Soveboks
En soveboks er en enkel konstruksjon laget for å la folk sove avskjermet. Det er typisk en seng med madrass og vegger og tak, og med en åpning hvor en gardin eller dør kan trekkes for for å gi privatliv. Sovebokser har blitt tatt i bruk på arbeidsplasser som sykehus[1] for at ansatte skal få være uthvilte, og har i noen tilfeller vært integrert med bibliotek. På flyplasser brukes sovebokser som arealeffektive hvilested for mellomlandinger og venting mellom flyreiser.[2] I Norge har midlertidige sovebokser blitt brukt på sommerstid som en naturnær overnatting for turister.[3][4]
Foruten overnatting kan sovebokser brukes til en kort lur. Forskning har tydet på at en 20-minutters lur kan redusere tegn på tretthet, øke energinivået, forbedre fokus, øke produktiviteten, forbedre humøret, forbedre læring, redusere stress og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.[5][6]
Historie
[rediger | rediger kilde]Sovebokser har likheter med skapsenger som ble brukt i Norge på 1600-tallet.
I 1979 utviklet den japanske arkitekten Kisho Kurokawa sovebokskonseptet med Capsule Inn i Osaka.[7]
Utforming
[rediger | rediger kilde]
Størrelse
[rediger | rediger kilde]Størrelsen på soveboksen kan variere. De er ofte utformet for å være arealeffektive, men må også være store nok til at brukerne kan sove komfortabelt og bevege seg mens de sover.
På Nine Hours Narita i Japan er de innvendige målene på hver boks 220 cm lang, 110 cm bred og 1.1 m høy, og er beregnet på én person. Det er vanlig at reiseguider advarer om at boksene kan oppleves som klaustrofobiske.
Innhold og funksjoner
[rediger | rediger kilde]Boksene har gjerne madrass i bunn, og tilhørende plass (for eksempel skap eller hylle) for å oppbevare bagasje og tøy. På noen bokser kan brukerne styre lys, lyd, temperatur og ventilasjon,[8] mens andre bare har styring av belysning. Det er vanlig med stikkontakt til lading av mobil, PC og annet personlig utstyr.
Noen kapsler kan låses innenfra for privatliv og sikkerhet. Det bør likevel være en alternativ mekanisme for å kunne åpne kapselen for brannsikring, rømning og andre nødstilfeller
Tilknyttede fasiliteter
[rediger | rediger kilde]Sovebokser brukt til overnatting har ofte tilknyttet garderobe med dusj og toaletter for personlig hygiene. Noen tilbyr også gjestene WiFi. Noen bokser har fasiliteter som kjøkkenbenk for enkel matlaging.[9]
Populærkultur
[rediger | rediger kilde]Sovebokser er utbredt teknologi i science fiction, ofte brukt sammen med futuristisk søvnteknologi.[10] Kryosøvnbokser som legger romfarerne i dvale under langvarig romfart vises i filmene Alien, Avatar, 2001: En romodyssé, Passengers og Event Horizon. I filmen Alien (1979) holdes besetningsmedlemmene i bevisstløs tilstand inntil de blir "aktivert", av-aldret og klargjorte til å delta i arbeidsstyrken.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Klaustrofobi
- Køyeseng
- Siesta, kort hvil eller blund på ettermiddagen, vanlig i Spania
- Skapseng
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Sleep pods for night staff».
- ^ Bachman, J. for-stranded-passenger «Airport Sleep Pods Are Here for Stranded Passengers» Sjekk
|url=-verdien (hjelp). - ^ «Soveboks i Bandaksli». www.visitnorway.no (på norsk). Besøkt 12. februar 2023.
- ^ «Friluftsliv på første klasse – Telemarkshistorier». Besøkt 12. februar 2023.
- ^ «Napping Benefits backed up by Science».
- ^ Cassidy, A (2017). off-the-companies-introducing-nap-time-to-the-workplace «Clocking off: the companies introducing nap time to the workplace» Sjekk
|url=-verdien (hjelp). the guardian. - ^ «Japan's hotel industry: An overview».
- ^ Kooser, Amanda. «Podtime: Napping tubes for pod people». Besøkt 30. mai 2020.
- ^ «Pakkbuer - Telemarkskanalen». Feste Landskap / Arkitektur (på norsk). Besøkt 12. februar 2023.
- ^ Trenholm, Richard. «Dreams of the future: How sci-fi sees sleep». Besøkt 30. mai 2020.