Slaget ved Tolvajärvi
| Slaget ved Tolvajärvi | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Vinterkrigen | |||||||
 | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Finland |  Sovjetunionen | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Paavo Talvela Aaro Pajari | Komdiv Beljajev | ||||||
| Styrker | |||||||
| Gruppe Talvela: Et infanteriregiment, tre selvstendige bataljoner, en sykkelbataljon Totalt: 4 000 mann | 139. divisjon: Tre infanteriregimenter, en stridsvognsbrigade Totalt: 20 000 mann | ||||||
| Tap | |||||||
| 100 drepte, 200 sårede | 1000-1500 drepte | ||||||
.svg){kind=small} Vinterkrigen | |
|---|---|
| Taipale – Tolvajärvi – Suomussalmi – Salla – Petsamo – Summa 1 – II. armékorps’ motangrep – Kelja – Raatteentie – Kuhmo – Kollaa – Summa 2 – Honkaniemi – Sjømilitære operasjoner |
Slaget ved Tolvajärvi ble utkjempet mellom finske og sovjetiske styrker under vinterkrigen. Slaget ble utkjempet fra 12. desember til 23. desember 1939 i området omkring og øst for Tolvajärvi, nord for innsjøen Ladoga i Ladoga-Karelen. Slaget var den første store finske seieren i vinterkrigen.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Etter utbruddet av vinterkrigen den 30. november, begynte de finske styrkene nord for Ladoga med en planlagt tilbaketrekking før den overveldende opposisjonen la merke til det. Det var tenkt umulig for Sovjetunionen å iverksette et stort antall tropper i dette ulendte området med få veier, men sovjeterne tok overraskende i bruk en hel divisjon. Denne divisjonen rykket frem langs veien mellom Suojärvi og Tolvajärvi (nå Tolvajarvi, Russland). Den sovjetiske fremrykkningen var en stor trussel mot kommunikasjonssystemet til finnenes fjerde korps. For å bekjempe denne trusselen samlet finnenes øverste ledere «Gruppe Talvela» kommandert av oberst Paavo Talvela.
Den finske planen gikk ut på å omringe den sovjetiske divisjonen ved bruk av knipetangstaktikken. De finske styrkene skulle angripe motparten over de frosne innsjøene Hirvasjärvi og Tolvajärvi (järvi betyr innsjø på finsk). Angrepet fra nord skulle begynne kl. 08.00 og det andre skulle begynne når det første angrepet hadde gitt resultater. Planen ble senere endret slik at begge angrepene skulle begynne kl. 08:00.
Deltagende enheter
[rediger | rediger kilde]- Finske «Gruppe Talvela» bestående av 16. infanteriregiment (JR 16) og kommandert av Aaro Pajari, «Detachment Räsänen» bestående av fire selvstendige bataljoner, ErP 9, ErP 10, ErP 112 og PPP 7 og en bataljon fra 6. artilleriregiment.
- Sovjetiske 139. divisjon bestående av 718.-, 609.- og 364. infanteriregiment og kommandert av general Beljajev.
Slagets gang
[rediger | rediger kilde]Gruppen i nord bestående av to bataljoner møtte fort sovjetisk motstand. Bataljonene møtte faktisk sovjeternes 718. regiment, som på sin side gjorde klart et angrep mot den finske opposisjonen. Midt på dagen trakk de finske styrkene tilbake til deres egne linjer. Selv om dette angrepet var en fiasko, forhindret det 718. regiment i å angripe den finske flanken. Det hindret også de sovjetiske styrkene i å sende tropper mot sør.
Andre bataljon fra finnenes 16. infanteriregiment (II/JR 16) ble avbrutt av sovjeternes 609. regiment da det var i ferd med å gjøre klart et angrep mot området rundt veien. Etter at de finske styrkene fikk noe støtte fra artilleri, hadde de likevel mulighet til å angripe. Finnenes angrep fortsatte mot et hotell lokalisert på en tynn landtange mellom to innsjøer. Pajari bestemte seg for å bruke sine reservestyrker i et knipetangsangrep mot sovjetiske styrker rundt hotellet. Til slutt ble hotellet okkupert av finnene og i hotellet ble det funnet lik av en sovjetisk kommandant, trolig lederen til et regiment. Regimentets papirer ble også funnet.
Om natta trakk finnene seg tilbake over innsjøene. Neste morning ga oberst Talvela ordre om et nytt angrep og 139. divisjon ble presset tilbake og senere (20. – 22. desember) ødelagt rundt Ägläjärvi (nå Yaglyayarvi, rundt 20 km fra Tolvajärvi). De finske styrkene traff også på den sovjetiske 75. divisjon, som hadde kommet som forsterkninger.
Etterspill
[rediger | rediger kilde]De finske tapene var på over 100 døde og 250 skadde soldater. Tapene var mye større på den andre siden. Opp i mot 1 500 sovjetiske soldater mistet livet i kampene, og mye utstyr ble ødelagt; to Batteri (artilleri)er, AT-gevær, rundt 20 stridsvogner av typen T-26 og 60 maskingevær. Slaget var en viktig seier for de finske styrkene og var med på å styrke soldatenes og hele den finske armés selvtillit og motivasjon.