Selenografiske koordinater
Selenografiske koordinater er koordinater for å beskrive punkter på månens overflate. Akkurat som punkter på jordoverflaten kan beskrives ved hjelp av to tall; en breddegrad og lengdegrad, kan ethvert punkt på måneoverflaten beskrives ved hjelp av en breddegrad og en lengdegrad, normalt oppgitt i grader.
Betegnelsen selenografisk kommer fra en sammensetning av geografi og det greske navnet for månen (Σελήνη, Selene). Den ble antakelig innført i astronomien gjennom måneforskeren Hieronymus Schröters hovedverk Selenotopografiske fragmenter (1790) og Johann Heinrich von Mädlers måneatlas.
Den selenografiske breddegradden er definert i forhold til månens ekvator, det vil si i forhold rotasjonsaksens vertikale plan. Månens rotasjonspoler har breddegrad 90° (nordpolen) og –90° (sydpolen).
Den selenografiske lengdegraden er definert i forhold til månens nullmeridian, definert som lengdegraden som går gjennom punktet på måneoverflaten som gjennomsnittlig vender direkte mot jorden.[1][2] Punktet som vender direkte mot jorden varierer nemlig noe gjennom ulike sykliske bevegelser beskrevet som librasjon.