Samad bey Mehmandarov

Samad bey Mehmandarov
Født	16. okt. 1856; Lənkəran
Død	12. feb. 1931 (74 år); Baku
Beskjeftigelse	Militært personell, politiker
Nasjonalitet	Sovjetunionen; Det russiske keiserdømmet
Utmerkelser	25 oppføringer Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen; 1. klasse av Sankta Annas orden; 2. klasse av Sankta Annas orden; 3. klasse av Sankta Annas orden; Den hvite ørns orden; 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen; 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen; 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen; 2. klasse av Sankt Vladimirs orden; 3. klasse av Sankt Vladimirs orden; Gullsverd for tapperhet; 3. klasse av St. Georgordenen; 4. klasse av Sankt Georgsordenen; 4. klasse av Sankt Vladimirs orden; Medal "For the Conquest of the Khanate of Kokand"; Sankt Aleksander Nevskij-ordenen; 2. klasse med sverd av Sankt Vladimirs orden; 1. klasse med sverd av Sankta Annas orden; 1. klasse med sverd av Sankt Stanislaus-ordenen; 3. klasse med sverd av Sankt Vladimirs orden; 2. klasse med sverd av Sankta Annas orden; Order of St. Alexander Nevsky with swords; Medaljen for den russisk-japanske krig; Minnemedaljen for Aleksander III; Medalje for kampanjen i Kina
	Samad bey Mehmandarov på Commons

Samad bey Mehmandarov (født 16. oktober 1855 i Lankaran i Aserbajdsjan, død 12. februar 1931 i Baku i Aserbajdsjan) var en aserbajdsjansk generalsekretær for artilleri i den keiserlige russiske hæren og han tjenestegjorde som forsvarsminister for den demokratiske republikken Aserbajdsjan.

Bakgrunn og virke

Mehmandarov ble født inn i en aserbajdsjansk adelig familie og han ble uteksaminert fra den militære skolen i St. Petersburg i 1875.^{[trenger referanse]}

I 1885 ble Mehmandarov utstasjonert sammen med sin artilleribrigade i Kaukasus, hvor han tjenestegjorde i nesten ni år.^{[trenger referanse]} I 1894 ble Mehmandarov overført til Polen. Fire år senere ble kaptein Mehmandarov forfremmet til oberst og han utnevnt til kommandør av hans egen bataljon. Samme år ble Mehmandarov forflyttet igjen og han tok del i det russiske bidraget mot bokseropprøret i Kina i 1901.^{[trenger referanse]}

Da den russisk-japanske krigen brøt ut i 1904, ble Mehmandarov utnevnt til kommandør av 7. artilleri-bataljon i det østlige Sibir.^{[trenger referanse]} Mehmandarov ble tildelt utmerkelsen St. Georg av fjerde grad for hans militære prestasjoner under krigen mot japanerne.^{[trenger referanse]} Etter kapitulasjonen av en festning ble hele den russiske garnisonen satt i japansk fangenskap. Da japanerne tillot fangede russiske offiserer å vende hjem i bytte mot å signere en forpliktelse om å ikke å kjempe mer mot Japan, nektet Mehmandarov å signere og han foretrakk å bli værende hos sine soldater i japansk fangenskap.^{[trenger referanse]}

Mehmandarov ble senere løslatt fra fangenskap og returnerte til Russland og han fortsatte sin militære karriere. I 1910 ble Mehmandarov utnevnt til kommandør av 1. kaukasiske divisjon, i 1913 ble Mehmandarov utnevnt til kommandør av den russiske 21. infanteridivisjon, og han var fremdeles i denne posisjonen da den første verdenskrig brøt ut i 1914. Mehmandarov og hans kompani var involvert i noen av de tøffeste kampene mot tyske tropper og gjennom hele krigen hadde Mehmandarov og hans menn unngått å overgi seg til tyske soldater og deres artilleri.^{[trenger referanse]}

Den 22. mars 1915 ble Mehmandarov forfremmet igjen og han ble dekorert med både britiske, franske, rumenske og russiske utmerkelser og medaljer for sine militære prestasjoner under den første verdenskrig.^{[trenger referanse]}

Etter februarrevolusjonen i Russland i 1917 pensjonerte Mehmandarov seg fra det russiske militæret og han reiste til Baku i Aserbajdsjan. Med etableringen av Aserbajdsjans Demokratiske Republikk i 1918, ble Samedbey Mehmandarov utnevnt til den tredje og siste forsvarsministeren for Aserbajdsjan.^{[trenger referanse]}

Mehmandarov holdt stillingen som forsvarsminister i Aserbajdsjan frem til den russiske røde armé invaderte Aserbajdsjan i 1920. Etter fallet av aserbajdsjanske nasjonale myndigheter og etableringen av Sovjetunionen ble Mehmandarov arrestert, men ble løslatt fra fangenskap nesten to måneder senere. Mehmandarov underviste ved forskjellige militære skoler i Sovjetunionen og han var rådgiver for militæret frem til han ble pensjonert for godt i 1928.^{[trenger referanse]}

Mehmandarov døde 12. februar 1931 i Aserbajdsjan, da han var 76 år gammel.

Litteratur

Мехмандаров, Самед Бек Садык Бек на сайте «ХРОНОС».
Абасов А. Т. Генерал Мехмандаров. — 1977.
Чингиз Салахлы. К 150-летию со дня рождения генерала от артиллерии Самедбека Мехмандарова. «Биржа Plus» 4, 11 ноября 2005 г.

Eksterne lenker

(en) Samad bey Mehmandarov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons