Saluki

Saluki
persisk mynde, arabisk mynde
Hundetype		mynde, hetshund
Opprinnelse		Midtøsten
Egenskaper		selskapshund, jakthund
Livsløp		10-12
Størrelse		Stor (17-28 kg)
Passer for		erfarne
Anerkjennelser
FCI		Gruppe 10, seksjon 1 (FCI #269)
AKC		Hound
CKC		Hounds
KC		Hounds
UKC		Sighthounds
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Saluki eller persisk mynde er en hunderase. Andre steder er rasen også kjent som sag-i-tazi og saluqi. Rasen regnes som den eldste av typen mynde, og den stammer fra Persia og Midtøsten, der kynologene skiller mellom de to typene persisk (nordlig) og arabisk (sydlig). Typen ble avbildet alt for omkring 5 000–6 000 år siden, men den kan være enda eldre. Typen kan imidlertid ikke tas til inntekt for rasens opprinnelse, men den tilhører beviselig urmyndene og er svært gammel.

Opprinnelse og alder

Saluki

Saluki

En persisk poet kalt Abu Newas skrev i cirka år 800 e. Kr.: «Å, min kjære jeger, bring meg mine hunder, som jeg fikk av kongene i Saluk.» Noen mener det er forklaringen på navnet saluki, men det har vært umulig å bevise dette. Andre mener navnet stammer fra en forsvunnet by i Jemen med navnet Saluk, men også dette har vært håpløst å dokumentere. Dagens betydning av navnet er rett og slett jakthund eller hurtig jakthund.

Saluki har gjennom alle tider vært regnet som beduinenes jakthund. Beduiner er tradisjonelle arabiske nomader som siden «tidenes morgen» har holdt hunder. De holder tradisjonelt til over hele Midtøsten og i deler av det nordøstlige Afrika. Man har derfor regnet Midtøsten som salukiens arnested.

I oldtidens Egypt ble slike hunder regnet som en farao verdig. Saluki har alltid vært høyt verdsatt blant beduiner og andre stammefolk. Tradisjonen sier at en aldri solgte en slik hund, men den ble av og til gitt i gave, som tegn på stort vennskap og takknemlighet. Salukier kunne av og til også byttes mot andre attraktive verdier, f.eks. et par nye koner eller en flokk kameler.

Det er funnet avbildinger av myndelignende hunder med fjærhårede ører i egyptiske graver som dateres tilbake til år 2 100 f.Kr. Imidlertid hevdes det av, blant andre Gail i Indian Kennel Gazette i 1996, at den opprinnelige salukien ble ødelagt gjennom innkrysning av greyhound. Dagens hunder skal derfor ikke være representative for rasens egenart hevder han, men rasen regnes allikevel som en av verdens eldste hunderaser. Mange kynologer mener imidlertid at tazi, en nær slektning som holder til lenger mot nord, er mer lik den opprinnelige salukien.

En studie publisert i Science 21. mai 2004 viser at saluki er en svært gammel hunderase, som er ganske nært beslektet med ulv og viser få tegn til innblanding av greyhound (slik Gail hevdet). Studier viser imidlertid også at afghansk mynde trolig er eldre enn saluki, da denne er enda nærmere beslektet med ulv (Heidi G. Parker m.fl. (2004). Tazi var ikke representert i denne studien, så det er umulig å si noe om dette forholdet. Det er derimot tidligere fastslått at afghaneren er nærmere beslektet med sloughi og azawakh enn med saluki, så man har grunn til å tro at også disse hunderasne må være eldre. Om de er enda eldre enn afghaneren, eller befinner seg mellom denne og saluki, vet man imidlertid ingen ting om.

Parker et al. publiserte i 2017 en studie som viser at verdens mer enn 400 hunderaser kan deles inn i 23 klader (grupper av mer eller mindre nært beslektede hunder). Myndene fordeler seg i tre av kladene, men det viser seg at disse ikke er spesielt nært beslektet med hverandre. Én mynde - xigou - hører til i en basal klade med hunder som tibetansk mastiff, sibirsk husky, alaskan malamute, shiba inu, shar pei og chow-chow med flere, mens resten av myndene fordeler seg i to klader, bestående av henholdsvis urmynder, podencoer og noen primitive vokterhunder i den ene, og tradisjonelle mynder og fårehunder i den andre. Saluki tilhører i så måte urmyndene. Studien viser imidlertid at det er betydelig forskjell mellom salukier avlet i sitt hjemmemiljø og salukier avlet i vesten, da hunder fra Midtøsten viser betydelig større diversitet enn hunder ellers i verden.

Rasen kom til Vest-Europa omkring midten av 1800-tallet (til England i ca. 1840), men det varte til etter andre verdenskrig før den kan regnes som fast etablert. Det var trolig engelske og franske offiserer som først førte rasen hit med tanke på avl. De gamle romerne kan imidlertid ha ført rasen til Italia alt omkring år 200 f.Kr. Den har nå rukket å bli en stadig mer populær selskaps- og utstillingshund i store deler av verden.

Utseende, anatomi og fysikk

Glatthåret saluki

Generelt kan man si at de persiske typene mynder er noe større og tyngre enn de arabiske, men begge finnes i to pelsvarianter, langhåret og korthåret. Langhåret er mest vanlig å se i vesten. Den korthårende varieteten ser ut til å være mer representert i sydlige strøk enn i de nordlige.

Saluki skal gi inntrykk av eleganse, ynde, styrke, energi og hurtighet. Dens uttrykk er verdig, intelligent og selvstendig, med et fjerntskuende, nærmest tankefullt blikk. Den finnes foruten de to pelsvariantene også i en rekke fargevarianter og kombinasjoner. Alle fargekombinasjoner er tillatt. De mest vanlige fargene er crème, black and tan, grizzle, hjortefarget, fawn og rød. Kroppsformen er lett rektangulær. Hannene blir omkring 58-71 cm i skulderhøyde og veier gjerne 20-28 kg. Tispene er noe mindre, typisk 17-23 kg.

Ved fremvisning av en Saluki på hundeutstilling er det ingen krav til hvor høy eller lav en Saluki skal være. Det er derimot Salukiens helhet som bedømmes, og dens lette svevende bevegelser er helt avgjørende for dette inntrykket.

Bruksområde

Saluki er først og fremst beduinenes jakthund for jakt på gaseller og småvilt i ørkenen. Slik jakt skjedde ofte med ryttere og i samarbeid med jaktfalk. Saluki er hurtig og svært utholdende til mynde å være. Den er også en habil vakthund, men i dag er rasen først og fremst å regne som en spennende familiehund med et stadig større publikum. Den er stadig oftere å se som utstillingshund og er svært godt egnet til flere former for hundesport, f.eks. til lure coursing og flyball.

Lynne og væremåte

Saluki regnes som trofast, lojal og totalt hengiven overfor de den regner som en del av flokken, men er gjerne litt skeptisk og noe sky overfor fremmede. Slike hunder utvikler gjerne stor personlighet, men de er også gjerne mer uavhengige i sin framferd. Saluki er derfor ikke et typisk førstevalg for nybegynnere, men for erfarne hundeeiere blir den gjerne en usedvanlig flott familiehund. Dette betyr naturligvis ikke at førstegangskjøpere bør unngå å velge saluki, men snarere at dette er en rase som er mer krevende å holde enn typiske nybegynnerraser.

Rasen vil ofte kreve tålmodighet ved tilvenning til å være hjemme alene. Det er ikke uvanlig at den kan utvikle separasjonsangst.

Den kan ved rett tilvenning trives godt med å bo sammen med andre hunder eller husdyr, men vil helt klart foretrekke en tilværelse med andre salukier.

Rasen regnes som leken og tolerant med egne avkom, men slike hunder vil forsvare flokkens interesser om de skulle mene at det er nødvendig.

Annet

Rasen regnes som meget sunn.

Eksterne lenker

• Norsk Myndeklubb