Slaget ved Hastenbeck
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Slaget ved Hastenbeck (26. juli 1757) ble utkjempet under sjuårskrigen mellom de allierte styrkene til Hannover, Hessen-Kassel og Braunschweig mot Frankrike. De allierte ble slått av den franske arméen nær Hamelin i det som da var Kurfyrstedømmet Hannover.
Opptakt
[rediger | rediger kilde]Franskmennene, som var allierte med Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen under sjuårskrigen, invaderte Tyskland i april 1757 med to arméer på totalt rundt 100 000 soldater. Franskmennene håpet å trekke oppmerksomheten til Kongedømmet Preussen, som var allierte med Storbritannia og Hannover, bort fra Böhmen, hvor Preussen og Østerrike utkjempet flere slag (Lobositz, Praha, Kolin).
En av de to franske arméene, kommandert av Charles de Rohan-Soubise marsjerte gjennom det sentrale Tyskland. De slo seg sammen med keiserarméen, eller «Reichsarmee», kommandert av Josef av Sachsen-Hildburghausen. Denne samlede arméen møtte senere den prøyssiske arméen i slaget ved Rossbach den 5. november 1757 og ble knust.
Den andre franske arméen kommandert av marskalk Louis Charles d'Estrées besto av 50 000 infanterister, 10 000 kavalerister og 68 kanoner. Arméen rykte fram til kurfyrstedømmet Hannover. Preussen var altfor opptatt med fiendene Østerrike, Russland og Sverige og kunne derfor ikke støtte vestfronten. Denne oppgaven fikk den hannoverianske observasjonsarméen, som bare hadde noe støtte fra Preussen, nemlig seks prøyssiske bataljoner. Hoveddelen av observasjonsarméen kom fra Hannover (om lag 60 %) og Hessen (om lag 25 %), samt mindre styrker fra Braunschweig og Preussen. Totalt besto denne arméen av om lag 30 000 infanterinster, 5 000 kavalerister og 28 kanoner. Arméen ble kommandert av hertug Vilhelm August av Cumberland som var en av sønnene til kong Georg II av Storbritannia.
Hannover nektet å forsvare elven Rhinen, som ligger vest for elven Weser. Dette gjorde at prøysserne måtte forlate festningen sin i Weser og gi opp forsvarlinjen ved elven Lippe i april. Hovedmålet til Cumberland var å hindre okkupasjon av Hannover. Han satte arméen sin ved Bielefeld, og så etter et kort opphold i Brackwede valgte Cumberland å krysse Weser sør for Minden. Hovedplanen var å benytte Weser som en naturlig forsvarlinje og gjøre det umulig for franskmennene å krysse elven. Hertugen av Cumberland satte hovedstyrkene sine i stilling ved Hamelin, som ligger noen kilometer nordvest for Hastenbeck og la de prøyssiske bataljonene være tilbake i Minden som garnison. Han satte også ut noen små patruljer langs Weser. Samtidig sendte franskmennene en avdeling mot nord for å ta Emden den 3. juli, som var et viktig tilførselsted for Storbritannia til Europa. Senere sendte de en annen avdeling mot sør og tok Kassel den 15. juli
Natt til 7. juli rykket en sterk fransk styrke frem og krysset Weser nær byen Beverungen. Weser er vanligvis ikke enkel å krysse, men denne sommeren var vannivået så lavt som 80 cm mellom Münden og Hameln og både infanteriet og kavaleriet klarte å krysse over. En fransk fortropp marsjerte så nordover og opprettet et brohode ved Höxter. Hovedarméen krysset Wester den 16. juli og hertugen av Cumberland hadde ikke annet valg enn å sette opp styrkene sine sør for Hamelin for å møte franskmennene. De prøyssiske bataljonene ble kalt tilbake av Fredrik den store, etter å ha tapt slaget ved Kolin mot Østerrike.
Slaget
[rediger | rediger kilde]Arméene møttes til slutt morgenen den 25. juli i landsbyen Hastenbeck. Kommandøren av den franske høyreflanken, general François de Chevert fikk ordre om å gå til angrep på de hannoverianske tropper i landsbyen Voremberg, men klarte ikke å drive dem ut. Den franske venstreflanken under general Duc de Broglie krysset fremdeles Weser nær Hameln, d'Estrées valgte å utsette slaget til alle soldatene var over.
Dagen etter satte hanoveranerne opp en forsvarslinje fra Hamelin til Voremberg. Høyreflanken deres sto ved elvene Hamel og Hastenbach. Midten av fronten til Hannover ble satt ut nord for byen Hastenbeck og et artilleribatteri sto på en høyde bak byen. Venstreflkanen besto av to forskansede batterier med grenaderbataljoner som passet kanonene. Venstreflanken sto ved Obensburg. Cumberland gjorde en feil da han trodde at høyden var uframkommelig og satte bare ut tre jegerkompanier på toppen og lar på den måten venstreflanken stå i løse luften.
General Chevert fikk ordre om å ta flanken til Hannover med fire brigader som besto av tropper fra Picardy, la Marine og Navarre. Kl. 09:00 rykket denne styrken mot Obensburg i tre bataljonkolonner og tok raskt jegertroppen. Hertugen av Cumberland så at stillingen hans var truet bakfra, og ga reservene og grenaderene ordre om å verne kanonene og gjenerobre Obensburg. Ved å bruke disse grenaderene i motangrepet mot Obensburg kunne de ikke benyttes i midten der hovedangrepet til franskmennene kom.
Det franske hovedangrepet besto av angrepet til general d'Armentieres mot Voremberg med fem infanteribrigader samt fire dragonregimenter. Samtidig gikk midten av den franske linjen til angrep på batteriene som lå like nord for seg. Det hannoveranske batteriet klarte å slå tilbake flere franske angrep, men ble til slutt erobret. Da de hannoveranske infanterireservene kom til Obensburg, klarte de ikke å snu kampen i tide, og da hertugen av Cumberland begynte å trekke arméen sin tilbake, måtte de gi opp den nå isolerte stillingen.
Utfall
[rediger | rediger kilde]Slaget ved Hastenbeck er et av de merkeligste slagene i historien, siden begge øverstkommanderende trodde de hadde tapt slaget, og alt hadde begynt tilbaketrekking fra slagmarken. Slaget bevirket slutt til Klosterzeven-konvensjonen og at Hannover ble okkupert. Under slaget ble Hastenbeck nesten helt ødelagt, bare kirken, prestegården og gårdshuset sto tilbake.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Marston, Daniel. The Seven Years' War. Oxford: Osprey Publishing, 2001. ISBN 1-84176-191-5