Sklinna

Fiskarheimen i Sklinna, trolig mellom 1900 og 1910.

Foto: Anders Folkestadås/Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Sklinna er en øygruppe i Leka kommune i Trøndelag. Sklinna var tidligere et fiskevær og ligger ca. 20 km vest for øyen Leka. På Heimøya, den største av øyene, ligger Sklinna fyr, som inntil april 2004 var en bemannet fyrstasjon. Sklinna eies i dag av staten og forvaltes av Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Kystverket.

Øygruppen hadde fast bosetting frem til 1890-tallet, og det fantes en omfattende bygningsmasse med naust, brygger, rorbuer og fiskarheim. Disse byggene er nå borte og kun bygningene til fyrvirksomhetene står igjen. Her er det fyrvokterbolig, uthus, aggregathus og kaianlegg med naust. Både fyret og de tilhørende bygningene ble fredet i 1999. Bygningsmassen vedlikeholdes av Kystverket og det er jevnlig tilsyn med anlegget. Fiskarheimen i Sklinna ble i 1939 oppkjøpt og i 1941 flyttet til Storvolden på Marøya i Nærøysund, hvor den fremdeles er i bruk som forsamlingshus.

Fugleliv og naturreservat

Sklinna naturreservat ble opprettet i 2003 «for å bevare et egenartet øy- og skjærgårdsområde ytterst på Namdalskysten, der botaniske, zoologiske og geologiske elementer, så vel på land som i sjø, bidrar til å gi området dets særpreg. Området har stor naturfaglig verdi. Spesiell verdi knytter seg til området som hekkebiotop for en rekke sjøfuglarter, inklusiv alkefuglene». Stedet har internasjonal betydning for enkeltarter og som sjøfuglesamfunn, og fikk i 2011 status som ramsarområde.

Området har et rikt fugleliv og er meget attraktivt for fuglekikkere. Sklinna har Nord-Trøndelags eneste registrerte hekkeområde for lunde, alke, lomvi og havhest, og er et av de få stedene i Norge at lomvibestanden øker. Bestanden av toppskarv økte betydelig mellom 2000 og 2009, og opptil 3300 hekkende par er telt. Sklinna har dermed sannsynligvis den største toppskarvkolonien i verden.