Hopp til innhold

Srebrenica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Srebrenica
Сребреница

Flagg

Våpen

LandBosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina
EntitetRepublika Srpskas flagg Republika Srpska
Postnummer75430
Retningsnummer56
Areal527 km²
Befolkning15 242 (2013)
Bef.tetthet28,92 innb./km²
Høyde o.h.275 meter
Nettsidewww.srebrenica.gov.ba/
Politikk
OrdførerMladen Grujičić (Savez nezavisnih socijaldemokrata)
Posisjonskart
Srebrenica ligger i Bosnia-Hercegovina
Srebrenica
Srebrenica
Srebrenica (Bosnia-Hercegovina)
Kart
Srebrenica
44°06′N 19°18′Ø

Srebrenica (serbisk: Сребреница) er en by og kommune i Republika Srpska i den østre delen av Bosnia-Hercegovina. Foreløpige tall fra folketellingen i 2013 viste at Srebrenica hadde 15 242 innbyggere.[1] I 1995 fant Srebrenica-massakren sted her.

Den lille fjellbyen ligger ca. 80 km nordøst for Sarajevo, nær grensen til Serbia. Hovednæringen i byen er saltutvinning, i tillegg til et nærliggende spa/kursted. Før 1992 var det også en metallfabrikk i byen og bly-, sink- og gullgruver i nærheten. Ordet srebrenica betyr «sølvgruve».

Ved folketellingen i 1931 hadde distriktet en liten serbisk-ortodoks befolkningsovervekt på 50,5 %.[trenger referanse]

I 1991 bodde det 37 213 mennesker i kommunen Srebrenica (i selve byen bodde det 5 754 personer). Av dem var 27 118 bosnjaker (72,9 %), 9 381 serbere (25,2 %), 372 jugoslaver (1 %), 40 kroater (0,1 %), og 302 som oppgav annen bakgrunn (0,8 %). Av selve byen Srebrenicas nesten 6 000 innbyggere var 64 % bosnjaker, 29 % serbere, 5,3 % jugoslaver, 0,7 % kroater og 1 % av annen bakgrunn.[trenger referanse]

I 1993 hadde tallet vokst til ca. 70 000. Dette skjedde etter at byen opplevde en stor tilstrømming av flyktninger.

Srebrenica var av FN erklært som «sikker sone», men byen ble likevel offer for en bosnisk-serbisk offensiv i juli 1995, kjent som folkemordet i Srebrenica. Ca. 40 000 mennesker flyktet og flere tusen muslimske menn var savnet etter at serberne hadde erobret byen. Utfra vitneutsagn er det beregnet at minst 7 475[2] – 8 000 mennesker ble massakrert, og minst 20 000 fordrevet.[3] Massegraver med over 7000 lik er funnet, og pr juli 2012 hadde 6 838 ofre blitt identifisert via DNA-analyse av kroppsdeler funnet i massegravene.[4]

I 2003 ble en minnekirkegård innviet av USAs tidligere president Bill Clinton. Srebrenica-massakren er Europas største etter andre verdenskrig. Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia har fastslått at hovedskylden for massakren bæres av høyere offiserer innen den serbiske hæren, og dømte 12. desember 2012 den serbiske generalen Zdravko Tolimir dømt av tribunalet til livsvarig fengsel for sin rolle som Ratko Mladić' «høyre hånd» i folkemordet.[5] Også FN har påtatt seg delvis medansvar for å ha mislykkes i å beskytte byens befolkning.

Etter krigen i Bosnia ble Srebrenica liggende i den bosnia-serbiske delen (Republika Srpska) inne i Bosnia-Hercegovina, men i 2008 fikk fordrevne bosnjaker som opprinnelig hadde bodd der før massakren, lokal stemmerett i Srebrenica med den følge at de stemmeberettigede valgte en bosnjakisk ordfører. Men omtrent samtidig som rettssaken mot Radko Mladic startet i Haag i mai 2012 ble det avgjort at fordrevne bosnjaker som tidligere hadde bodd i byen, ikke lengre ville få lokal stemmerett i sin tidligere hjemby ved valgene i oktober samme år.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]