Hopp til innhold

Saimen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Satellittbilde med Storsaimen i blått og grensen mot Russland inntegnet.

Saimen (finsk: Saimaa) er Finlands største innsjø. Den ligger i den sørøstlige delen av landet. Av byer langs innsjøen finner en blant annet Villmanstrand, Imatra, Nyslott og S:t Michel. Saimen har sitt utløp i Vuoksen, som renner ut i Ladoga.

Saimen en sommerkveld

Innsjøen Saimen, den «egentlige» Saimen eller Södra Saimen (fi. Suur-Saimaa), har et areal på 1 377 km² og er dermed Finlands største innsjø. Den er forbundet med tallrike innlandsfjorder og viker og danner sammen med disse en sterkt forgrenet innsjø som kalles Storsaimen (fi. Iso-Saimaa). Denne har et areal på rundt 4 380 km² og er dermed Europas fjerde største naturlige innsjø.

De største innlandsfjordene som er forbundet med Saimen, er Pihlajavesi, Orivesi, Haukivesi, Puruvesi, Pyhäselkä og Enonvesi. Storsaimens strandlinje har en lengde på 14 850 km. I innsjøen ligger 13 710 øyer.

Saimen ligger 76 m over havet. Største dybde er 82 m, men midlere dybde er bare 7 m. Den største tilførselselven er Pielis älv (fi. Pielisjoki) som kommer fra innsjøen Pielisjärvi.

Saima kanal forbinder Saimen med Finskebukten og går fra Villmanstrand til Vyborg som nå ligger i Russland. Den ble åpnet i 1856 da Viborg lå i Finland, men stengt i 1944 da den nedre del av kanalen havnet på russisk side av grensen. Etter at kanalen ble gjenåpnet i 1968, har godstrafikken på innlandshavnene økt kraftig.

I Saimen lever en egen ringselart, saimensel, som bare lever i ferskvann. Selarten er utrydningstruet og ble vernet i 1955.

Den russiske forfatter Maksim Gorkij dro i eksil i skogen, nær en foss, ved Saimens bredder i en tid etter hans leilighet i Moskva ble raidet av De svarte hundrer i kjølvannet av det mislykkede Moskva-opprøret i 1905. Han skrev i et brev til sin fraskilte kone Jekaterina, og fortalte at «det er vakkert her, som i et eventyr.»[1]

Liste over innsjøer i Europa

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Figes, Orlando: A People's Tragedy: The Russian Revolution 1891–1924. The Bodley Head, London (2014). s. 202

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]