Slaget ved Kosovosletta

Slaget ved Kosovosletta
Konflikt: De osmanske krigene i Europa
	; Slaget av Adam Stefanovic i 1870
Dato	15. juni 1389
Sted	Kosovosletta, Kosovo; 42°37′48″N 21°7′12″Ø
Resultat	Osmansk pyrrhosseier. Begge hærene ble ødelagt og hærførerne drept
	Stridende parter
Det osmanske rike	Moraviske Serbia; Kongedømmet Bosnia; Kongeriket Branković
	Kommandanter og ledere
Murad I; Bayezid I; Yakub	Lazar av Serbia; Vuk Branković; Vlatko Vuković
	Styrker
27 000 - 40 000 mann	12 000 - 30 000 mann
	Tap
Store tap; Murad I drept av Miloš Obilić	Store deler av den serbiske adelen ble utryddet

Slaget ved Kosovosletta (serbisk: Косовски бој eller Бој на Косову, albansk: Beteja e Kosovës) ble utkjempet av serbere mot Det osmanske rike.

De forsvarende styrkene ble ledet av den serbiske knez Lazar fra Huset Karađorđević og den invaderende osmanske styrken var under ledelse av sultan Murad I.^[4]^[5] Begge falt som følge av slaget, som fant sted på Kosovosletta, rundt 5 kilometer fra dagens Priština.

Lite dokumentert

Det finnes lite dokumentasjon og informasjon om dette slaget, og det som finnes av informasjon er motstridene. De fleste historikere mener slaget stod mellom osmanske invasjonsstyrker og beboere i området. En kritisk sammenlikning med andre slag som fant sted på samme tid, som slaget ved Ankara (20. juli 1402) og slaget om Nicopol (i dagens Bulgaria 25. september 1396) gjør det mulig å rekonstruere hva som skjedde.^[6]

Styrkene

Osmanene

Den osmanske hæren skal ha vært på mellom 27 000 og 40 000 mann,^[1]^[2]^[3] Med i tallet på 40 000 er det tatt med mellom 2 000 og 5 000 janitsjarer,^[7] 2 500 av Murads kavalerigarde, 6 000 spahi (kavaleri), 20 000 azap (lett infanteri) og akinci (lett kavaleri) og 8 000 av hans vasaler.^[6]

Forsvarerne

Forsvarerne skal ha vært mellom 12 000 og 30 000.^[1]^[2]^[3]^[8] Av de rundt 30 000 kjempende, skal mellom 12 000 og 15 000 ha stått direkte under Lazars kommando, og mellom 5 000 og 10 000 under Vuk Branković, en serbisk adelsmann fra Kosovo, og rundt like mange under kommando av den bosniske adelsmannen Vlatko Vuković.^[8] Som en del av Vukovićs hær skal det ha vært en kontingent med riddere fra Malteserordenen som den kroatiske malteserridderen John av Palisna hadde ledet fra Vrana i Kroatia.^[9] Flere tusen skal ha vært kavaleri og flere hundre av de kjempende skal ha båret rustninger.^[10] Også polske og ungarske riddere skal ha assistert sine kristne allierte.^[11]

Kampene

Det foreligger ingen opptegnelser om hvordan slaget forløp, men kampoppsettet for de kristne forsvarerne er kjent. Fyrst Lazar ledet styrkene i sentrum, mens fyrst Vuk Branković hadde høyre flanke og den bosniske feltherren Vlatko Vukotić den venstre. På den osmanske siden førte sultan Murad I styrkene i sentrum, mens hans eldste sønn og tronfølger Bayezid I førte styrkene på høyre flanke og hans yngre bror Yakob hadde venstre flanke.

I løpet av kampen ble begge hærførere drept. Sultan Murad I ble drept av Miloš Obilić som snek seg inn i den osmanske leiren og utga seg for å være en desertør. Han kom seg til teltet hvor Murad I oppholdt seg og stakk ham med en kniv dyppet i gift.

Etter en lang kamp ble den serbiske koalisjonen slått.

Virkninger

Serberne ble tvunget til å love troskap til osmanene etter nederlaget. Den nye sultanen Bayezid I sluttet fred med serberne ved å gifte seg med den serbiske prinsessen Olivera Despina, datter av knez Lazar.

Serbia ble redusert til en vasallstat. Slaget stoppet den videre osmanske ekspansjon inn i Europa og forsinket den videre erobringen av Serbia.

Slaget på Kosovosletta er særlig viktig i forståelse av den serbiske historieoppfatningen, tradisjoner og nasjonal identitet.^[12] Særlig kom dette fram under oppløsningen av Jugoslavia og den senere Kosovokrigen, da Slobodan Milošević refererte til denne under den viktige Gazimestan-talen på 600-årsdagen for slaget.^[13]

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d Sedlar, Jean W. (1994). East Central Europe in the Middle Ages, 1000-1500. University of Washington Press. s. 244. «Nearly the entire Christian fighting force (between 12.000 and 20.000 men) had been present at Kosovo, while the Ottomans (with 27.000 to 30.000 on the battlefield) retained numerous reserves in Anatolia.»
^ ^a ^b ^c ^d Cox, John K. (2002). The History of Serbia. Greenwood Press. s. 30. «The Ottoman army probably numbered between 30,000 and 40,000. They faced something like 15.000 to 25.000 Eastern Orthodox soldiers.»
^ ^a ^b ^c ^d Cowley, Robert. The Reader's Companion to Military History. Houghton Mifflin Books. s. 249. «On June 28, 1389, an Ottoman army of between thirty thousand and forty thousand under the command of Sultan Murad I defeated an army of Balkan allies numbering twenty-five thousand to thirty thousand under the command of Prince Lazar of Serbia at Kosovo Polje (Blackbird's Field) in the central Balkans.»
^ John VA Fine: The late mediaeval Balkans, side 409
^ K.J. Jirecek: Illyrisch-Albanische Forschungen, München 1916, side 78
^ ^a ^b «Kosovska bitka». Vojna Enciklopedija (på Serbo-Croatian). Belgrade: Vojnoizdavacki zavod. 1972. s. 659.
^ Hans-Henning Kortüm, Transcultural Wars from the Middle Ages to the 21st Century, Akademie Verlag, 231. «But having been established under Murad I (1362-1389), essentially as a bodyguard, the Janissaries cannot have been present in large numbers at Nicopolis (there were no more than 2.000 at Kosovo in 1389).»
^ ^a ^b «Kosovska bitka». Vojna Enciklopedija (på Serbo-Croatian). Belgrade: Vojnoizdavacki zavod. 1972. s. 659–660.
^ Hunyadi and Laszlovszky, Zsolt and József (2001). The Crusades and the military orders: expanding the frontiers of medieval latin christianity. Budapest: Central European University Press. Dept. of Medieval Studies. s. 285–290. ISBN 963-9241-42-3.
^ «Kosovska bitka». Vojna Enciklopedija (på serbokroatisk). Belgrade: Vojnoizdavacki zavod. 1972. s. 660.
^ Military history of Hungary (Magyarország hadtörténete), Ed.: Ervin Liptai, Zrínyi Military Publisher, 1985 Budapest ISBN 963-05-0929-6
^ Duijzings, G.: Religion and the Politics of Identity in Kosovo (London: Hurst, 2000)
^ Slobodan Milošević: speech at Kosovo Polje, 28 juni 1989 (engelsk). Besøkt 25. juni 2010.

[Sedlar-1] Sedlar, Jean W. (1994). East Central Europe in the Middle Ages, 1000-1500. University of Washington Press. s. 244. «Nearly the entire Christian fighting force (between 12.000 and 20.000 men) had been present at Kosovo, while the Ottomans (with 27.000 to 30.000 on the battlefield) retained numerous reserves in Anatolia.»

[Cox-2] Cox, John K. (2002). The History of Serbia. Greenwood Press. s. 30. «The Ottoman army probably numbered between 30,000 and 40,000. They faced something like 15.000 to 25.000 Eastern Orthodox soldiers.»

[Cowley-3] Cowley, Robert. The Reader's Companion to Military History. Houghton Mifflin Books. s. 249. «On June 28, 1389, an Ottoman army of between thirty thousand and forty thousand under the command of Sultan Murad I defeated an army of Balkan allies numbering twenty-five thousand to thirty thousand under the command of Prince Lazar of Serbia at Kosovo Polje (Blackbird's Field) in the central Balkans.»

[4] John VA Fine: The late mediaeval Balkans, side 409

[5] K.J. Jirecek: Illyrisch-Albanische Forschungen, München 1916, side 78

[VE9-6] «Kosovska bitka». Vojna Enciklopedija (på Serbo-Croatian). Belgrade: Vojnoizdavacki zavod. 1972. s. 659.

[7] Hans-Henning Kortüm, Transcultural Wars from the Middle Ages to the 21st Century, Akademie Verlag, 231. «But having been established under Murad I (1362-1389), essentially as a bodyguard, the Janissaries cannot have been present in large numbers at Nicopolis (there were no more than 2.000 at Kosovo in 1389).»

[VE9-0-8] «Kosovska bitka». Vojna Enciklopedija (på Serbo-Croatian). Belgrade: Vojnoizdavacki zavod. 1972. s. 659–660.

[Hunyadi_and_Laszlovszky-9] Hunyadi and Laszlovszky, Zsolt and József (2001). The Crusades and the military orders: expanding the frontiers of medieval latin christianity. Budapest: Central European University Press. Dept. of Medieval Studies. s. 285–290. ISBN 963-9241-42-3.

[VE0-10] «Kosovska bitka». Vojna Enciklopedija (på serbokroatisk). Belgrade: Vojnoizdavacki zavod. 1972. s. 660.

[Military_history_of_Hungary-11] Military history of Hungary (Magyarország hadtörténete), Ed.: Ervin Liptai, Zrínyi Military Publisher, 1985 Budapest ISBN 963-05-0929-6

[12] Duijzings, G.: Religion and the Politics of Identity in Kosovo (London: Hurst, 2000)

[13] Slobodan Milošević: speech at Kosovo Polje, 28 juni 1989 (engelsk). Besøkt 25. juni 2010.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]