Etter kommunesammenslåingen som trådte i kraft 1. januar 2020 har Drammen kommune ti kommunedeler. Dette er administrative enheter som hver har én lokal koordinator. Personene som har disse koordinatorstillingene skal være bindeledd mellom kommunedelen og kommunens sentrale ledelse. De er også kontaktperson for innbyggerne. Thea Kristine Risvik Stokke er koordinator for kommunedel Solbergelva, Solbergmoen og Åssiden.[2]
Solbergelva er en tettbebyggelse i Drammen kommune, på nordsiden av Drammenselva med Solbergfjellet i bakgrunn. Det er opptil flere badevann innover skauen, deriblant Vasshella, Nerdammen og Marivannet.
Ulverud Gård i Solbergelva, Drammen.Vinnes (Lillevinnes, Storevinnes, Vinneslia, Vinnesbråtan) – navnet stammer fra Vinnes-gårdene. Vinnes er et boligområde som ble etablert på 1960-70 tallet, tidligere var det kun gårder og båtbyggeri i området. Båtbyggeriet var drevet av Oscar Gramjordet/Bentsen som bygde Bentse-prammer.[3] Det opprinnelige navnet var mest sannsynlig «Víðarnes», dette kommer av ordret «viðr», som betyr «skog», eller eventuelt «Víðines», som kommer av «víðir», som var det gammelnorske navnet på «Vidjetræ». Opphavet kan imidlertid også være «Víðanes», som betyr «det vide, brede Nes».[4][5] Vinnes er også navnet til bekken som renner i samme område.[6]
Åserud – navnet stammer fra Aaserud gården. Åserud et industriområde som opprinnelig besto av Aaserud teglverk som ble grunnlagt i 1884. Området har de siste tiårene blomstret og blitt et stort og attraktivt industriområde som har vokst langt utover det opprinnelige området.[7] Navnet uttales «åseru» og stammer muligens fra det gamle mannsnavnet «Åsulfr».
Ulverud – navnet stammer fra Ulverud gården. Ulverud er et boligområde. Navnet kommer fra matrikkelgården, Ulverud gård, som igjen har sitt navn fra kvinnenavnet Olaug.[8] Ulverud er også navnet til bekken som renner i samme område.[9]
Killingrud – navnet stammer fra gården Killingrud gods og betyr "kjerringgård" og stammer fra en tid da gården var eid av en enke.[8]
Hågenstad – et boligområde som ble etablert på 1960-70 tallet.[10]
Herstrøm/Hærstrøm – navnet stammer fra Hærstrøm gården. Herstrøm/Hærstrøm et boligområde som ble etablert på 1960-70 tallet.[10] Navnet uttales «hæ`rstrømm». Navnet kan komme enten av elvenavnet «Hæra» eller av mannsnavnet «Herekr» eller «Hærekr».[11]
Solbergmoen – et boligområde mellom Solbergelva og Krokstadelva.Denne gården som ligger langs Gamle riksvei i Solbergelva går under mer enn ett navn. Gården blir omtalt som både Lille Vinnes og Nordre Vinnes (eventuelt "V" byttet ut med "W")Flybilde over Solbergelva fra 1955, med Solbergfjellet til venstre og Ulverud til høyre med Killingrud gård nederst.
Wøllo/Vøllo – Navnet er fra butikken til Maggen Wøllo som lå i området.[12]
Navnet stammer fra gården Solberg og uttales «sołbær», med tjukk l og stum g. Navnet beskriver til dels en høyde der solen går ned eller en solskinns høyde, opprinnelig navneform var Solbergar i flertall.[13]
Muren på Geithol Batteriet 2005. Foto. Frode Caspersen.Eiker Arkiv
Gjetholbatteriet som er best kjent under navnet "Batteriet" er et befestningsanlegg som ligger i Solbergfjellet mellom Stenseth og Solbergelva. Anlegget var et av flere batterianlegg som ble bygget i Drammensdalen i årene 1898-1903. I 1965 ble Geitholbatteriet overdratt fra forsvaret til kommunen og vedlikeholdes av Solbergelvas velforening.
Postkontoret i Solbergelva lå i krysset mellom Gamle riksvei og Teglverksveien i Solbergelva og var kjent for de gjentatte ran, Første ranet skjedde 3. mars1983, deretter 30. mai1983, tredje gang var i 1991, det fjerde ranet fant sted i 1993 og det femte og siste skjedde i 1995. Da raneren slo til for femte gang, ble det satt en uhyggelig Norges-rekord.[14][15]
Aksjeselskapet Solberg Spinderi ble grunnlagt i 1818 i Drammen under navnet Drammens Bomuldsspinneri. I 1821 flyttet bedriften til Solbergelva og fikk navnet Solberg Bomuldspinderi. Solberg Spinderi er en av landets eldste bedrifter. Bedriften var 200 år i 2018 og har fremdeles tilhold på spinneriet i Solbergelva. Solbergelvas historie er sterkt knyttet til bedriften Solberg Spinderi, som i mange år sysselsatte betydelige deler av stedets arbeidskraft, samt sto for utbygging av boliger til de ansatte. Rundt bedriften var det et eget samfunn med skoler, kapell, boliger og sosialomsorg. I 1984 hadde bedriften 125 ansatte som produserte 500 000 meter garn.[10]
Veikrysset i bildet består av gatene: Killingrudalleen, Gamle riksvei og Solbergveien. I starten av Killingrudalleen er Solberg kapell og på tomta der Solberg sport og kultursenter befinner seg i nyere tid er Solberg bruksskole fra 1918.
Solberg spinderis bruksskole var Solbergelvas første faste skole og ble opprettet i 1868. Skolens første lærer var N. B. Tangnæss, som virket i 37 år. Etter han fulgte Olav Eidsten. I de første årene befant skolen seg i en av arbeiderboligene, deretter i 1918 ble en egen skolebygning innvitet. Denne bygningen befant seg på samme plass som Solberg sport og kultursenter og er forlengst borte.[16]
Edvard Lunds handelsgartneri ble opprinnelig opprettet av brødrene Olaf Lund og Edvard Lund under navnet Brødrene Lund i 1928. I perioden 1930-40 ble det bygget 5 drivhus til produksjon av blomster og annet. Fra 1952 valgte brødrene å drive hver for seg. Edvard Lund fortsatte driften på Vinnes under navnet Edvard Lund handelsgartneri. I 1975 overtok hans sønn Sigbjørn Lund over driften av gartneriet. På 1980-tallet opprettet han butikk på Gulskogen sentret og deretter i Magasinet på Bragernes og på sykehuset. Driften ble i 1995 overtatt av sønnen til Sigbjørn, Jostein Lund. I 2010 ble blomstene og drivhus erstattet med en hundepark, Drammen hundepark.[17][18]
I 1914 fantes det seks kolonialer i Solbergelva/Solbergmoen, disse var: Olaf Tangnes kolonial, K. Vøllo kolonial, K. Edvardsen kolonial, Herman Hansen Kolonial og manufaktur, M. Larsen kolonial (Solbergmoen) og David Moe kolonial (Solbergmoen). 46 år senere var det syv kolonialer, en industriforretning, ett slakteri samt utsalg av hvitevarer. Forretningene i 1960: M. Wøllo A/S, David Moe kolonial, Johan Sørensen kolonial, S. Røgeberg kolonial, Nils Bratås kolonial, Bjarne Fevang kolonial, Arnt Hjelmeng kolonial (Solbergmoen), Solbergelven Industriforretning, Anders Pedersen slakteri, Andrea Braathen og Hjalmar Libach.[21]
Vinnes brua som går mellom Buskerudveien/Gartneriveien og Gamle riksvei, over fv. 283 planlegges byttes ut med ny da dagens bru ikke tilfredsstiller standard til sikkerhet og fremkommelighet. Brua er fremdeles i planleggingsfasen på grunn av dårlige grunnforholdene og planområdet måtte utvides. Anslått kostnad ligger på 100-140 millioner kroner.[22][23]
23. januar 2024 vedtok hovedutvalget for samferdsel i Buskerud fylkeskommune å rive brua da den var i dårlig stand.[24] Brua ble revet 16. februar 2024 og erstattet av en midlertidig gang- og sykkelveibru.[25][26]
Demningen mellom Nerdammen og Mellomdammen anlagt av Solberg Spinderi på 1900-tallet, rehabilitert i 2017.
Solbergelva har også sin egen festival, Vinnesfestivalen. Solbergelva har flere turstier, best kjent er kanskje turveien opp til «Knabben», som er en populær tur-destinasjon med utsikt ut over Drammensområdet. Det er også flere bade- og fiskevann, deriblant Vasshella, Ulevann (som ofte er merket som Urdevann på kart), Solbergvannet, Karindammen, Årbogen, Vrangen, Goliaten, Nerdammen og Marivannet.
Solberg idrettspark ligger i sentrum av Solbergelva og består av flere kunstgressbaner, flerbrukshall og kunstisbane. Solbergs klubbhus ligger i forbindelse med parken og inneholder blandt annet garderober, kiosk og toalett. Hovedbanen heter Solbergbanen som er en kombinert kunstgress og kunstisbane på 70 x 42 meter med arenaen, «Lissos Arena».
Solberg Sportsklubb ble stiftet 26. november 1929. Idrettslaget er blant Norges ledende innen bandy og tok sølv i NM i fotball i 1952. Ellers driver klubben også med håndball og troppsturn. De første årene drev klubben kun med fotball og skiidrett. I 1932 ble det opprettet en friidrettsgruppe.
Skrevet som en hyllest av lærer og sanger ved Solberg skole, Ragnar Raanaas. Raanaas kom til Solberg skole omkring 1920, var senere lærer ved Åsen skole i Mjøndalen. Der ledet han sangkoret Åsklang.
Melodi: Målet hennar mor.
Høge fjell og vide vang, lyse, grønne sletter, deg vi vier denne sang, dine dager, netter. Solbergelv, du fagre grend alltid blir min beste venn.
Der hvor Drammenselva går hvor den sølvblank glider, og hvor lindalleen står fin ved St. Hans-tider, og hvor Vardefjellets topp drager sinn og tanker opp
O, så lyst er dette sted, fjell i soldis blåner, Furulier skråner ned, Knabben kneiser over. Vide stetter soler seg langs den brede landeveg.
Ja, så gjelder det at vi som her bor og bygger, også i den nye tid fjerner det som skygger. Så det godes solskinn må lyse opp i hjertevrå.[27]
Åserud industriområde strekker seg fra Drammenselva og opp til fv. 283. Området er på ca. 15 hektar og rommer over 100 bedrifter.
Åserud industriområde bestod opprinnelig av Aaserud teglverk som ble grunnlagt i 1884 av dr. E. T. S. Kamstrup, driften startet i 1896. Aaserud teglverk produserte murstein, takstein og drensrør. I 1936 ble det opprettet en egen keramikkfabrikk i tillegg til den vanlige produksjonen, og Åserud ble raskt et kjent merkenavn. Produksjonen var for det meste bruksgjenstander til hjemmet som skåler, kopper og fat, men også rene dekorative gjenstander ble laget. Keramikkproduksjonen ble lagt ned i begynnelsen av 1950-årene, etter at billig porselen og steintøy tok over markedet. Aaserud teglverk lagt ned i 1970.[7]
Området har de siste tiårene blomstret og blitt et stort og attraktivt industriområde som bare har vokst langt utover det opprinnelige området
Bilder fra Aaserud Keramikkfabrikk.
Fra Aaserud Keramikkfabrikk i Solbergelva i 1938.
Arbeider ved Aaserud Keramikkfabrikk i Solbergelva i 1938.
Solberg kapell - Fredtun forsamlingshus ble oppført i 1899 for arbeiderne på Solberg Spinderi, finansiert av Thea Haug. Storsalens interiør ble fornyet i 1968 i anledning spinneriets 150-årsjubileum, og bygget ble samtidig kirkeviet. Spinneriet stod som eier av huset til 1991, da det ble opprettet en stiftelse for drift av kapellet, som nå kalles Solberg kapell. Kapellet ble pusset opp i 2008, og det har kjøkken og selskapslokaler, i tillegg til at det altså avholdes gudstjenester der. Speidervirksomhet, konfirmasjonsundervisning, søndagsskole, møtevirksomhet og utleie. Kapellet ligger i Killingrudalleen i Solbergelva.[28][29]
Det ligger to skoler i Solbergelva. Solberg skole er en barneskole med skoletilbud på 1–-7 klassetrinn. Skolen har i 2020 ca. 550 elever.
Killingrud ungdomsskole har i 2020 ca. 250 elever. Ungdomsskolen ble ferdigstilt 20. september2001 og er tegnet av Arkitektgruppen Drammen as. Skolen ble tildelt Nedre Eiker kommunes byggeskikkpris for 2003. Skolebygget er utformet med store fellesrom som kan deles opp i mindre arbeidsrom når dette er ønskelig i henhold til skolens pedagogiske plan. Hvert trinn har sin base med klasserom og grupperom.[30][31][32]
I 2003 avduket kronprins Haakon og kronprinsesse Mette Marit skulpturene som pryder inngangspartiet til skolen. Skulpturene er deler av syretårna som Norsk Hydro brukte i produksjonen av kalksalpeter på Rjukan. Kalksalpeter lages ved at man blander salpetersyre med kalkstein. Salpetersyre er kraftig etsende, og Hydro måtte finne en måte å oppbevare de store mengdene syre som gikk med i produksjonen. En fant ut at lys granitt, som er en sur bergart, tålte salpetersyre. Denne granitten ble hentet ved Ulverud i Solbergelva. Tårna ble laget i Solbergelva og deretter fraktet til til Rjukan. [33]
I 2011 ble store deler av taket tatt av vinden og landet i skolegården. Ingen personer kom til skade av hendelsen.[34]
Solberg skole ligger sentralt til i Solbergelva langs Gamle Riksvei Skolen ble sist rehabilitert og utvidet i 2015. Skolegården er utstyrt med bordtennis, ballbinge, paradis og sjakkfelt, klatrestativer og husker. Skolen ligger på samme område som Killingrud ungdomsskole. Solbergelvas første skolebygg sto ferdig i 1841 og besto av et stort klasserom og en lærerbolig. I 1878 ble et nytt skolebygg oppført med to klasserom og lærerbolig i andre etasje.[35]
^Rygh, Oluf (1967). «14». Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision. 5 : Buskeruds Amt. Oslo: Børsums forlag og antikvariat A/S. s. 304. «Solberg. Udt. so'lbær. | Sólbergar, se Hole GN. 73. Hielmeng (af hjalmr m., Hostak) forsvundet; Navnet findes ogsaa i Lier: se Forsvundne Navn»
Eiker Arkiv Lokalhistorisk arkiv med artikler, bildegalleri, linker og lister bidratt av kulturhistoriske institusjoner og foreninger i Eiker distriktet.
Norge
Fra Aaserud Keramikkfabrikk i Solbergelva i 1938.
Arbeider ved Aaserud Keramikkfabrikk i Solbergelva i 1938.
Solberg spinderi flyfoto nordvest
Solberg spinderi flyfoto nord
Nerdammen
Solbergelva sett fra Spiralen
Damhus på demningen mellom Nerdammen og Mellomdammen.
Utsik over Solbergelva fra Knabben/Solbergfjellet på vinteren.
