Sankt Valborg

Sankt Valborg
Født		ca. 710 Crediton (Devon, Wessex, muligens)
Død		25. feb. 779 Heidenheim (Frankerriket)
Beskjeftigelse		Igumen
Embete		Abbedisse
Utdannet ved		Wimborne Minster
Far		Richard the Pilgrim (kildekvalitet: omstridt)
Mor		Wuna of Wessex (kildekvalitet: omstridt)
Søsken		Wunibald Willibald
Nasjonalitet		Wessex
Sankt Valborg på Commons

Fane i den katolske kirken St. Walburga i Gelsdorf i Grafschaft i Tyskland med bilde av helgenskikkelsen Valborg og teksten Hl. Walburga, bitte für uns («Hellige Valborg, be for oss»)

Sankt Valborg, den hellige Valborg eller bare Valborg (opprinnelig kalt Walpurgis og Walpurga eller Walburga på tysk og engelsk, født omkring 710, trolig død 25. februar 779) er en katolsk helgen.

Liv og virke

Bakgrunn

Ifølge legendene var Valborg opprinnelig en angelsaksisk prinsesse fra Devon.

Misjonær

Ifølge legenden reiste Valborg sammen med sine brødre Sankt Willibald og Sankt Winibald til Frankerriket (nå Württemberg og Franken) for å assistere Sankt Bonifatius, hennes morbror, i utbredelsen av Guds ord blant de fortsatt hedenske tyskerne. Hun var blitt vel forberedt til dette oppdrag. Hun var blitt undervist av nonnene i Winborne Abbey, Dorset, der hun var medlem i 26 år. Takket være sin omfattende utdannelse kunne hun senere skrive Sankt Winibalds biografi og en redegjørelse på latin om Sankt Willibalds reiser i Palestina. Hun er derfor ofte omtalt som den første forfatterinnen i både England og Tyskland.

Valborg ble nonne og bodde i klostret i Heidenheim am Hahnenkamm nær Eichstätt, som ble grunnlagt av hennes bror Willibald. Willibald utnevnte Valborg til sin etterfølger og etter hans død i 751 ble hun abbedisse.

Død, mirakelfortellinger

Valborg døde den 25. februar 779 og ble begravet i Heidenheim; denne dagen bærer fortsatt hennes navn i den katolske kalender.

Hun ble kanonisert i 870.

På 870-tallet ble hennes levninger flyttet til Eichstätt og noen steder, som for eksempel i Finland, Sverige og Bayern, er hennes navnedag et minne av translasjonen av hennes relikvier den 1. mai. Valborgsmesseaften feires på kvelden den 30. april, aftenen før Valborgs festdag (gauksmesse). I Eichstätt ble hennes ben plassert i en klippesprekk. Det ble sagt at det begynte å renne en mirakuløs, helbredende olje ut derfra, noe som dro til seg pilegrimer til hennes grav.

For å beskytte seg mot onde makter begynte en i Tyskland å tenne bål på valborgsmesseaftenen og å pynte husa med nyutsprunget løv, hedenske skikker som trolig stammer fra en vår- og fruktbarhetsmarkering i keltisk religion.

Hagiografier

De to tidligste hagiografiene om Valborg er Miracula S. Walburgae Manheimensis av Wolfhard von Herrieden, fra 895/96, og Vita secunda fra det sene 900-tallet som er knyttet til Aselbod, biskop av Utrecht. I 1300-tallsfortellingen Vita S. Walburgae av Phillipp von Rathsamhaüsen, biskop av Eichstätt (1306–22), er mirakelet om en båt i storm første gang gjengitt. Dette mirakel malte Peter Paul Rubens i 1610 for det nedmonterte alterskapet for Sankta Walpurgis' kirke i Antwerpen.

Den tidligste avbildningen av Valborg, i Hitda Codex fra begynnelsen av 1000-tallet, viser henne holdende i stiliserte kornstrå. I andre bilder er dette objekt blitt kalt en palmegren, men det er ikke mulig, ettersom Valborg ikke led martyrdøden. Kornstråene er blitt tolket som identifikasjon av Valborg som en kristen beskytter av kornsæden.

Valborg er skytshelgen for dem som er smittet av rabies.

Valborg er også skytshelgen for Eichstätt, Antwerpen, Oudenaarde, Veurne, Groningen, Zutphen og andre byer i og rundt Nederlandene.

Se også

• Valborgsnatt (Walpurgisnacht), katolsk merkedag som feires til minne om sankt Valborg på kvelden 30. april (valborgsmesseaften) eller natt til 1. mai (valborgsdagen)

Eksterne lenker

• (en) Saint Walpurga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons