Hopp til innhold

Stadler FLIRT

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Stadler Flirt»)
SAD ETR 155 på Pustertalbanen i Syd-Tirol.
Foto: David Gubler

Stadler FLIRT (tysk akronym for: Flinker Leichter Innovativer Regional Triebzug; engelsk: Fast Light Innovative Regional Train; oversatt til norsk: Raskt, lett, innovativt regiontog) er en serie motorvognsett tilgjengelig i flere lengder og sporvidder og som elektrisk drevne, dieseldrevne eller som bimodale. Produsenten Stadler Rail med hovedbase i Bussnang i det nordlige Sveits startet utviklingen i 2001, og de første togene ble levert til sveitsiske SBB høsten 2004. Stadler har også utviklet et lignende toetasjes tog kjent som Stadler KISS.

I september 2016 ble FLIRT-sett nummer 1 000 levert til kunde.[1] Det er solgt over 2500 FLIRT togsett til over 20 land, noe som gjør den til firmaets bestselgende kjøretøy.[2] NSB, og senere materiellselskapet Norske tog, har fått levert til sammen 150 FLIRT sett, hvorav 136 er elektriske (se type 74 og 75) og 14 (se type 76) er bimodale (elektrisk med mulighet for dieselelektrisk drift).

Sett nummer 50 ble levert til Norge januar 2014[3], nummer 100 juli 2018[4] og nummer 150 i november 2022.[5]

Februar 2023 bestilte Norske tog 17 (med 100 opsjoner) FLIRT NEX tog som skal fungere som neste generasjon fjerntog.[6] Den skal hete "Type 79" og forventet leveranse er i 2025-26.

Teknisk beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Togsettene har siden starten vært tilgjengelig med elektrisk drift, og har siden 2012 også blitt levert med dieselelektrisk drift[7] og siden 2017 i en bimodal versjon som kan gå på begge systemene.[8] De kan ha fra to til åtte vogner, og blir siden 2016 markedsført i to varianter; FLIRT160 som er en lokal- og regiontogvariant med toppfart på 160 km/t[9] og FLIRT200 som er en intercity- og langdistansevariant med toppfart på 200 km/t,[10] men togene kan tilpasses forskjellige behov uavhengig av det. Togene har Jakobs-boggier mellom enkelte av vognene, og kan i enkelte konfigurasjoner oppnå en akselerasjon på opptil 1,2 m/s².[11] Store deler av vognene har lavgulv og tilfredsstiller derfor generelle krav til tilgjengelighet for alle (universell utforming). Lavgulvløsningene gjør at mye av det tekniske utstyret er plassert på taket, noe som også gjør at det ligger bedre beskyttet og vil være lettere tilgjengelig for vedlikehold. Motorytelsen (dvs. maksimal effekt) er stor, men togene bruker like fullt mindre energi per sete-km enn forgjengerne.[12]

Finland

[rediger | rediger kilde]
Den finske bredsporede Sm5.
Foto: Otto Karikoski

Siden 2008 har en 3,2 meter bred variant av FLIRT med fire vogner bygget for 1 524 mm sporvidde blitt levert til Finland, hvor de har fått litra Sm5. De er bygget for å brukes i lokaltrafikken rundt Helsingfors og har 3 2 seter i bredden, som gir totalt 272 sitteplasser og teoretisk 340 ståplasser.[11] Det ble opprinnelig bestilt 32 togsett i 2006, som ble fulgt av ni til i 2011, og i 2014 ble det bestilt 34 nye sett for å på sikt kunne erstatte alle gamle sett av typene Sm1 og Sm2, og for trafikken på den nye Ringbanen som ble åpnet 1. juli 2015.[13] Senere har seks sett til blitt bestilt, som gir totalt 81 sett. I september 2016 ble togsett nummer 58 levert, som samtidig var FLIRT-sett nummer 1000 totalt.[1][14] Fra og med 19. juni 2017 utføres all nærtrafikken i Helsingfors med Sm5.[15]

Togene kjøres av statsbaneselskapet VR, men de eies av et nytt selskap som heter Huvudstadsregionens Vagnpark (finsk: Pääkaupunkiseudun Junakalusto). Dette er et interkommunalt selskap som er eid av Helsingfors, Vanda, Esbo og Grankulla, men også VR eier omtrent en tredel av det. Selskapet ble opprettet for å ha en bedre styring med utgifter i byens kollektivtrafikk, men det åpner også en fremtidig mulighet for å legge trafikken ut på anbud, der Huvudstadsregionens Vagnpark er eieren av materiellet. Inntil videre har VR monopol på all jernbanetrafikk i landet.

Norge

[rediger | rediger kilde]
NSB type 74 Flirt motorvognsett på Tønsberg stasjon.
75-62 på Arna st.
Splitter nytt FLIRT-togsett 75-2 62 i trafikk på Arna stasjon en av de aller første dagene. 8. juli 2018.
Første Vy-grønne Flirt-togsett.
75-39 var første togsett som ble omprofilert til Vy-designet. Bildet er tatt ved Ski stasjon 6. juni 2019.
75-46 Var det første passasjertoget i rute i Blixtunnelen. R21 hadde avgang fra Ski stasjon 07:24 søndag 11. desember 2022, og ankom Oslo S 07:34.

Utdypende artikler: Type 74 (motorvognsett), Type 75 (motorvognsett) og Type 76 (motorvognsett)

I 2007 startet NSB prosessen med å anskaffe 50 nye motorvognsett for trafikk på korte regiontogstrekninger, type 74, og lange lokaltogstrekninger, type 75. Meningen var at 30 sett skulle erstatte gammelt materiell, mens 20 sett skulle settes inn for å øke kapasiteten.[16] En tilbudsforespørsel som også inkluderte en opsjon på 100 sett ble sendt ut i markedet med svarfrist 18. februar 2008,[17][18] og de fem produsentene Alstom, Bombardier, CAF, Siemens og Stadler Rail deltok deretter i anbudet.[19] Siemens var lenge ansett som favoritt til å vinne kontrakten,[20] men 18. august 2008 besluttet styret i NSB å bestille 50 motorvognsett av typen FLIRT fra Stadler Rail til en totalkostnad på 4 milliarder kroner, med en generell opsjon på ytterligere 100 sett.[21][22] Dette var NSBs største investering i skinnegående materiell noensinne.[17] Av disse 50 første ble det bestilt 24 sett av type 74 (74-01–74-24) og 26 av type 75 (75-01–75-26). Leveringstidspunkt for hovedtyngden av settene i den første ordren ble satt til 2012[21] for å sammenfalle med omleggingen til helt nye grunnruter 9. desember samme år, som igjen var mulig fordi store dobbeltsporprosjekter på Askerbanen og Vestfoldbanen var ferdige.

Etter at et sett av type 74 ble totalvraket under testkjøring på Vestfoldbanen i februar 2012, ble erstatningssettet i stedet levert som type 75 (75-27). NSB bestilte den 15. november 2012 ytterligere 16 sett av type 75 (75-28–75-43) for 1,3 milliarder kroner. I 2013 ble fire sett av type 74 (74-25–74-28) bestilt, og i mai 2014 ytterligere ni sett av type 74 (74-29–74-37) og to av type 75 (75-44–75-45). Statsbudsjettet for 2016 ga NSB ytterligere midler til innkjøp av 26 nye FLIRT, som bestod av seks ordinære sett av type 75 (75-46–75-51) etterfulgt av 20 sett av type 75-2, en undertype av type 75, henholdsvis ti (75-52–75-61) for Gjøvikbanen (NSB Gjøvikbanen) og ti (75-62–75-71) for Vossebanen.

15. oktober 2016 overtok materiellselskapet Norske tog eierskapet for alle de norske FLIRT-settene, og med det også ansvaret for de videre bestillingene. 4. august 2017 ble ytterligere 18 sett bestilt, som skulle bestå av fire sett av type 74 (74-38–74-41) og 14 sett av type 75 (75-72–75-85), men senere ble de to siste av type 75 (75-84–75-85) omgjort til to bimodale sett av type 76 (76-01–76-02) for Trønderbanen.[23] 12. desember 2018 ble de 25 siste av de totalt 150 settene i opsjonen bestilt, som omfatter 13 sett av type 74 (74-42–74-54) og tolv av type 76 (76-03–76-14).[24]

Med det vil de 150 leverte og bestilte settene totalt utgjøre 53 sett av type 74, 83 av type 75 og 14 av type 76. FLIRT-sett nummer 100 til Norge (75-64) ble levert sommeren 2018,[25] og i mai 2020 hadde tallet nådd 121 (74-39). Høsten 2019 og vinteren 2020 foregikk leveransene av de siste tolv settene av type 75 (75-72–75-85), før man våren 2020 fortsatte med fire nye sett av type 74 (74-38–74-41) og de to første bimodale settene av type 76 (76-01–76-02). Leveransene vil fortsette til uti 2022, når det 150. og siste settet i opsjonen er levert. Opprinnelig var det planlagt å fase ut eldre materiell i takt med at de nye togene kom i bruk,[26] men sterk trafikkvekst har imidlertid skapt behov for flere tog.[27] Derfor vil Norske tog måtte sende ut nytt anbud om leveranser av mer materiell, men det er ingen selvfølge at det vil bli FLIRT som blir valget neste gang.[28]

I motsetning til det meste av eldre norske togmateriell er FLIRT-settene hyllevare basert på standardkomponenter. De norske togsettene har likevel noen modifikasjoner. Mest synlig var utformingen av fronten, som ble betydelig endret for å gi føreren bedre beskyttelse i sammenstøt med blant annet elg og løse objekter i sporet, men denne endringen har senere blitt standard på FLIRT og andre materielltyper fra Stadler. Siden Norge har et bredere lasteprofil enn resten av Europa er også togene noen desimeter bredere enn vanlige FLIRT, som blant annet muliggjør 3   2 seteløsning i vogner for regiontog. De er også utstyrt med et system for å smelte snø og is på bremsene. Det at alle kritiske komponenter er bygget inn i toget eller plassert på taket er også en fordel om vinteren.[29]

NSB stilte noen av verdens strengeste støykrav ved bestillingen av togsettene. Til tross for den høye ytelsen har det fått ry som et stillegående tog[30] – både hørt utenfra, i kupeene og i førerrommet. Lokførerne slipper mer enn 70 dBA (desibel-A). Også Norsk forening mot støy har berømmet FLIRT-togene som stillegående[31]; på Støyfri dag i 2015 ble NSB overrakt foreningens hederspris for sin satsting på disse togene.[32]

Hovedbasen for vedlikeholdet av de norske FLIRT-settene er på Sundland i Drammen, men type 74 vedlikeholdes også på Nylende i Skien.[33] Når Vy Tog overtar persontrafikken på Vossebanen fra 13. desember 2020 og EuroMaint overtar vedlikeholdsansvaret for de ti settene av type 75-2 som går der, vil vedlikeholdet bli utført i Bergen.[34]

Februar 2023 bestilte Norske tog 17 stk FLIRT NEX tog, med opsjoner på opp til 100.[6] Togsettene skal kjøre som fjerntog under navnet "Type 79", med planlagt testing fra 2025, og skal bli tatt i bruk på Bergensbanen fra 2026 hvor de skal erstatte gammelt materiell som har nådd teknisk levealder. Modellen skal være utrustet med liggestoler, fleksible sovekupeer som kan brukes som lukkede sittegrupper, bistro og familieområde med leker for de minste.

Sveits

[rediger | rediger kilde]
SBB RABe 521 i lokaltrafikk rundt Zug.
Foto: David Gubler

Schweizerische Bundesbahnen (SBB) har siden 2004 fått levert FLIRT-sett i flere forskjellige varianter basert på strømsystemene i landene de skal benyttes til og fra. RABe 521 kan også brukes i Tyskland, RABe 522 kan også brukes i Frankrike, RABe 523 kan kun brukes innenlands, og RABe 524 kan også brukes i Italia, der de også er kjent som ETR 150.

I tillegg finnes privatbaneutgavene RABe 526 som benyttes av Südostbahn (SOB) og RABe 527 som benyttes av Transports publics fribourgeois (TPF) og Transports publics neuchâtelois (transN).

I andre halvdel av februar 2009 ble et sett av type RABe 521 prøvekjørt i Norge.[35] Dette var SBB RABe 521 011-7 «Oberdorf/Weissenstein», bygget i 2004 og hjemmehørende i Basel-området. Togsettet kom til Norge 16. februar, ble prøvekjørt en tur til Bergen 17.–18., flere turer mellom Hønefoss og Nesbyen 20.–24., en tur til Trondheim 26.–27., og forlot landet igjen 1. mars. Turene mellom Hønefoss og Nesbyen ble gjennomført for å teste påvirkningen på strømforsyningen. Det oppstod ingen større problemer under oppholdet i Norge.[36]

Sverige

[rediger | rediger kilde]

MTR Express, eid av det hongkongbaserte MTR Corporation, bestilte i november 2013 seks FLIRT-sett med litra X74. De er teknisk sett like NSB type 74, derav 74 i litraen, men har mer komfortabelt interiør og kaféavdeling for å brukes på lengre intercity-distanser.[37][38] Det første settet ble levert i oktober 2014, og alle seks ble satt inn i trafikk på strekningen mellom Stockholm og Göteborg i løpet av 2015.[39]

Tyskland

[rediger | rediger kilde]

I Tyskland finnes det flere typer FLIRT både hos Deutsche Bahn og hos forskjellige privatbaner. Av den tidligere generasjonen finnes typene 426.1 (2-vogns), 427 (3-vogns), 428 (4-vogns) og 429 (5-vogns). Av den nyere generasjonen, med front tilsvarende de norske, finnes typene 1427 (3-vogns), 1428 (4-vogns), 1429 (5-vogns) og 1430 (6-vogns).

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «The 1000th FLIRT is on the rails» (på engelsk). Stadler Rail. 16. september 2016. Besøkt 26. juni 2017. 
  2. ^ «Stadler wins tender for up to 510 FLIRT trains for Switzerland» (PDF) (pressemelding). Stadler. Stadler. 5. oktober 2021. «Taking into account the framework agreement for SBB, Stadler has now sold its best-selling vehicle over 2,500 times in 20 countries» 
  3. ^ «50 FLIRTs delivered to Norway on schedule» (PDF) (pressemelding). Stadler. Stadler. 27. januar 2014. «Stadler Rail delivered its 50th FLIRT multiple-unit train to Norwegian State Railways (NSB) on Friday, right on schedule. All trains were accepted successfully and on time.» 
  4. ^ «Press release: Norske tog receives FLIRT # 100». www.norsketog.no. Besøkt 20. februar 2023. 
  5. ^ «Norske tog har mottatt FLIRT-tog nr 150». www.norsketog.no. Besøkt 19. februar 2023. 
  6. ^ a b «Stadler skal levere Norges nye fjerntog». www.norsketog.no. Besøkt 19. februar 2023. 
  7. ^ «First FLIRT trains for Estonia officially presented by Elektriraudtee and Stadler» (PDF) (på engelsk). Stadler Rail. 13. desember 2012. 
  8. ^ «Roll-out of the first bimodal FLIRT» (på engelsk). Stadler Rail. 16. juni 2017. [død lenke]
  9. ^ «FLIRT160» (på engelsk). Stadler Rail. Arkivert fra originalen 27. mai 2017. Besøkt 28. juni 2017. 
  10. ^ «FLIRT200» (på engelsk). Stadler Rail. Arkivert fra originalen 27. mai 2017. Besøkt 28. juni 2017. 
  11. ^ a b «Electric low-floor multiple unit FLIRT – Sm5 trains for Junakalusto Oy, Finland» (PDF) (på engelsk). Stadler Rail. Besøkt 28. juni 2017. 
  12. ^ «Flirt – en energivinner». Lokomotivmands Tidende. september 2013. Arkivert fra originalen 29. oktober 2013. 
  13. ^ «34 nya Flirt-tåg i närtågstrafiken» (på svensk). Helsingforsregionens trafik. 12. september 2014. Arkivert fra originalen 18. juni 2016. Besøkt 29. juni 2017. 
  14. ^ «Sm5 train» (på engelsk). Huvudstadsregionens Vagnpark. Arkivert fra originalen 17. april 2016. Besøkt 29. juni 2017. 
  15. ^ «Ändringar i HRT-trafiken på måndag 19.6» (på svensk). Helsingforsregionens trafik. 14. juni 2017. Besøkt 29. juni 2017. 
  16. ^ «Nye motorvognsett». På Sporet. 132. 2007. s. 55. 
  17. ^ a b «NSB gjør tidenes togkjøp». Dagens Næringsliv. 7. februar 2008. Besøkt 29. november 2012. 
  18. ^ «Nye tog». På Sporet. 134. 2008. s. 61. 
  19. ^ «Nye togsett type 74». På Sporet. 135. 2008. s. 60. 
  20. ^ «Skjønner ikke NSBs avgjørelse». Teknisk Ukeblad. 20. august 2008. Besøkt 9. desember 2019. 
  21. ^ a b «Årsrapport 2008» (PDF). NSB AS. Arkivert fra originalen (PDF) 22. februar 2011. Besøkt 29. november 2012. 
  22. ^ «Stadler wins in Norway» (på engelsk). Stadler Rail. 19. august 2008. Arkivert fra originalen 6. november 2013. Besøkt 29. november 2012. 
  23. ^ Sveia, Hans-Ole (2018). «Ytterligere 25 Flirt-sett bestilles». På Sporet. 176. s. 75. 
  24. ^ «Ytterligere 25 Flirt-tog bestilles». Samferdsel & Infrastruktur. Value Publishing. 16. mai 2018. 
  25. ^ «Flirt-tog nr 100 overtatt». Jernbanedirektoratet. 24. august 2018. Arkivert fra originalen 23. desember 2019. Besøkt 2. desember 2019. 
  26. ^ «NSBs «Flirt» starter på skuddårsdagen». Aftenposten. 9. januar 2012. 
  27. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. november 2013. Besøkt 3. november 2013. 
  28. ^ «Vil bestille mange nye tog i år, bare politikerne bestemmer seg». Dagsavisen. 15. juni 2019. Besøkt 2. desember 2019. 
  29. ^ «Nye tog tåler snøen». siste.no. Avisenes Nyhetsbyrå. 19. februar 2009. Arkivert fra originalen 29. oktober 2013. 
  30. ^ «Aftenpostens anmeldelse av Flirt». Aftenposten. 18. september 2012. 
  31. ^ «Støysvake Flirt-tog». Norsk forening mot støy. 25. mai 2012. Arkivert fra originalen 29. oktober 2013. Besøkt 26. oktober 2013. 
  32. ^ «Støyfri dag: Hedersprisen til NSB v/FLIRT». Norsk forening mot støy. 4. mai 2015. 
  33. ^ «Glede på Nylende». Varden. 10. september 2010. Arkivert fra originalen 16. september 2010. 
  34. ^ «Vy valgte EuroMaint og NSB Trafikkservice». Vygruppen. 24. februar 2020. Besøkt 7. juni 2020. 
  35. ^ «NSBs millardflørt». NRK Buskerud. 19. februar 2009. 
  36. ^ «Prøvekjøring av Stadler Flirt i Norge». På Sporet. 138. 2009. s. 50–51. 
  37. ^ «Electric low-floor multiple unit FLIRT – MTR Express, Sweden» (PDF) (på engelsk). Stadler Rail. Besøkt 30. juni 2017. 
  38. ^ «Intercity trains for Sweden» (PDF) (på engelsk). Stadler Rail. 13. november 2013. 
  39. ^ «Stadler produces first intercity for Sweden in record one year time» (PDF) (på engelsk). Stadler Rail. 18. oktober 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stadler_FLIRT&oldid=24777055»