Hopp til innhold

Santos Abril y Castelló

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Santos Abril y Castelló
FødtSantos Abril y Castelló
21. sep. 1935Rediger på Wikidata (89 år)
Alfambra
BeskjeftigelseKatolsk prest (1960–), katolsk biskop (1985–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (2012–)
  • katolsk erkebiskop (1985–)
  • titulær erkebiskop (1985–2012)
  • Archpriest of the Basilica di Santa Maria Maggiore (2011–2016)
  • apostolisk nuntius til Bosnia-Hercegovina (2003–2005)
  • Apostolic Nunco to Yugoslavia (1996–2006)
  • apostolic nuncio to Bolivia (1985–1989)
  • apostolisk nuntius til Nord-Makedonia (2003–2011)
  • Apostolic Nuncio to Argentina (2000–2003)
  • apostolisk nuntius til Slovenia (2003–2011)
  • Apostolic Pro-Nuncio (1989–1996)
  • Apostolic Pro-Nuncio (1989–1996)
  • Apostolic Pro-Nuncio (1989–1996) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
Gregoriana
NasjonalitetSpania
UtmerkelserStorkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Storkors av Den sivile fortjenstorden (2000)[1]
Våpenskjold
Santos Abril y Castellós våpenskjold
Santos Abril y Castelló på Commons

Santos Abril y Castelló (født 1935) er en kuriekardinal og tidligere pavelig diplomat og nuntius i den katolske kirke.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Santos Abril y Castelló ble presteviet den 19. mars 1960 og ble inkardinert i bispedømmet Teruel y Albarracín.

Han hadde eksamener i samfunnsvitenskap og kanonisk rett, og ble kalt til Det pavelige kirkelige akademi i Roma, og begynte i diplomatisk tjeneste for Den hellige stol, og arbeidet som pavelig diplomat i Pakistan, Tyrkia og deretter i andre seksjon av Statssekretariatet for Den hellige stol.

Titulærerkebiskop, nuntius til Bolivia

[rediger | rediger kilde]

Den 29. april 1985 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop av Tamada og apostolisk nuntius til Bolivia. Han ble ordinert til biskop den 16. juni 1985 av kardinalstatssekretær Agostino Casaroli; medkonsekratorer var Gabino Díaz Merchán, erkebiskop av Oviedo, og Ramón Búa Otero, biskop av Tarazona.

Nuntius til Kamerun, Gabon og Ekvatorial-Guinea

[rediger | rediger kilde]

Den 2. oktober 1989 ble Santos Abril y Castelló utnevnt til apostolisk pro-nuntius til Kamerun, Gabon og Ekvatorial-Guinea.

Nuntius til Jugoslavia

[rediger | rediger kilde]

Som nuntius for Den hellige stol fulgte diplomatiske oppdrag i Jugoslavia (utnevnt den 24. februar 1996),

Nuntius til Argentina

[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt til nuntius til Argentina (utnevnt 4. mars 2000[2]),

Nuntius til Slovenia, Bosnia-Hercegovina, og Makedonia

[rediger | rediger kilde]

Så ble han nuntius til Slovenia, Bosnia-Hercegovina (utnevnt 9. april 2003)[3] og Makedonia (utnevnelse 12. april 2003).[4]

Han trakk seg fra sin stilling i Bosnia-Hercegovina 21. november 2005 og ble der etterfulgt av erkebiskop Alessandro D'Errico.

Den romerske kurie

[rediger | rediger kilde]

Den 22. januar 2011 utnevnte pave Benedikt XVI ham til visecamerlengo i den katolske kirke[5] og den 2. april 2011 også til medlem av Bispekongregasjonen.

Han var en av kardinalelektorene som deltok i pavevalget i 2013 som valgte kardinal Jorge Bergoglio til ny pave (pave Frans). Dagen før valget utpekte avisen La Stampa kardinal Abril y Costello som en mulig kandidat til pave, fordi han kombinerte erfaring både fra Latin-Amerika og virke i dem romerske kurie. Avisen rapporterte også at før konklavet tjente Abril som mekler i diskusjoner mellom fraksjoner av kardinaler som representerte Latin-Amerika og andre som søkte etter en pave fra utenfor kurien.[6]

Den 21. november 2011 utnevnte Benedikt XVI ham til erkeprest av patriarkalbasilikaen Santa Maria Maggiore.

Kardinal

[rediger | rediger kilde]

Pave Benedikt XVI kreerte ham til kardinaldiakon med tittelen diakonatet i San Ponziano i konsistoriet den 18. februar 2012.

Den 4. mars 2014 utnevnte pave Frans ham til president for Kardinalkommisjonen for tilsyn med Vatikanbanken.[7]

Den 28. desember 2016 aksepterte pave Frans sin avgang som erkeprest ved patriarkalbasilikaen Santa Maria Maggiore.[8] Den 4. mars 2022 ble han utnevnt til kardinalprest av pave Frans, og beholdt sitt titulærdiakonat som titulærkirke pro hac vice.[9]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ BOE ID BOE-A-2000-21367[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Argentina». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 3. april 2000. Besøkt 22. september 2015. 
  3. ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Slovenia e in Bosnia ed Erzegovina». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 9. april 2003. Besøkt 22. september 2015. 
  4. ^ «Nomina del Nunzio Apostolico nella Repubblica di Macedonia». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 12. april 2003. Besøkt 22. september 2015. 
  5. ^ «Nomina del Vice Camerlengo di Santa Romana». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 22. november 2011. Besøkt 22. september 2015. 
  6. ^ Galeazzi, Giacomo (12. mars 2013). «Conclave, quelle prove d'intesa tra Roma e Sud America». La Stampa (på italiensk). 
  7. ^ «Comunicato della Sala Stampa: Il Cardinale Santos Abril Y Castelló nominato Presidente della Commissione Cardinalizia di Vigilanza dello Ior». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 4. mars 2014. Besøkt 22. september 2015.  mit englischer Übersetzung
  8. ^ «Rinuncia dell’Arciprete e Amministratore della Basilica Papale di Santa Maria Maggiore e nomina del nuovo Arciprete». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 28. desember 2016. Besøkt 28. desember 2016. 
  9. ^ «Concistoro Ordinario Pubblico per il voto su alcune cause di Canonizzazione». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. 
  10. ^ www.catholic-hierarchy.org abri, lest 18. juli 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Santos_Abril_y_Castelló&oldid=24578580»