Solspeil

Denne artikkelen omhandler solspeil generelt. For kunstverket, se Solspeilet.

Eksperimentelt solvarmekraftverk i California

Solspeil, også kjent som heliostat (avledet fra helios, som er det greske ordet for sol, og stat, som i stasjonær), blir brukt til å reflektere solstråler. Et solspeil er en anordning som inneholder en form for ett eller flere speil, vanligvis et flatt speil laget av metall som vender seg mot solen for å reflektere lyset videre mot et bestemt mål. Ofte er hensikten å sørge for en fast strøm av sollys selv når det er ting som skygger for solen. Det vanligste er at solstrålene konsentreres om et punkt.

Bruk

Solspeil er mest brukt i solrike og varme strøk, der man opplever at noe skygger for solens stråler. Solspeil brukes idag mest for å få dagslys eller ved å bruke dagslys for produksjon av solenergi til oppvarming, vanligvis som generator for elektrisitet, men av og til er det også for solkoking. Noen solspeil brukes til eksperimentering eller for å reflektere bevegelsesfrie solstråler inn i solteleskop. Før laserstrålene ble oppfunnet, ble solstråler kjørt gjennom solspeil mye brukt til ulik forskningsaktivitet. Idag er de fleste solspeil drevet med datateknologi. Data om solens bevegelser er matet inn i styringsprogram sammen med bredde- og lengdegrader, slik at man bruker astronomisk beregning for å taime solstrålenes vinkler. Solspeilene drives så av datasignaler som styres til motorer. Ofte brukes flere speil for å forsterke og konsentrere solstrålene fra inntaket i speilene, men de kontrolleres alle ofte av samme datamaskin. Eldre solspeil har brukt mekanikk, før datateknologi ble tilgjengelig. Disse er idag veldig sjeldne.

Solspeil må ikke forveksles med stjernespeil, også kalt siderostat, som er laget for å følge en svakere stjerne, og ikke en sol.

Solspeilet på Rjukan

Byen Rjukan i Telemark åpnet 30. oktober 2013 en heliostat bestående av tre separate speil på 5 x 8 meter, kalt solspeilet, montert i 900 meters høyde for å konsentrere sol ned til den lille byens torg i sentrum. Åpningen av solspeilet er omfattet med enorm interesse fra medier over hele verden. Den lille landsbyen Viganella i Piemonte i Italia opprettet et enkelt speil for å få den samme effekten ned mot byen, som ellers ligger flere måneder i skyggen vinterstid som følge av høye omliggende fjell.

Ideen til solspeilet på Rjukan ble trykket i avisa Rjukan 30. oktober 1913, fem år etter byens grunnleggelse. Oscar Kittilsen skrev i avisa om idéen som kunne bringe solen ned i dalen i løpet av den skyggefulle vinteren i den nyopprettede og fra grunnen arkitekttegnede byen, der innbyggerne opplevde at dalføret lå på tvers av solens gang når sola ikke stod høyt nok på himmelen i vinterhalvåret. Fjelltoppen Gaustatoppen (1883 moh.) er én av grunnene til det. Dagen etter stod saken på trykk, og førte år om senn til at byens grunnlegger Samuel Eyde i 1928 ga klarsignal til å bygge kabelbanen Krossobanen for å bringe arbeiderne i dalen som ligger på 303 meter opp i solen i over 900 meters høyde over havet.

Per september 2024 fungerer ikke solspeilet på Rjukan.

Solspeilet på Jørpeland

På Jørpeland i Rogaland finnes et kunstverk med tittelen Solspeilet, alternativt The Norwegian Stonehenge, som er laget av Stian Heimlund Skjæveland. Kunstverket er produsert i rustfritt stål og ble installert i september 2016 på Klungholmen i skjærgården utenfor Jørpeland i Strand kommune. Solspeilet kan ses fra Nasjonal turistvei og fra turstien på Jørpelandsholmen. Verkets former kan minne om en egyptisk pyramide; selve skulpturen er 8 meter høyt og den rager 14 moh. Solspeilet er dekorert med historiske symboler, runer og ornamenter fra blant annet Osebergskipet. Den midtre delen er omkranset av 12 bautasteiner som har en diameter på 8 meter.

Solspeilet ble finansiert av det private næringsliv, Rogaland Fylkeskommune, Strand kommune og Ryfylkefondet.