Slaget ved Chickamauga
Slaget ved Chickamauga ble utkjempet den 18.-20. september 1863 i Catoosa og Walker County i Georgia under den amerikanske borgerkrigen. Slaget er spesielt interessant for nordmenn, da det var under dette slaget den norsk-amerikanske oberst Hans Christian Heg ble såret og senere døde. Han var leder for et regiment i det 15th Wisconsin Volunteer Infantry som bestod av vesentlig norske, men også andre skandinaviske frivillige.
Sørstatsgeneralen Braxton Bragg stod fjellstøtt og tildelte nordstatshæren ett av borgerkrigens verste nederlag.[1] General Bragg hadde rundt 65.000 menn under sin kommando, mens nordstatsstyrken bestod av rundt 60.000 menn.[2]
Dette var borgerkrigens neststørste slag og pågikk over flere dager med rundt 35.000 falne. Her stod småbyen Chattanooga på spill, en viktig innfallsport til sørstatsområdene. Det var også ett av de siste slagene der sørstatene gikk seirende ut,[3] men mistet 20 % av sine styrker. Etter to dagers kamp brøt de gjennom nordstatslinjene og beleiret Chattanooga med den gang 2.500 innbyggere. Bare slaget ved Gettysburg samme sommer kostet flere liv.[4]
Blant soldatene ble det sagt at stedsnavnet Chickamauga var et cherokee-ord. Ulike betydninger har vært fremsatt, som «dødens elv», «blodelv», «brakkvannselv» eller «høvdingens boplass». Noe cherokee-ord er det likevel ikke, selv om cherokee'ene selv alltid hevdet dette. Det er nesten sikkert shawnee, ettersom to andre steder i de samme traktene har tilsvarende navn. Landsbyen Chicamacomico i North Carolina og Chicamacomico-elven nær Dorchester i Maryland ligger begge i områder som opprinnelig var bebodd av stammer som snakket algonkinske språk, slik shawnee'ene gjorde. I begge tilfeller oversettes navnet som «boplass ved stort vann», der mico betyr «høvding» eller «stor». Uten dette suffikset blir det Chicamaco («boplass ved vann»).[5]