Sofronius I av Jerusalem
| Sofronius av Jerusalem Patriark av Jerusalem | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 550 Damaskus | ||
| Død | 11. mars, ca. 638 Trolig i Alexandria | ||
| Beskjeftigelse | Prest, munk  | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Anerkjent av | Den ortodokse kirke, Den katolske kirke | ||
| Festdag | 11. mars | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | - | ||
| I kunsten | - | ||
Sofronius av Jerusalem eller Sofronius Sofisten var den ortodokse patriarken i Jerusalem fra 634 og fram til sin død, den 11. mars mest sannsynlig i 638. Sofronius var kjent som en vis mann og var godt bevandret i filosofi.
Da monoteletismen fikk innpass i kirken stod Sofronius fram som en sterk motstander av denne læren, noe som gjorde at han kom på kant med patriarken i Konstantinopel. i 634 ble Sofronius valgt til patriark av Jerusalem, og fikk med det større tyngde i sin kamp mot monoteletismen. Han prøvde å påvirke både pave Honorius I og patriarken i Konstantinopel, men begge endte opp på motsatt side i dette spørsmålet. i 638 gjorde keiser Herakleios monoteletismen til den gjeldende kristologien i hele sitt rike. På dette tidspunktet hadde det kommet en ny pave, og monoteletismen ble etter hvert avvist og erklært som vranglære, først av pave Martin I på Laterankonsilet i 649, så på det tredje konsilet i Konstantinopel i 680 til 681.
Etter erobringen av Jerusalem gjennom muslimene i 637 forhandlet Sofronius med kalif Umar ibn al-Khattab for å oppnå en anerkjennelse av den kristne kirke. Han ble vennlig tatt imot av kalifen og oppnådde målet sitt, ved at patriarkatet fikk bestå. Han døde imidlertid kort tid etter (muligens den 11. mars 638) under ukjente omstendigheter.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Maximus bekjenneren – Etterfølger av Sofronius og kanskje den største motstanderen av monoteletismen.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]