Sibylla av Anjou
| Sibylla av Anjou | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1112 | ||
| Død | 1165 Betania | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, kvinnelig korsfarer | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | William Clito (1123–)[1] Thierry of Lorraine, Count of Flanders (1134–)[2][1] | ||
| Far | Fulko av Jerusalem | ||
| Mor | Ermengarde, Countess of Maine | ||
| Søsken | Matilda av Anjou Geoffrey V, greve av Anjou Baldwin III of Jerusalem Amalrik I av Jerusalem Elias II, Count of Maine | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
.png)
Sibylla av Anjou (født ca. 1112, død i 1165 i Betania i Kongedømmet Jerusalem) var en grevinnekonsort av Flandern som hustruen til grev Thierry I av Flandern (Didrik). Hun var regent av Flandern under ektefellens fravær i 1147-1149/50.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Sybilla var datter av Fulk V av Anjou[4] og Ermengarde av Maine.[5]
Første ekteskap
[rediger | rediger kilde]I 1123 giftet hun seg med William Clito, sønn av normanneren Robert Curthose, og fremtidig greve av Flandern.[6] Sibylla brakte Maine inn i dette ekteskapet, som ble annullert i 1124 på grunn av for tett slektskap (consanguinitas).[6] Annulleringen ble erklært av pave Callistus II[7] på forespørsel fra Henrik I av England, Vilhelms onkel;[6] Fulk motsatte seg det og samtykket ikke før pave Callistus ekskommuniserte ham og la et interdikt over grevskapet Anjou.[7]
Sibylla ledsaget derpå sin far, som var blitt enkemann, til Det hellige land, der han giftet seg med Melisende, som var arving av kongedømmet Jerusalem, og i 1131 ble han selv konge.
Grevinnekonsort av Flandern
[rediger | rediger kilde]I 1134 giftet Sibylla seg med Thierry, den nye greven av Flandern,[8] som da var på sin første pilegrimsreise til Det hellige land.[9] Hun vendte tilbake med ham ttil Flandern.
Under hans fravær hjemmefra 1147-1150 under det andre korstog fungerte den gravide Sibylla som regent av grevskapet.[10] Balduin IV, greve av Hainaut, benyttet anledningen til å angripe Flandern,[10] men Sibylla ledet et motangrep og utplyndret Hainaut. Som svar herjet Balduin grevskapet Artois. Erkebiskopen av Reims grep inn og en våpenhvile ble undertegnet, men Thierry tok hevn på Balduin da han kom tilbake i 1149. Først i 1151 ble det sluttet fred.
Nonne i Betania i kongedømmet Jerusalem
[rediger | rediger kilde]I 1157 reiste Sibylla sammen med Thierry på hans tredje pilegrimsreise til Det hellige land, men etter å ha ankommet Jerusalem brøt hun av fra mannen og nektet å reise hjem med ham.[11] Hun ble nonne ved De hellige Marias og Martas kloster (også kalt Lasarusklosteret) i Betania,[12] der hennes stetante, Joveta av Betania, var abbedisse. Joveta og Sibylla støttet dronning Melisende og hadde en viss innflytelse over kirken, og støttet valget av Amalric av Nesle som latinsk patriark av Jerusalem fremfor en rekke andre kandidater.
Sibylla døde i Betania i 1165.[13]
Etterkommere
[rediger | rediger kilde]Med Thierry fikk hun seks barn:
- Filip av Elsass (død 1191), greve av Flandern, Vermandois og Valois
- Mattias av Elsass (død 1173), greve av Boulogne
- Margareta (død 1194), grevinne av Flandern og Hainaut, ⚭ I) 1160 Rudolf II av Vermandois og Valois (død 1167); ⚭ II) Balduin V av Hainaut
- Gertrude (død 1186), ⚭ I) 1155 Humbert III († 1189), greve av Savoia, skilt før 1162; ⚭ II) etter 1158 Hugo III av Oisy († 1189), kastellan av Cambrai
- Matilda (død 1194)
- Peter (død 1176), biskop av Cambrai
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b The Peerage person ID p10250.htm#i102496, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Charles Cawley, "Medieval Lands", 2006-2020, fmg.ac, besøkt 28. januar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Runciman 1952, s. 227.
- ^ Lane-Poole 2002, s. 275.
- ^ a b c Hollister 1984, s. 86.
- ^ a b Stroll 2004, s. 166-167.
- ^ Adair 2003, s. 108.
- ^ Vilhelm av Tyr: Historia rerum in partibus transmarinis gestarum. Bok XIV, Kapittel I.
- ^ a b Harwood 2020, s. 96.
- ^ Barber 2012, s. 160.
- ^ Barber 2012, s. 67.
- ^ Runciman 1952, s. 361.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Adair, Penelope A. (2003). «Flemish Comital Family and the Crusades». The Crusades: Other Experiences, Alternate Perspective. Global Academic Publishing.
- Barber, Malcolm (2012). The Crusader States. Yale University Press.
- Gilbert of Mons (2005). Chronicle of Hainaut. The Boydell Press.
- Harwood, Sophie (2020). Medieval Women and War: Female Roles in the Old French Tradition. Bloomsbury.
- Hollister, C. Warren (1984). «War and Diplomacy in the Anglo-Norman world: the reign of Henry I». Anglo-Norman Studies VI: Proceedings of the Battle Conference 1983. Boydell Press.
- Lane-Poole, Stanley (2002). Saladin and the Fall of Jerusalem. Greenhill Books.
- N. Huyghebaert, Une comtesse de Flandre à Béthanie, in "Les cahiers de Saint -André", 1964, n°2, 15p.
- Runciman, Steven (1952). A History of the Crusades. II: The Kingdom of Jerusalem. Cambridge University Press.
- Stroll, Mary (2004). Calixtus the Second, 1119-1124. Brill.166-167
- William av Tyr, A History of Deeds Done Beyond the Sea. E. A. Babcock and A. C. Krey, trans. Columbia University Press, 1943.