Hopp til innhold

Setermjelt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Setermjelt
Setermjelt i Rondane
Nomenklatur
Astragalus alpinus
L., 1753
Populærnavn
Setermjelt
Hører til
mjeltslekten,
erteblomstfamilien,
Fabales
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia.

Setermjelt (latin: Astragalus alpinus) er en plante i mjeltslekten, som tilhører erteblomstfamilien (Fabaceae). Den er 10-25 cm høy, med liggende stengel og smale, små parstilte blad uten klengetråder. De blek-lilla eller blå-lilla blomstene blomstrer i juni-juli.

Setermjelt har fire populasjoner (varianter):

  • Setermjelt (Astragalus alpinus var alpinus) – Sørlige Norden
  • Nordlig setermjelt (Astragalus alpinus var arcticus) – Nordkalotten og Russland
  • Alpemjelt (Astragalus alpinus var L.) – Alpene
  • Astragalus alpinus – Karpatene

Setermjelt har smale, små blader som sitter parvis og er mørk grønne på oversiden, lyse grågrønne og hårete under. Ørebladene (der stilken deles eller bladstilkene er festet) er relativt brede, og 3-5 mm lange.

Belgene er brungrønne og hårete med svarte hår. De er litt klumpete og kan ha en bøyd, kort brodd ytterst.

Arten skilles fra en rekke vikker ved at setermjelt har blomstene i en klase av stort antall – 12-25 blomster i alt. Den skilles fra blåmjelt ved at sistnevnte har atskillig større blader og øreblader, samt enda mer blå blomster.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Setermjelt vokser på tørr grunn med sand, grus eller i humusjord. Den trives på blomsterenger i fjellet, langs veikanter, eller langs elvebredder og sandbakker og skrenter.

Den er utbredt i fjellet og i innlandet i Sør-Norge, men i Nord-Norge nord for Trøndelag går den også ut til kysten.[1]

I Norden lever den spredt i Sverige fra Dalarne og nordover, og i Finland både i sørøst og i nord.[2] Arten vokser også i høylandsstrøk i Alpene og i Karpatene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lennart Stenberg (red.), Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals Store nordiske Flora, 2003 (Oslo 2007), side 338
  2. ^ Lennart Stenberg (red.), Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals Store nordiske Flora, 2003 (Oslo 2007), side 338

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]