlig i England der den er kjent som «Purple Emperor» og er ganske sjelden. Man har utviklet spesielle, meget langskaftede håver for å fange denne arten, men det er nok mer effektivt å lokke den ned med en åte av råtnende frukt eller fersk gjødsel. Siden det meste av bestanden er utilgjengelig oppe i trekronene, har den store innsamlingsinnsatsen trolig ikke påvirket bestandene negativt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Leif Aarvik, Kai Berggren, Per Kristian Slagsvold og Reidar Voith (2021) Nye funn av sommerfugler i Norge 12. Insekt-Nytt 46 (1): 5-41.

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stor_purpurkåpe&oldid=23425929»