Hopp til innhold

Salum Ageze Kashafali

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Salum Ageze Kashafali
Foto: Stein Langørgen
Født25. nov. 1993[1]Rediger på Wikidata (31 år)
Goma
BeskjeftigelseFriidrettsutøver, parafriidrettsutøver (2019–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserLivsvernprisen (2022)[2]
Fearnleys olympiske ærespris (2022)[3]
Bislett-medaljen (2023)[4]
SportFriidrett
parafriidrett (2019–)
Klubb(er)Idrettslaget Norna-Salhus
Nasjonale titler100 m: 2019
60 m inne: 2015
1000 m stafett: 2015
4x100 m: 2015
Personlige rekorder, utendørs
Dato
23.6.16
29.8.21
15.06.2023		 Øvelse
200 m
100 m (T12)
100 m (T13)		 Resultat
21,34 s
10,43 s
10,37 s
Pr 15.06.2023
Personlige rekorder, innendørs
Dato
29.1.22
28.1.17
7.2.16		 Øvelse
60 m
100 m
200 m		 Resultat
6,75 s
10,57 s
21,83 s
Pr 15.06.2023
Salum Ageze Kashafali på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Friidrett:
Paralympiske leker
GullTokyo 2020T12 - 100 m
SølvParis 2024T13 - 100 m
Friidrett Para-VM i friidrett
Gull Dubai 2019T12 - 100 m
Bronse Kobe 2024T13 - 100 m
Friidrett Para-EM i friidrett
Gull Bydgoszcz 2021T12 - 100 m
Friidrett Nordisk-baltisk U23-mesterskap i friidrett
Sølv København 2014 4x100 m
Friidrett Nordisk juniormesterskap i friidrett
Bronse Växjö 2012 4x100 m
Bronse København 2011 4x100 m

Salum Ageze Kashafali (født 1993) er en kongolesiskfødt norsk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintløp. Han ble verdensmester på 100 meter under Para-VM i friidrett 2019, og han ble paralympisk mester på 100 meter under Paralympiske sommerleker 2020 i Tokyo med tiden 10,43. Det gjør Salum til tidenes raskeste paralympier på 100 meter noensinne, uavhengig av funksjonsnedsettelse.[5]

I 2003, da Salum var ni år gammel, flyttet han og familien til Norge som kvoteflyktninger fra Kongo. Han er født med Stargardts, en sjelden netthinnesykdom som fører til gradvis tap av sentralsynet. Han har hatt dårlig syn i hele sin friidrettskarriere. Synet har blitt gradvis dårligere, og han har cirka 2 % skarpt syn.[6] I 2019 ble han klassifisert innen parafriidrett for første gang, til klassen T12 for synshemmede, og da han deltok i parafriidrett for første gang i mai 2019 satte han verdensrekord på 100 meter i denne klassen med tiden 10,58 sekunder.[7] Han satte ny verdensrekord på 100 meter i T12-klassen under Paralympiske sommerleker 2020 i 2021, med 10,43 sekunder.[8] I 2023 ble han reklassifisert til klassen T13.

Salum er ambassadør for Stiftelsen VI og har samarbeidsavtaler med Brilleland[9], Stendi[10], Eviny[11], Puma og Folio[12]. Hans prestasjoner har også ført til en rekke TV-opptredener, deriblant NRK-programmet Lindmo[13], MasterChef[14] og Nytt på Nytt.[15]

I 2021 ble det kjent at Salum i en årrekke hadde gitt bort alle sine start- og premiepenger fra idrettskarrieren for å bygge skoler i Kongo.[16]

Bakgrunn og historie

[rediger | rediger kilde]

Salum ble født 25.november, 1993 i den kongolesiske byen Goma og oppvokst i en familie på 11. Hans og familien måtte flykte fra hjembyen på grunn av borgerkrig, og Salum kom til Norge i 2003 etter et lengre opphold i en flyktningeleir i Rwanda. De kom først til Vadsø som kvoteflyktninger, men ble etter hvert flyttet til Bergen. I Vadsø opplevde Salum og familien mye rasisme og både Salum og søsknene ble ofte banket opp på skolen.[17] [18]

I Bergen begynte Salum å spille fotball, men synet var så dårlig slik at han ikke alltid så ballen. En fotballtrener som lokket Salum med 500 kroner dersom han begynte med friidrett fikk Salum til å begynne med sprint.[19] Det skulle ikke ta lang tid før Salum ble en av de beste sprinterne i Norge, og han har en rekke aldersbestemte titler.

Med årene har synet til Salum kun blitt dårligere og han ble i 2019 klassifisert som parautøver i klasse T12. Det er øyesykdommen Stardgardt som gjør at synet til Salum blir dårligere - en ukurerbar og irreversibel netthinnesykdom som fører til gradvis tap av sentralsynet.[20]

Idrettskarriere

[rediger | rediger kilde]

2010-årene

[rediger | rediger kilde]

2011

[rediger | rediger kilde]

Kashafali deltok i NM i friidrett innendørs 2011, der han ble slått ut i semifinalen på 60 meter. Han deltok også på 4 × 200 meter stafett, der Norna-Salhus kom på åttendeplass. Utendørs kom han på femteplass på 100 meter under Världsungdomsspelen 2011, i G19-klassen, og i Junior-NM i friidrett 2011 fikk han gull på 100 meter og sølv på 200 meter i U20-klassen. Ungdomsmesterskapet i friidrett 2011 vant han 100 og 200 meter.[21]

Han deltok i Nordisk juniormesterskap i friidrett 2011 (Nordic U20 Match & Championships) i København, og fikk der bronse på 4 × 100 meter stafett. På 100 meter kom han på femteplass.[22]

2012

[rediger | rediger kilde]

I Ungdomsmesterskapet i friidrett innendørs 2012 kom han på femteplass på 60 meter, men nådde ikke finalen på 200 meter. Han vant 100 meter i U20-klassen under Junior-NM i friidrett 2012, og kom på sjetteplass på 100 meter under Nordisk juniormesterskap i friidrett 2012, der Norge fikk bronse på 4 × 100 meter stafett med Kashafali på laget.[23]

I NM i friidrett 2012 kom han på sjetteplass på 100 meter, og i Ungdomsmesterskapet i friidrett 2012 kom han på førsteplass på 100 meter og fjerdeplass på 200 meter.[21]

2013

[rediger | rediger kilde]

Han deltok på 60 meter under NM i friidrett innendørs 2013, og kom der på sjetteplass. I semifinalen løp han på 6,99, som var første gang han løp under 7 sekunder.

Utendørs deltok han i Florø Friidrettsfestival, der han kom på femteplass på 100 meter i seniorklassen, og han deltok i Tyrvinglekene, der han kom på sjuendeplass på den samme distansen. Han fikk bronse på 100 meter i U23-klassen under Junior-NM i friidrett 2013.

2014

[rediger | rediger kilde]

NM i friidrett innendørs 2014 ble arrangert på Stange, og Kashafali kom der på sjuendeplpass på 60 meter.[21]

Han ble tatt ut til å delta i Nordisk-baltisk U23-mesterskap i friidrett 2014, og kom der på sjuendeplass på 100 meter. Han deltok også på det norske stafettlaget som fikk sølv på 4 x 100 meter stafett.[24] I august vant han 100 meter i U23-klassen under Junior-NM i friidrett 2014, med ny personlig rekord på 10,50 sekunder. På 200 meter kom han på femteplass. Han vant 100 meter under Audun Boysen Memorial, og fikk sølv på 100 meter under NM i friidrett 2014, bak Jaysuma Saidy Ndure.

2015

[rediger | rediger kilde]

Kashafali løp flere 60 meter-løp under 7 sekunder innendørs i 2015, og satte personlig rekord med 6,77 sekunder da han vant NM i friidrett innendørs 2015. Han deltok også på 4 x 200 meter stafett, der Norna-Salhus IL kom på andreplass. Han kom på fjerdeplass på 60 meter under Nordisk mesterskap i friidrett innendørs 2015, der han igjen løp på 6,77 sekunder.

Han satte ny personlig rekord på 100 meter da han vant Norwegian Grand Prix-stevnet på Hamar i mai, med 10,49 sekunder. Han fikk gull på 4 x 100 meter stafett sammen med NM i stafetter 2015 under NM i stafetter 2015. Den 11. juni vant han 100 meter i den nasjonale delen av Bislett Games. Norge deltok i Super League under Lag-EM i friidrett 2015, og Kashafali kom der på niendeplass på 100 meter. Han deltok også på 4 x 100 meter stafett, der Norge ble diskvalifisert. I juli deltok han i U23-EM i friidrett 2015, men kom på sjuendeplass i sitt forsøksheat på 100 meter, og nådde ikke finalen. På 4 x 100 meter satte det norske laget norsk U23-rekord med tiden 40,04 i finalen, og kom på sjetteplass.

Under NM i friidrett 2015 fikk han bronse på 100 meter og gull på 1000 meter stafett. Han fikk også bronse på 100 meter under Copenhagen Athletic Games, og vant 100 meter i U23-klassen under Junior-NM i friidrett 2015.[21]

2016

[rediger | rediger kilde]

Han kom på tredjeplass på 60 meter under NM i friidrett innendørs 2015. Under Tyrvinglekene satte han personlig rekord på 200 meter innendørs, med 21,83 sekunder. Dette holdt til sjuendeplass totalt.[25]

Han deltok i NM i stafetter 2016, og fikk der sølv på 4 x 400 meter stafett. Han satte ny personlig rekord på 200 meter utendørs i juni, med 21,34 sekunder, da han vant B-finalen under Oslo Boysen Memorial. Han deltok i seniorklassen under Världsungdomsspelen 2016, og vant der 100 meter og kom på sjetteplass på 200 meter. Under NM i friidrett 2016 fikk han sølv på 100 meter, tre hundredeler bak Jaysuma Ndure, og han kom på sjuendeplass på 200 meter.

2017

[rediger | rediger kilde]

Kashafali deltok ikke i NM innendørs, men fikk sølv på 60 meter og 200 meter under Florø Indoor Games 2017. Utendørs vant han 100 meter under Florø Friidrettsfestval, og kom på andreplass på 100 meter i den nasjonale delen av Bislett Games og under Boysen Memorial.[21]

2018

[rediger | rediger kilde]

Han konkurrerte lite i 2018, men deltok i ett lokalt stevne innendørs og ett utendørs; han kom på andreplass på 100 meter under Hardanger Friidrettsfestival.[21]

2019

[rediger | rediger kilde]

Innendørs løp han under 7 sekunder på 60 meter i flere stevner, og under NM i friidrett innendørs 2019 fikk han sølv på 60 meter, kun slått av Amund Høie Sjursen. Han ble tatt ut til å delta i Nordisk mesterskap i friidrett innendørs 2019 (Nordenkampen), der han kom på sjetteplass på 60 meter.

I 2019 ble han klassifisert i parafriidrett, på grunn av dårlig syn. Han ble klassifisert i kategorien T12. Han debuterte i parafriidrett under World Para Athletics Grand Prix-stevnet i Sveits 24. mai, og satte der verdensrekord på 100 meter i denne klassen, med 10,58 sekunder. Han forbedret denne verdensrekorden til 10,45 under Bislett Games 13. juni.[26] Han vant 100 meter under NM i friidrett 2019, og kom på åttendeplass på 200 meter.

Norge deltok i First League under Lag-EM i friidrett 2019, og Kashafali kom der på fjerdeplass på 100 meter med 10,80 sekunder, fem hundredeler bak Ján Volko fra Slovakia. I november deltok han i Para-VM i friidrett 2019 i Dubai, og vant der finalen på 100 meter i klassen T12 med tiden 10,54, som var ny mesterskapsrekord.[27]

2020-årene

[rediger | rediger kilde]

2020

[rediger | rediger kilde]

2020-sesongen ble redusert på grunn av koronaviruspandemien. Han deltok i Impossible Games på Bislett stadion i juni, og vant der 100 meter. Han deltok også i NM i friidrett 2020, og kvalifiserte seg til finalen på 100 meter, men stilte ikke til start i finalen.[28]

2021

[rediger | rediger kilde]

Kashafali deltok på 100 meter under Para-EM i friidrett 2021, og vant der finalen med ny mesterskapsrekord på 10,70 sekunder. Han representerer Norge under Paralympiske sommerleker 2020 i Tokyo, og fikk der best tid i forsøksheatet, med ny paralympisk rekord på 10,46 sekunder på 100 meter, og gikk med det videre til finalen.[29] Han vant finalen, og forbedret sin egen verdensrekord i klassen T12 til 10,43 sekunder.[30] Under NM i friidrett 2021 fikk han bronse på 100 meter, med tiden 10,49.

2022

[rediger | rediger kilde]

Han deltok i NM i friidrett innendørs 2022, og kom der på andreplass på 60 meter bak Even Meinseth, med ny personlig rekord på 6,75 sekunder. Han kom også på andreplass på 100 meter under NM i friidrett 2022. Under Bislett Games vant Salum 100-meteren under "Race to Zero" hvor de beste para-sprinterne fra hele verden, uavhengig av funksjonsnedsettelse løp i samme heat.[31]

2023

[rediger | rediger kilde]

Under NM i friidrett innendørs 2023 fikk han bronse på 60 meter, med tiden 6,75 sekunder, to hundredeler bak Even Meinseth som vant distansen. Han vant 60 meter i paraklassen. Han ble reklassifisert fra T12 til T13 i 2023. Den 15. juni vant han 100 meter i den nasjonale konkurransen under Bislett Games 2023, med ny verdensrekord i sin nye paraklasse, T13. Han løp der på 10,37 sekunder.[32]

2024

[rediger | rediger kilde]

Han deltok i Para-VM i friidrett 2024, og fikk der bronse på 100 meter i klassen T13. Han representerte Norge under Paralympiske sommerleker 2024, og ble der nummer to på 100 meter, kun slått av Skander Djamil Athmani fra Algerie.

Medaljer i norske mesterskap

[rediger | rediger kilde]
Plassering Øvelse År
Gull 100 meter 2019[33]
Gull 60 meter innendørs 2015[34]
Gull 1000 meter stafett 2015
Gull 4x100 meter stafett 2015
Sølv 100 meter 2014, 2016, 2022[33]
Sølv 60 meter innendørs 2019, 2022[34]
Sølv 4x400 meter stafett 2016
Sølv 4x400 meter mixstafett 2021
Sølv 4x200 meter stafett innendørs 2015
Bronse 100 meter 2015, 2021[33]
Bronse 60 meter innendørs 2016, 2023[34]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
  • Fearnleys olympiske og paralympiske ærespris[35]
  • Menneskeverds Livsvernpris for 2022[36]
  • Idrettsgallaen 2022 - «Årets mannlige para-utøver» for 2021
  • Idrettsgallaen 2020 - «Årets mannlige funksjonshemmede utøver» for 2019
  • Friidrettsforbundets gullmedalje i 2021[37]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 314078, oppført som Salun Ageze Kashaali[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dagbladet, Øyvind Godø, ««Blir vi her, så dør vi i kveld»», verkets språk bokmål, utgitt 13. juni 2022, besøkt 14. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.stiftelsenvi.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nettavisen.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Sæther, Esten O. (29. august 2021). «Verdens raskeste er norsk». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 3. april 2023. 
  6. ^ NRK.no - Satte verdensrekord på Bislett – kan ikke se målstreken, besøkt 13. juni 2019.
  7. ^ Lokalstarten.no - Verdensrekord i debuten, besøkt 25. mai 2019.
  8. ^ Olympics.com - Tokyo 2020 - Men's 100m - T12 - Final, besøkt 11. august 2022.
  9. ^ «Salum Ageze Kashafali». www.brilleland.no (på norsk). Besøkt 3. april 2023. 
  10. ^ «Stendi inngår sin første sponsoravtale: – Vi heier på Salum både på og utenfor idrettsbanen». stendi.no (på norsk). Besøkt 3. april 2023. 
  11. ^ «Eviny inngår sponsoravtale med verdens raskeste | Nyheter». eviny.no. Besøkt 3. april 2023. 
  12. ^ «Verdens raskeste para‑sprinter Folio = sant!». Folio. Besøkt 3. april 2023. 
  13. ^ «22. november 2019». 22. november 2019. Besøkt 3. april 2023. 
  14. ^ «TV, film og sport på nettet». Viaplay. Besøkt 3. april 2023. 
  15. ^ «14. januar 2022». 14. januar 2022. Besøkt 3. april 2023. 
  16. ^ Christiansen, Synne Sofie (22. desember 2021). «Kashafali med enorm førjulsgåve: – Det er så mykje tull og faenskap». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 3. april 2023. 
  17. ^ Godø, Øyvind (13. juni 2022). ««Blir vi her, så dør vi i kveld»». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 3. april 2023. 
  18. ^ Lote, Arve (9. august 2019). «Verdsrekordhaldar Kashafali: – Vi kunne bli og døy, eller vi kunne flykte og ta sjansen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 3. april 2023. 
  19. ^ «500 kroner fra fotballtreneren fikk ham til å løpe. Nå er ingen i Norge raskere enn nesten blinde Salum (25).». www.aftenposten.no. 8. august 2019. Besøkt 3. april 2023. 
  20. ^ Lagesen, Ole Christian (3. august 2009). «Stargardts sykdom - en "omvendt" form for RP - Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge». Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge. Besøkt 3. april 2023. 
  21. ^ a b c d e f Minfriidrettsstatistikk.info - Salum Ageze Kashafali, besøkt 25. mai 2019.
  22. ^ Nordic Athletics - Nordic competitions 2011, besøkt 25. mai 2019.
  23. ^ Nordic Athletics - Nordic competitions 2012, besøkt 25. mai 2019
  24. ^ Nordic Athletics - Nordic competitions 2014, besøkt 25. mai 2019
  25. ^ AndRo Data - Tyrvinglekene 2016 06.02.2016 - 07.02.2016, besøkt 26. juni 2019.
  26. ^ BT.no - Vi fulgte Bislett Games: Nordmann med verdensrekord, besøkt 12. november 2019.
  27. ^ Norsk friidrett - Salum Kashafali leverte til GULL i Para-VM, besøkt 12. november 2019.
  28. ^ World Athletics - Salum Ageze Kashafali, besøkt 6. juni 2021.
  29. ^ Olympics.com - Athletics - Round 1 - Heat 1 Results Arkivert 27. august 2021 hos Wayback Machine., besøkt 27. august 2021.
  30. ^ Olympics.com - Salum Ageze Kashafali Arkivert 29. august 2021 hos Wayback Machine., besøkt 29. august 2021.
  31. ^ «Kashafali vant knepent – ble raskeste parautøver». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 3. april 2023. 
  32. ^ VG.no - Ny verdensrekord for Salum Ageze Kashafali på 100 meter, besøkt 15. juni 2023.
  33. ^ a b c friidrett.no: NM 100 meter menn. Arkivert 10. juni 2018 hos Wayback Machine.
  34. ^ a b c friidrett.no: NM 60 meter innendørs menn. Arkivert 3. mars 2020 hos Wayback Machine.
  35. ^ okt 2022, Av Pressemelding • 5. «Fire verdige vinnere av Fearnleys olympiske og paralympiske ærespris». www.idrettsforbundet.no. Besøkt 3. april 2023. 
  36. ^ «Salum Kashafali mottar Livsvernprisen 2022». Menneskeverd. 3. mai 2022. Besøkt 31. mai 2022. 
  37. ^ Norges friidrettsforbund - Gullmedaljen, besøkt 11. august 2022.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Maren Lundby 		Fearnleys olympiske ærespris
(2021)
 Neste mottaker:
Marte Olsbu Røiseland og Jesper Saltvik Pedersen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Salum_Ageze_Kashafali&oldid=24689036»