Hopp til innhold

Soga om Tristram og Isond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Soga om Tristram og Isond (norrønt Tristrams saga ok Ísöndar) er en prosafortelling innenfor den norske hofflitteraturen fra 1200-tallet. Sagaen er en oversettelse av Thomas d'Angleterres epos-versjon av legenden om Tristan og Isolde fra ca 1175[1]; oversettelsen ble utført av broder Robert[2] i 1226, og var den første oversettelsen til norsk av europeisk høvisk litteratur.[3] Den eldste versjonen fungerte som den endelige kilde av kortere prosaversjon, en ballade bevart i fire redigerte utdrag, og fem publisert eventyrversjoner. [4]

Sagaen følger legenden slik den er kjent fra andre versjoner: den magiske og uslokkelige kjærligheten mellom hirdmannen Tristram og kongsdatteren Isond, som trosser alle menneskelige lover og hensyn. I Thomas'/Roberts versjon settes den sanne kjærligheten som en verdi og rettighet som overprøver alle andre: «Tristram og Isond skyr ikke list og bedrag, og likevel er sympatien på deres side. Selv Guds hjelp kan de regne med.»[3]

Robert valgte et stilgrep som ble førende for alle senere tekster i den norrøne hofflitteraturen: han overførte Thomas' epos i verseform til en fortellende prosatekst. Valget falt antagelig naturlig, forsåvidt som det ikke er noen tradisjon for episk poesi i Norden.[5] Teksten og stilen er påvirket av tre ulike forbilder[5]: den hjemlige sagastilen, den samtidige latinske lærdomsstilen - preget av adjektiver, utbrodering, bokstavrim og parallellismer, og den franske originalens høviske stil.

Sagaen er bevart i islandske papirhåndskrifter fra 1600-tallet[5][6]; den er oversatt til nynorsk av Severin Eskeland i 1913[7] og av Magnus Rindal i 2003.[8][9] Sagaen var en inspirasjonskilde for balladen om Bendik og Årolilja.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tristan og Isolde i Store norske leksikon
  2. ^ Soga om Tristram og Isond. Omsett av Magnus Rindal. Oslo: Samlaget. 2003. s. 32. ISBN 82-521-6148-0. «Omsetjaren Robert veit vi ikkje noko om.» 
  3. ^ a b c Ludvig Holm-Olsen. Norges litteraturhistorie. Bind 1: Fra runene til Norske Selskab. Cappelen, 1974/1995. ISBN 82-02-15339-5
  4. ^ Begge prosa versjoner redigert og oversatt til engelsk av Peter Jorgensen i Norse Romance I. Tristrams saga ok Ísöndar, pp. 23-226 og Saga af Tristram ok Ísodd, pp. 241-292. General Editor Marianne Kalinke, 3 vo1s. 1999.
  5. ^ a b c Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
  6. ^ Soga om Tristram og Isond. Omsett av Magnus Rindal. Oslo: Samlaget. 2003. s. 8. ISBN 82-521-6148-0. «Den norrøne omsetjinga er berre bevart i islandske handskrifter.» 
  7. ^ skandinaviske-oversaettelser.net
  8. ^ skandinaviske-oversaettelser.net
  9. ^ Soga om Tristram og Isond. Omsett av Magnus Rindal. Samlaget, 2003. (Norrøne bokverk). ISBN 82-521-6148-0

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]