Hopp til innhold

Santa Fe Trail

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart som viser Santa Fe Trail og dens forbindelser med omverdenen.

'Santa Fe Trail var en fast rute for transport av mennesker og varer på 1800-tallet gjennom det sentrale Nord-Amerika som koblet byen Franklin i delstaten Missouri med byen Santa Fe i New Mexico. Foregangsmann bak ruten var William Becknell, som i 1821 dro fra regionen Boonslick i Missouri langs Missourielven. Denne ruten i vilt terreng uten veier, fungert stien som en viktig kommersiell framkomst fram til 1880, da jernbanen ankom Santa Fe. Sistnevnte by lå nær slutten av El Camino Real de Tierra Adentro som fraktet handel til USA fra Mexico by. Ruten ble senere innlemmet i deler av National Old Trails Road (også omtalt som «kyst-tyst-veien») og den berømte Route 66.[1][2]

Ruten gikk rundt den nordlige kanten og krysset det nordvestlige hjørnet av Comancheria, territoriet til comanchene, en av stammene til de amerikanske urfolkene. Da de innså verdien, krevde de erstatning for å gi passasje for ruten. Amerikanske handelsmenn betraktet urbefolkningen kun som en av flere hindringer, og som kun et annet marked. Comancheangrep lenger sør i staten Mexico isolerte New Mexico, noe som gjorde området mer avhengig av amerikansk handel. De angrep blant annet for å få en jevn tilførsel av hester å selge. I 1840-årene var trafikken på ruten gjennom elvedalen til Arkansasen så tallrik at bisonflokker ble avskåret fra viktig sesongbasert beiteland. Denne forstyrrelsen av dyrenes habitat, på toppen av overjakt, bidro til sammenbruddet av arten. Comanchenes makt i region falt sammen da de tapte sin viktigste kamp.[3]

I 1846, under den meksikansk-amerikanske krigen, brukte den amerikanske hæren den velkjente Santa Fe Trail for å invadere New Mexico.[4]

Etter det amerikanske oppkjøpet av den sørvestlige delen av Nord-Amerika ble krigen avsluttet, og ruten var integrert ved at USA åpnet regionen for økonomisk utvikling og bosetting. Den spilte en viktig rolle i den vestlige utvidelsen av USA til disse nye landområdene. Veiruten minnes i dag av National Park Service som Santa Fe National Historic Trail. En hovedvei som omtrent følger den historiske ruten, gjennom hele lengden av Kansas, det sørøstlige hjørnet av Colorado og nordlige New Mexico, er blitt utpekt som Santa Fe Trail National Scenic Byway, det vil si «nasjonal naturskjønn omfartsvei», utpekt av det amerikanske transportdepartementet grunnet sine arkeologiske, kulturelle, historiske, natur- og/eller naturskjønne kvaliteter.[5]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Ekspansjonen vestover

[rediger | rediger kilde]
Ankomst av vogntoget til Santa Fe, litografi fra ca 1844

Santa Fe Trail var en transportrute som først ble benyttet av den amerikanske urbefolkningen iså vel som europeiske fangstmenn og handelsmenn i andre halvdel av 1700-tallet. Den ble senere brukt mye av amerikanere på 1800-tallet etter det store Louisiana-kjøpet fra Frankrike. Handelsmenn og nybyggere krysset sørvest i Nord-Amerika ved ruten som forbinder Independence i Missouri, med Santa Fe i New Mexico. Det største markedet i Missouri var St. Louis, med havnen ved Mississippielven.[6]

«I 60 år var ruten én tråd i et nett av internasjonale handelsruter. Det påvirket økonomier så langt unna som New York og London. Den strekker seg over 900 miles eller 1448 km av Great Plains mellom USA (Missouri) og Mexico (Santa Fe), og samlet en kulturell mosaikk av individer som samarbeidet – og til tider kolliderte. I prosessen ble de rike og varierte kulturene til indianerfolkene i Great Plains som ble fanget i midten endret for alltid.»
— «The Great Prairie Highway»[7]

Realistisk framstilling av en vogn trukket av to okser, Department of Transportation, 1991.
Tidligere utpost for den amerikanske hæren på Santa Fe Trail, nå et rasteområde på Interstate 25 i det nordlige New Mexico

I 1719 fikk den franske offiseren Claude Charles Du Tisne i oppgave av franske myndigheter å etablere en rute for handel med den spanske kolonien Santa Fe i New Mexico.[8] Denne første ekspedisjonen, som startet i Kaskaskia i Illinois, mislyktes, da den ble stoppet av urfolkstammer i Kansas. På tidspunktet for Louisiana-regimet, under fransk og deretter spansk suverenitet, foretok de franske handelsmennene Pierre Antoine og Paul Mallet,[9] som ble de første hvite som krysset Great Plains fra øst til vest, den første reisen i 1739 og 1740, og startet også fra Kaskaskia, Illinois, og nådde Santa Fe før de vendte tilbake. De foretok andre ekspedisjoner i 1741 og 1750, som møtte ulike utfordringer fra både indianere og spanjoler. Så foretok den franske oppdageren Pierre Vial en ny pionerreise på ruten i 1792,[10] og franske handelsmenn og fangstmenn fra St. Louis fikk gradvis en dominans for pelshandel fra spanskene i Santa Fe, så vel som med indianerstammene som bodde i denne enorme regionen. Andre franske handelsmenn og fangstmenn foretok turer på stien fra St. Louis, som Auguste Pierre Chouteau og Jules de Mun i 1817, som ble arrestert av spanske myndigheter i Santa Fe.[11]

Etter at Louisiana ble solgt til USA i 1803 (Louisiana-kjøpet), utbedret og publiserte amerikanerne Santa Fe Trail fra 1822, for å dra nytte av nye handelsmuligheter med Mexico som nettopp hadde vunnet uavhengighet fra Spania i Mexicos uavhengighetskrig. Produserte varer ble fraktet fra Missouri til Santa Fe, som da var i den nordlige meksikanske delstaten Santa Fe de Nuevo México.[12] Med Mexicos uavhengighet «låste de opp handelsportene, og brukte Santa Fe Trail som nøkkel».[7] Oppmuntret av meksikanske tjenestemenn blomstret Santa Fe-handelen, og styrket og knyttet sammen økonomiene i Missouri og Mexicos nordlige provinser.[7]

Nybyggere som søkte muligheten til å skaffe fritt land brukte vogntog for å følge ulike emigrantruter som forgrenet seg til steder vestover. Den politiske filosofien om den åpenbar skjebne til den amerikanske progresjon, ideen om at USA skulle strekke seg fra kyst til kyst, dominerte nasjonale politiske diskusjoner. Denne nasjonalromantiske tanken var også assosiert med nybygger-kolonial forflytning av den amerikanske urbefolkningen som sto i veien for annekteringen av landområder vest for USAs grenser av kontinentet på den tiden.[13] Ekspansjon vestover virket helt naturlig for mange amerikanere på midten av 1800-tallet.[14] Santa Fe-ruten koblet innenlandske havnebyer langs elvene Mississippi og Missouri og deres vogntogutstyr til vestlige destinasjoner. Ruten ble brukt til å frakte produkter fra de sentrale slettene til de framskutte byene Saint Joseph og Independence i Missouri.

På 1820-1830-årene var Santa Fe-ruten også sporadisk viktig i omvendt handel, brukt av handelsmenn for å transportere mat og forsyninger til pelsjegerne og fjellmennene (Mountain Men) som åpnet i det avsidesliggende nordvest,[15] særskilt i indre nordvest: Idaho, Wyoming, Colorado og Montana. En muldyrrute (trapper's trails) førte til steder nordover for å forsyne den lukrative pelshandelen til særskilt Pacific Fur Company over land til havner på Stillehavskysten.

Stridigheter over Santa Fe

[rediger | rediger kilde]
Kart over republikken Texas som viser landområder som Texas gjorde krav på etter 1836 og dagens omriss av New Mexico på grensene for 1836–1845.

I 1825 fikk kjøpmannen Manuel Escudero fra Chihuahua i oppdrag av Bartolome Baca, guvernør av Nuevo México, å forhandle i Washington for å åpne amerikanske grenser for handelsmenn fra Mexico. Fra 1826 gikk framtredende aristokratiske familier i Nuevo México, som Chávezes, Armijos, Pereas og Oteros, inn i handelen langs ruten. I 1843 hadde handelsmenn fra Nuevo México og Chihuahua blitt flertallet av handelsmenn involvert i varetrafikken over Santa Fe Trail.[16]

Republikken Texas konkurrerte med Mexico i å kreve Santa Fe, som en del av territoriet nord og øst for Rio Grande som begge nasjoner hevdet etter at Texas hadde løsrevet seg fra Mexico i 1836. Texas ble en delstat i USA i 1846 og forsøkte å kreve deler av New Mexico. Under kompromisset av 1850 oppga Texas sine territoriale krav. Santa Fe Trail ble livlinjen for beskyttelse og kommunikasjon mellom Missouri og Santa Fe.[7]

Ruten under konstant utvikling

[rediger | rediger kilde]
Santa Fe Trail. Cimarron Route var den opprinnelige ruten, mens Mountain Route blev åpnet senere.

Ruten ble fortløpende utbedret på ulike måter, og alternative etapper kom når omstendighetene krevde det – for eksempel ved tørke, massivt regn og flom eller uro i området. Uro for problemer med indianerstammerne langs Cimarronelven førte til etableringen av den mere vestlige Mountain Route i 1840-årene, hvor man unngikk etappen langs elvdalen. Mountain Route gikk dog over det besværlige Raton Pass, som lå 2350 moh i nord-sør-retning mellom Colorado og New Mexico. Den tiltrakk seg først mange reisende på 1860-tallet etter veien ble utbedret.[17] Den lange strekningen til Mountain Route i Colorado grenset opp til den sørlige området til cheyennene og arapahoene,[18] og ruten passerte både skogsområdene Big Timbers og handelsstasjonen Bent’s New Fort (1853-1860).[19]

I 1850 åpnet den fransk-kanadiske François Xavier Aubry en ny og rundt 200 kilometer lang siderute over prærien fra Sante Fe Trail, kjent som Aubry Cutoff. Ad denne mere vestlige ruten hadde de heste- og oksetrukne vogntog større sjanser for å finne frisk vann på hele etappen.[20]

Alt i 1825 stemte kongressen for føderal beskyttelse for Santa Fe Trail, selv om mye av den lå i det meksikanske territoriet. I 1847 bygde den amerikanske hær militærstasjonen Fort Mann cirka midtveis på ruten. Fortet fungerte som et verksted for defekte vogner, og det var mulig at skifte ut avkreftede trekkdyr med friske. Ved behov kunne fortet bemannes med tropper.[21] Den amerikanske hæren forsøkte å kontrollere konflikter mellom den lokale urbefolkningen og vogntog på Santa Fe Trail. Etter hvert som den militære tilstedeværelsen vokste, vokste frakt- og handelsoperasjoner. I 1858 bar mange av de 1800 vognene som kjørte Santa Fe-stien militære forsyninger.[7]

Det ble opprettet flere regulære militærstasjoner på en rekke steder langs Santa Fe Trail for at beskytte vogntogene på ruten:[22] Fort Atkinson (1850-1854), Fort Union i New Mexico (1851-1891),[23] Fort Larned (1859-1878)[24] og til sist Fort Lyon (1860-1867) samt New Fort Lyon (1867-1889).[25]

Det stigende antallet vogntog med handelsfolk, immigranter, nybyggere og tropper belastet naturen på en måte som var svært forstyrrende for de lokale innfødte.[26] Ulike stammer en rekke angrep mot de gjennomreisende på Santa Fe Trail.[27] På 1860-tallet ble kjeden av militærstasjoner forsterket med blant annet Fort Dodge, Fort Aubry samt Camp Nichols som ble etablert av Kit Carson.[28]

Under den amerikanske borgerkrigen (1861–1865) støtte Nordstatene og Sørstatene sammen i slutten av mars 1862 i slaget ved Glorieta Pass på den sørligste delen av ruten i New Mexico. Nordstatene vant og tok kontroll over Santa Fe Trail.[29] og avsluttet Sørstatenes forsøk på å erobre territoriet og andre deler av det vestlige USA.[30]

I 1867 rammet en koleraepidemi Kansas, og mange vogntog kjørte med smittede folk på ruten som således spredte smitten videre vestover.[31]

Santa Fe Trail hadde stor betydning for frakten fra Missouri til New Mexico helt fram til jernbanen med Kansas Pacific Railroad ble ferdigstilt i 1880.[32] Selskapet ble slått sammen med Union Pacific Railroad. Jernbanens hovedlinje fortsetter å være en integrert del av Union Pacific-nettverket i dag.[33]

Ferden over prærien

[rediger | rediger kilde]
Visse steder er hjulsporene etter tusenvis av vogntog på Santa Fe Trail stadig synlige.
Santa Fe Trail på et motorveiskilt i Cimarron i New Mexico.
Endepunktet for Santa Fe Trail markert på Plaza i Santa Fe, New Mexico

Fra begynnelsen dro mexikanske handelsfolk ut fra Santa Fe og rundt 100 kilometer lengre fremme nådde de samlingsstedet Watrous. Her ventet de til et stort nok vogntog var kommet samme, slik at turen over prærien kunne gjennomføres med større trygghet.[34] Vognene fraktet blant annet sølv, ull og huder, og de kjørte med last på fire tonn eller mere.[35]

I 1833 fullførte den første anglo-amerikanske kvinne turen til Santa Fe sammen med sin mann og lille datter.[36]

Santa Fe Trail ble utvidet til også at være en post – og diligence-rute i 1850.[32] Mer enn 1800 vogner benyttet seg av ruten i løpet av 1858.[32] Fra sist i mai til sist i november 1865 rullede 4472 vogner over en betalingsbro på Santa Fe Trail i Kansas.[37]

Vognene var oftest trukket av okser eller muldyr, som gikk i fire- eller åttespann. Kuskene med lange piske ble kalt «bull whackers» og «mule skinners».[35]

Vognene brakte med seg tønner til ferskvann og fylte dem opp det,hvor det var mulig. Det kunne være ved Public Spring Site, Missouri,[38] eller ved Diamond Springs i Kansas.[32] En dagsetappe var sjeldent lengre enn 30 kilometer og ofte kortere alt etter forholdene.[39]

Reisende møtte mange vanskeligheter langs Santa Fe Trail. Ruten var en utfordrende strekning på rundt 1400 km med farlige sletter, varme ørkener og bratte og steinete fjell. Været var som regel svært varme og tørre somre, kombinert med lange og bitende kalde vintre. Ferskvann var knapp ressurs, og de høye steppelignende slettene er nesten helt uten trær. Også på denne ruten, i motsetning til Oregon Trail, var det en stor fare for angrep fra urbefolkningen, for hverken comanche eller apachene tolererte inntrengere.

Mangel på mat og vann gjorde også ruten svært risikabel. Værforhold, som enorme tordenvær, ga de reisende også svært besværlige forhold. Hvis det utviklet seg en storm, var det ofte ikke noe sted å søke ly, og husdyrene kunne bli skremt. Klapperslanger utgjorde ofte en trussel, og mange mennesker døde på grunn av slangebitt. Vogntogenes størrelse økte senere for å forhindre angrep. De reisende utnyttet også flere okser i stedet for muldyr — først og fremst for den større trekkraften til okser, men også da okser var mindre verdsatt av indianere, noe som minsket risikoen for å bli angrepet.

For reisende langs ruten var det å begi seg ut på slettenes ukjente tomrom hvor de også kunne oppleve forvirrende luftspeilinger.[7] Det innebar frykten for motgang eller løftet om eventyr. Lange dager på reise gjennom tilsynelatende endeløse vidder av prærier med høyt eller kort gress, og kun med noen smale striper av trær langs elveleiene. En tidlig reisende skrev: «Om våren svir og ruller den enorme sletten rundt som et grønt hav.»[7]

Historisk bevaring

[rediger | rediger kilde]

Segmenter av denne historiske ruten i delstatene Missouri, Kansas, Oklahoma og New Mexico er oppført i National Register of Historic Places,[40] USAs offisielle liste over bevaringsverdige distrikter, steder, bygninger, strukturer og gjenstander. I Missouri omfatter dette «85th and Manchester ’Three Trails’ Trail Segment», «Arrow Rock Ferry Landing», «Santa Fe Trail – Grand Pass Trail Segments» og «Santa Fe Trail – Saline County Trail Segments». Den lengste klart identifiserbare delen av ruten, «Santa Fe Trail Remains», nær Dodge City i Kansas, er oppført som et nasjonalt historisk landemerke.[41] I «Colorado ble «Santa Fe Trail Mountain Route – Bent's New Fort» lagt inn i det nasjonale registeret i 2016.[42]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «The Quest for a National Road - The National Old Trails Road», Federal Highway Administration. 19. desember 1911
  2. ^ «The Route of the 1926 National Old Trails Road», Society for American Baseball Research.
  3. ^ Hämäläinen, Pekka (2008): The Comanche Empire. Yale University Press. ISBN 978-0300126549; s. 159–160.
  4. ^ Magoffin, Susan Shelby; Lamar, Howard R. (1982): Down the Santa Fe Trail and Into Mexico: The Diary of Susan Shelby Magoffin, 1846–1847. Yale University Press og University of Nebraska Press. ISBN 978-0803281165.
  5. ^ «America's Byways», National Scenic Byways Online
  6. ^ «Physical Growth of the City of Saint Louis», Illinois State Museum
  7. ^ a b c d e f g «The Great Prairie Highway», Santa Fe National Historic Trail, NPS History
  8. ^ «Du Tisné, Claude-Charles», The Encyclopedia of Oklahoma History and Culture
  9. ^ «Mallet (Maillet, Mailhet, Malet), Pierre Antoine», Dictionary of Canadian Biography
  10. ^ «Vial, Pedro (ca. 1750–1814)», The Encyclopedia of Oklahoma History and Culture
  11. ^ «Chouteau, Auguste Pierre», The Encyclopedia of Oklahoma History and Culture
  12. ^ Peters, Arthur King (1996): Seven trails West. Abbeville Press. ISBN 978-1558597822; s. 55.
  13. ^ Dahl, Adam (2018): Empire of the People: Settler Colonialism and the Foundations of Modern Democratic Thought. University Press of Kansas. doi:10.2307/j.ctt22rbjjz.8; s. 101–126.
  14. ^ «29. Manifest Destiny», American History. USHistory.org.
  15. ^ Mountain Men, Digital History
  16. ^ Simmons, Marc (1987): Murder on the Santa Fe Trail: an International Incident, 1843, El Paso, Texas: The University of Texas El Paso
  17. ^ Comprehensive management and use plan. Santa Fe National Historic Trail. Mai 1990. U.S. Department of the Interior. U.S. Government Printing Office; s. 107
  18. ^ Hyde, George E. (1987): Life of George Bent. Written from His Letters. Norman, s. 96.
  19. ^ Comprehensive management and use plan. Santa Fe National Historic Trail, s. 108
  20. ^ Comprehensive management and use plan. Santa Fe National Historic Trail, s. 20
  21. ^ Comprehensive management and use plan. Santa Fe National Historic Trail, s. 101
  22. ^ Comprehensive management and use plan. Santa Fe National Historic Trail, s. 106
  23. ^ Billington, Ray A. (1963): Soldier and Brave. Indian and Military Affairs in the Trans-Mississippi West. Vol. XII. The National Survey of Historic Sites and Buildings. New York, Evanston, and London; s. 100
  24. ^ Comprehensive management and use plan. Santa Fe National Historic Trail, s. 100
  25. ^ Comprehensive management and use plan. Santa Fe National Historic Trail, s. 108
  26. ^ Hyde, George E. (1987): Life of George Bent. Written from His Letters. Norman, s. 96
  27. ^ Comprehensive management and use plan. Santa Fe National Historic Trail, s. 10
  28. ^ Comprehensive management and use plan. Santa Fe National Historic Trail, s. 103
  29. ^ Comprehensive management and use plan. Santa Fe National Historic Trail, s. 106
  30. ^ «Union forces halt Confederates at Battle of Glorieta Pass», History.com.
  31. ^ Raber, Charles (1925): «Personal Recollections of Life on the Plains from 1860 to 1868», Collections of the Kansas State Historical Society, 1923-1925. Vol. XVI. Topeka, s. 340.
  32. ^ a b c d Comprehensive management and use plan. Santa Fe National Historic Trail, s. 10
  33. ^ Petrowski, William R. (1969): "The Kansas Pacific Railroad in the Southwest, Arizona and the West, s. 129-146.
  34. ^ Comprehensive management and use plan. Santa Fe National Historic Trail, s. 14
  35. ^ a b Mead, James R. (1986): Hunting and Trading on the Great Plains, 1859-1875. Norman and London; s. 46.
  36. ^ Comprehensive management and use plan. Santa Fe National Historic Trail, s. 9
  37. ^ Raber, Charles (1925): «Personal Recollections of Life on the Plains from 1860 to 1868», Collections of the Kansas State Historical Society, 1923-1925. Vol. XVI. Topeka, s. 554.
  38. ^ Comprehensive management and use plan. Santa Fe National Historic Trail, s. 93
  39. ^ Mead (1986), s. 50
  40. ^ Gallagher, Joseph J., Alice Edwards, Lachlan F. Blair, and Hugh Davidson (8. mars 1993): National Register of Historic Places Multiple Property Nomination Form: Historic Resources of the Santa Fe Trail, 1821–1880 (PDF).
  41. ^ National Historic Landmarks Program (NHL): Santa Fe Trail Remains. Arkivert fra originalen 1. mai 2015.
  42. ^ «National Register of Historic Places Program: Weekly List», National Park Service. 14. otober 2016. Arkivert fra originalen 10. desember 22016

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Santa_Fe_Trail&oldid=24706086»