Hopp til innhold

Simone de Beauvoir

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Simone de Beauvoir
FødtSimone Lucie Ernestine Marie Bertrand de Beauvoir
9. jan. 1908[1]Rediger på Wikidata
Paris[2][3]
6. arrondissement
Død14. apr. 1986[4][1]Rediger på Wikidata (78 år)
14. arrondissement[5][6]
Paris[2]
rue Victor-Schœlcher
BeskjeftigelsePolitisk filosof, journalist,[7] romanforfatter, selvbiograf,[8] essayist,[8] politisk aktivist, dagbokskriver, kvinnelig brevskriver, filosof,[8][9][7] litteraturkritiker, skribent,[9][7] forfatter,[10] feminist,[7] filiosofilærer
Akademisk gradAgrégation
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
Lycée Fénelon
Partner(e)Jean-Paul Sartre
Claude Lanzmann[11]
Nelson Algren[11]
SøskenHélène de Beauvoir[2]
NasjonalitetFrankrike[2][12]
GravlagtCimetière du Montparnasse
MorsmålFransk
SpråkFransk[13][14]
Medlem avcomité de lecture des éditions Gallimard (1944–1945)
UtmerkelserGoncourt-prisen (1954) (for verk: Les Mandarins)
Jerusalem-prisen (1975)
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1978)[15]
Æresdoktor ved Universitetet i Concordia
PseudonymLe Castor
PeriodeAteisme, feminisme, eksistensialisme
Viktige verkLes Mandarins, Quand prime le spirituel, Pyrrhus et Cinéas, Det annet kjønn, L'Invitée, La Force des choses
Påvirket avJean-Paul Sartre, Alfred Adler
IMDbIMDb
Signatur
Simone de Beauvoirs signatur
Simone de Beauvoir på Commons

Simone de Beauvoir (fra 9. januar 1908 i Paris i Frankrike, død 14. april 1986 samme sted) var en fransk eksistensialistisk filosof, feminist, politisk aktivist og forfatter. Hun betraktet ikke seg selv som en filosof, men hadde en betydelig innflytelse innen både feministisk eksistensialisme og feministisk teori.[16]

Beauvoir skrev romaner, essayer, biografier, en selvbiografi og monografier om filosofi, politikk, og sosial emner. Hun er best kjent for sine romaner. Med L'Invitée (Gjesten, 1943) eksemplifiserte hun den eksistensialistiske roman; i et trekantdrama skildres først fra den ene romanfiguren, så fra den andre. Figurenes vesen er ikke gitt en gang for alle, men er summen av hva de er for andre.[17] Les Mandarins (Mandarinene, 1954) gjør et statusoppgjør av etterkrigstidens feilslåtte forhåpninger. Hennes siste romaner beskriver den aldrende kvinnes problemer, tidvis noe langtekkelig, som Les Belles Images (Når masken faller, 1966). Hennes avhandling fra 1949, Le Deuxième Sexe, på norsk som Det annet kjønn, fikk derimot fornyet kraft og innflytelse under feminismens framvekst på slutten av 1960-tallet og framover. Det er en analyse av kvinneundertrykkelse og et grunnleggende verk for 1900-tallets feminisme.

Hennes livsledsager var Jean-Paul Sartre, og sammen utgjorde de formidabel intellektuell kraft i det franske kulturliv som strakte seg langt utover landets grenser.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]
Simone de Beauvoir, Jean-Paul Sartre og Che Guevara. Cuba, 1960

Simone Lucie-Ernestine-Marie-Bertrand de Beauvoir ble født i Paris i 1908. Hun gikk på et katolsk universitet for kvinner og etterhvert studerte hun på Sorbonne. Oppmuntret av sin filosofilærer begynte hun å forberede seg på en prøve i filosofi på en eliteskole i Paris. Kvinner hadde ikke adgang på skolen, men kunne gå opp til avsluttende prøve. Der møtte hun Sartre og fram til hans død forble de livskamerater. Beauvoir engasjerte seg politisk og særlig var hun opptatt av saker som spesielt berørte kvinners interesser, som frigiving av prevensjon, fri abort og økonomisk frihet for kvinner.

Filosofi

[rediger | rediger kilde]

Simone de Beauvoirs filosofi beskrives gjerne som en blanding av ateistisk eksistensialisme og fenomenologi. Hennes filosofi omhandler i stor grad etikk og spørsmålet om hvordan man skal forholde seg til sine medmennesker. Typisk for den franske eksistensialismen utfoldet Simone de Beauvoir sitt forfatterskap og sin filosofi vel så mye i romaner og teaterstykker, som i filosofiske avhandlinger. I et sett av selvbiografiske verker skildret hun i tillegg sin oppvekst og utvikling, sin kamp mot tradisjonens normer og verdier for å utvikle sitt eget ståsted.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Hennes livsledsager var i mange år den kjente filosofen Jean-Paul Sartre. De ble kjærester i studietiden, og etterhvert gikk forholdet over i vennskap som varte livet ut. Beauvoir deltok livlig i den politiske og filosofiske debatten i Frankrike i etterkrigstiden. Hennes posisjoner var preget av en bred humanisme og et skarpt blikk for motsigelsene innen oppfatningene også til sine meningsfeller. Spesielt interessant var hennes skepsis til trekk ved Den franske motstandsbevegelsens retorikk under og etter krigen og til intellektuelles tro på sin egen politiske betydning. Hun kunne heller ikke følge mange eksistensialister inn i marxismen og partimedlemskap. Gjennom sine skrifter og sitt virke var hun en ruvende personlighet i fransk kulturliv i annen halvdel av 1900-tallet.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Simone de Beauvoir og filosofkollega Sartre ved et Balzac-monument på 1920-tallet.

Beauvoirs mest kjente bok er Det annet kjønn (Le Deuxième Sexe), som er en av feminismens klassikere. Fra denne bok stammer hennes mest kjente sitat: «Man fødes ikke til kvinne, man blir det». Hun har også skrevet skjønnlitteratur og essayer.

Romaner

[rediger | rediger kilde]
  • L'Invitée, 1943
  • Le sang des autres, 1945 (skrevet under krigen, utgitt august 1945)
  • Tous les hommes sont mortels, 1946
  • Mandarinene (Les mandarins, 1954) Den Norske bokklubben 1986
  • Når masken faller (Les belles images, 1966) Gyldendal 1968?

Essayer

[rediger | rediger kilde]

Det er som forfatter av Det annet kjønn at Simone de Beauvoir lever videre i ettertiden. Boken har senere blitt både idealisert og rakket ned på. Den tilhører klart sin tid, fransk førtitall, og det er lett å avdekke hennes avhengighet av tidsbestemte stemninger og meninger. Men verket har en langt dypere betydning enn som så. Den la premissene for en diskusjon av kvinnens vesen som overhodet ikke er blitt uaktuell, og den inneholdt påstander som har bevart sin sannhet og aktualitet i foreløpig over femti år. Å hevde at det er det viktigste verket hittil skrevet innenfor en feministisk diskurs, er slett ikke irrasjonelt.

  • Pyrrhus et Cinéas (1944)
  • Pour une morale de l'ambiguïté (1947)
  • Eksistensialismen og den borgerlige snusfornuft (L'existentialisme et la sagesse des nations, 1948) Cappelen 1968
  • Det annet kjønn (Le Deuxième Sexe, 1949) Pax 1970
  • Privilèges (1955)
  • La Longue Marche (1957)
  • Alderdommen (La Vieillesse, 1970) Solum 2016

Memoarer og erindringer

[rediger | rediger kilde]
  • Amerika fra dag til dag (L'Amérique au jour le jour, 1948) Pax 2005
  • En veloppdragen ung pikes erindringer (Mémoires d'une jeune fille rangée, 1958) Pax 1996
  • Moden alder' (La force de l'âge, 1960) Pax 2004
  • La Force des choses (1963)
  • En lett og rolig død (Une mort très douce, 1964) Solum 1982
  • Tout compte fait (1972)
  • La cérémonie des adieux (1981)

Noveller

[rediger | rediger kilde]
  • La femme rompue, suivi de Monologue et de L'âge de discrétion, 1968
  • Quand prime le spirituel, 1979

Priser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11890854p, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118507877, besøkt 27. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бовуар Симона де, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0008540[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Search: simone bertrand de beauvoir», publisert i fichier des personnes décédées[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118507877, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/ 
  8. ^ a b c Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, Wikidata Q18328141 
  9. ^ a b https://cs.isabart.org/person/42425; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 42425.
  10. ^ (på en) Union List of Artist Names, ULAN 500341255, Wikidata Q2494649, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/ 
  11. ^ a b Guardian emne-ID books/2018/jan/22/simone-de-beauvoirs-mad-passion-for-young-lover-revealed-in-letters[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11890854p; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11890854p.
  14. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 11151971, Wikidata Q16744133 
  15. ^ Federal Ministry for Arts, Culture, the Civil Service and Sport, «Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur», verkets språk tysk, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Bergoffen, Debra (2010): «Simone de Beauvoir» i: The Stanford Encyclopedia of Philosophy, red. Edward N. Zalta
  17. ^ Beyer, Edvard et al (1972): Verdens litteraturhistorie, bind 12 «Etterkrigstiden», Oslo, s.39

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Moi, Toril (1995): Simone de Beauvoir: en intellektuell kvinne blir til, Gyldendal
  • Francis, Claude og Gontier, Fernande (1988): Simone de Beauvoir, Gyldendal

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Simone_de_Beauvoir&oldid=24740199»