Sigurd Sparr
| Sigurd Sparr | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. aug. 1907 Egersund | ||
| Død | 4. aug. 1990 (82 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser, revisor | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Troskap |  Norge | ||
| Tjenestetid | 1930–1972 | ||
| Militær grad | Generalmajor | ||
Sigurd Sparr (født 27. august 1907 i Egersund, død 4. august 1990 i Oslo) var en norsk generalmajor.
Han tok artium i 1926 og ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1930. Han gikk Otto Treiders Handelsskoles revisorkurs og flere militære utdannelser, og arbeidet i fire år som distriktssjef i et livsforsikringsselskap i Bergen. I 1938 kom han inn i fast militærtjeneste, og var kaserneoffiser ved Befalsskolen for ingeniørvåpenet frem til angrepet på Norge i 1940.[1][2]
Under krigen deltok han i kampene ved Stryken, Hov i Land, Biri og Vestre Gausdal. Etter at de norske styrkene kapitulerte, arbeidet Sparr som fullmektig ved Oslo Telefonanlegg og som avdelingssjef ved Grorud Kjemiske, frem til han ble sendt i krigsfangenskap i Tyskland i 1943. Han ble befridd av sovjeterne i 1945, og lærte seg russisk innen han kom hjem til Norge.[1]
I 1946 ble han utnevnt til major og sjef for Hærens sambandsskoler, i 1950 til oberstløytnant og sjef for Trøndelag sambandsbataljon, og i 1954 til oberst og sjef for Kombinert regiment nr. 13 på Steinkjersannan. Ved siden av sitt militære virke var han også formann i Nord-Trøndelag Høyre 1959–1960. Etter en kort periode som sjef for Sambandsregimentet ble han utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Nord-Norge i 1961. Han var Land Deputy ved NATOs nordkommando, nestkommanderende i Hæren, landkommandør og kommandør for Landstridskreftene i Sør-Norge 1964–1972.[1][2]
Han var sønn av jernbaneformann Sigvart Simensen og Anna Tollefsen. Han giftet seg i 1934 med Ragnhild Figenschou, datter av overlege Karl Johan Ruth Figenschou og Ragnhild Øiseth.[2]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]
Sigurd Sparr var tildelt flere dekorasjoner, mange av de for sin innsats under andre verdenskrig.
- Krigsmedaljen
- Deltagermedaljen med rosett
- Haakon VIIs 70-årsmedalje
- Britiske 1939–1945 Star
- Britiske Defence Medal
- FN-medaljen (UNTSO)
- Finlands hvite roses orden
- Svenske Sverdordenen
- Svenske Hemvärnets kungliga förtjänstmedalj
- Det militære skarpskyttermerke i gull med stjerne
- Nederlandkse KNBLO-medaljen