Salerno
| Salerno | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Italia | ||||
| Region |  Campania | ||||
| Provins | Salerno | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Innbyggernavn | salernitani | ||||
| Tilstøtende kommuner | Baronissi, Castiglione del Genovesi, Cava de' Tirreni, Giffoni Valle Piana, Pellezzano, Pontecagnano Faiano, San Cipriano Picentino, San Mango Piemonte, Vietri sul Mare | ||||
| Postnummer | 84121–84135 | ||||
| Retningsnummer | 089 | ||||
| Areal | 59,85 km²[1] | ||||
| Befolkning | 127 186[2] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 2 125,08 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 4 meter | ||||
| ISTAT-nummer | 065116 | ||||
 Salerno 40°40′50″N 14°45′34″Ø | |||||
Salerno er en by i Campania i det sørvestlige Italia med 133 199 innbyggere (2014).[3] Byen er hovedstad i provinsen med samme navn og ligger innerst i gulfen med samme navn som er en del av Tyrrenhavet. Byen ligger rundt 55 km sør/sørøst for Napoli.
Byen er den viktigste på Amalfikysten som er et verdensarvsted, og er i nyere historie mest kjent for å ha vært en residensby for den italienske kongen da han flyktet fra Roma i 1943 i forbindelse med fredsslutningen med de de allierte. Hovedstyrken under Operasjon Avalanche hadde da gått i land rett ved byen under invasjonen av Italia i september 1943.
Det har vært bosetninger i området siden Oldtiden. De eldste spor er fra Samnium og etruskertiden, da det lå en by med navn Irna her. Byen hadde internasjonal handel, blant annet til Elaia.
I romertiden var området en del av provinsen Salernum (194 f.Kr). En ny romersk by som etter hvert ble mer viktig som handelssenter enn som militært støttepunkt, ble forbundet med Roma gjennom Via Popilia, som gikk gjennom Lucania og Reggio di Calabria. Senere, på 400-tallet og 500-tallet var byen viktig for østgoterne.
Da goterne ble slått av Det bysantinske riket, var det i 15 år under dette rikets kontroll, før den ble erobret av langobardene i 568.
13. desember 1076 ble byen erobret av normannerne og ble gjennom dette etter hvert en del av det tysk-romerske riket. Gjennom hele denne perioden blomstret byen, både gjennom handel, men også vitenskap. Byen fikk tidlig et medisinsk institutt fra 1000-tallet og var et ankerpunkt i europeisk medisinsk forskning. Utover middelalderen kom byen ofte i klem mellom ulike føydalherrer, og på 1400-tallet var byen ofte i sentrum for kampene mellom kongehusene av Angevin og Aragon. Utover på 1600-tallet førte dette etter hvert til et forfall for byen sammen med tre pestbølger, som kom i årene 1656, 1688 og 1694.
Utover på 1700-tallet fikk byen en langsom vekst igjen, særlig etter at den spanske dominansen opphørte. Det var på denne tiden en stor byggevirksomhet som i dag utgjør byens historiske sentrum. Men i 1799 ble byen en del av den Napoleon-kontrollerte statsdannelsen, det medisinske instituttet ble stengt og en rekke av byens religiøse liv ble undertrykket.
Under Italias samling hadde byen en jevn vekst som fortsatte helt fram til andre verdenskrig. Selv om etterkrigstiden var en vanskelig tid for mange italienske byer, har Salerno klart å opprettholde en jevn vekst og utvikling.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019.
- ^ https://demo.istat.it/?l=it.
- ^ «Bilancio demografico Anno 2014 (dati provvisori) Comune: Salerno» Arkivert 6. august 2020 hos Wayback Machine.. ISTAT (på italiensk). 2014.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Salerno – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Salerno – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
