Sharif Husayn
| Sharif Husayn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | الحسين بن علي بن محمد بن عبد المعين ca. 1853[1][2][3]  Istanbul[4] | ||
| Død | 4. juni 1931[5][6] Amman[4] | ||
| Beskjeftigelse | Kalif | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Adila Khanum[7] | ||
| Far | Ali bin Mohammed bin Abdul Moin | ||
| Mor | Salah Bani-Shahar[8] | ||
| Barn | Abdullah I av Jordan Ali av Hijaz Faisal I av Irak Prince Zeid bin Hussein | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike (1853–1916) (avslutningsårsak: Araberoppstanden) Kingdom of Hejaz (1916–1925) (avslutningsårsak: Saudi conquest of Hejaz) Transjordan (1925–1931) | ||
| Gravlagt | Al-Aqsa-moskéen[9][10] | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Storkorsridder av Order of the Bath (1920)
Gjenfødelsesordenen Muhammad Ali-ordenen Osmanieordenen Storkors av Iftikhar-ordenen[8] Storkors av Æreslegionen[8] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Sharif Husayn (arabisk: حسین بن علی, Ḥusayn bin ʿAlī; født 1854 i Istanbul, død 4. juni 1931 i Amman) var emiren av Mekka fra 1908 til 1917, da han erklærte seg selv til konge av Hejaz og han fikk internasjonal anerkjennelse med denne tittelen.
Husayn var den eldste sønnen til Sharif Ali ibn Muhammad og hans kone, Salha Bani-Shahar. Husayn er mest kjent for å ha startet det arabiske opprøret i 1916 mot Det osmanske riket i løpet av den første verdenskrig. Hans uavhengighetserklæring skjedde i samforstand med britene og med hjelp av Lawrence av Arabia.[trenger referanse] Han inntok de osmanske garnisonene i Mekka og Jidda og antok så tittelen konge av Hejaz.
I 1924, da Det osmanske kalifatet ble offisielt avskaffet, utropte Husayn seg til kalifen av alle troende muslimer.[trenger referanse]
Hans planer om et «Storarabia» ble imidlertid mislykket og i 1924 måtte han etter et angrep fra emiren Ibn Saud i Nejd abdisere til fordel for sin eldste sønn Ali.[trenger referanse] Ved kalifatets avskaffelse ved Atatürk i 1924 erklærte Husayn seg som kalif, men kravet på kaliftittelen fikk en blandet mottagelse, og han ble forvist til Kypros.[trenger referanse] Han døde i Amman i Jordan.
Husayns andre sønn Abdullah blev emir i Transjordan, senere konge av Jordan (1921-1951), og hans tredje sønn Faisal ble konge av Irak (1921-1932).
Klanen han tilhørte var hasjimittene.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of Congress Authorities, besøkt 20. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, besøkt 20. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 121456161, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Husain (Husain I. Ibn Ali), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id husain-husain-i-ibn-ali[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.royalark.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ books.google.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ damapedia.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Avi Shlaim. Lion of Jordan. page 2: Penguin Books, Ltd. ISBN 978-0-141-01728-0.
