SM-91
| SM-91 | |||
|---|---|---|---|
 M25 606, som er tatt ut til museumsvogn i Göteborg. Denne var aldri i Oslo. | |||
| Informasjon | |||
| Type | SM-91 (M25) | ||
| Akselrekkefølge | Bo´Bo´ | ||
| Sporvidde | 1 435 mm | ||
| Produsent | Hägglunds | ||
| Byggeår | 1958–1962 | ||
| Antall bygget | 125 til Göteborg, hvorav 36 ble hentet til Oslo | ||
| Operatør(er) | Oslo Sporveier (Göteborgs Spårvägar) | ||
| Tjenesteår | 1991–2002 (1958–1994) | ||
| Nummerering | 264–299 | ||
| Passasjerer | 78 | ||
| Tekniske spesifikasjoner | |||
| Lengde (o.b.) | 14 160 mm | ||
| Totalvekt | 18,20 tonn | ||
| Hjuldiameter | 680 mm | ||
| Topphastighet | 60 km/t | ||
| Ytelse | 4x50 kW | ||
SM-91 (Sporvogn Motorvogn Prosjektår 1991), også kjent som Svensketrikken eller Göteborgtrikken, var en serie på 36 trikkevogner som trafikkerte Oslo i perioden 1991–2002. Vognene var opprinnelig bygget av Hägglunds for Göteborg i perioden 1958–1962, der den hadde typebetegnelsen M25. Det ble bygget 125 stykker, noe som er Sveriges største sporvognleveranse gjennom tidene. M25 var opprinnelig bygget for venstrekjøring, og i forbindelse med overgangen til høyrekjøring i Sverige i 1967 ble det foretatt omfattende ombygginger av de fleste vognene, med unntak av 15 som ble bevart for Angeredsbanan, der det ikke var vendesløyfe. I Göteborg ble vognene utfaset over en 10-årsperiode, fra 1984 til 1994.
I 1991 kjøpte Oslo Sporveier 20 sporvogner av typen M25 for 1 krone stykket. Bakgrunnen for kjøpet var at veiarbeider, først ved Storo, siden ved Sinsen, ville fjerne eksisterende vendesløyfer. Det eksisterende materiellet var avhengig av vendesløyfe, siden det bare kunne betjenes fra én ende. Siden SM-53 og SM-83 (Høkavognene) kjørte med tilhengervogn, fantes det heller ikke nok motorvogner til at de kunne kobles sammen med bakende mot bakende. Det var for å kjøre med bakende mot bakende de tjue første SM-91 ble kjøpt inn. Siden det ikke ble kjøpt inn vogner for venstrekjøring, var bakre vogn alltid avlåst og tom. Etter at ombygningenene ved Sinsen og Storo var ferdigstilt, ble SM-91 benyttet videre i vente på levering av nye trikker, enten enkeltvis eller med to vogner, koblet sammen, der bakre vogn gikk ubemannet og i multippeldrift. På grunn av vognmangel i Oslo kjøpte man i 1994 inn ytterligere 14 stk., i tillegg til de første 20, slik at det ble 34 innkjøpte vogner i alt. Dessuten leide man i to år fra høsten 1997 inn ytterligere to, som var tatt ut til museumsvogner i Göteborg. Disse to ble etter dette tilbakesendt til museumsforeningen Ringlinien i Göteborg.
Tre vogner ble kjøpt inn og hentet til Oslo for ervervelse av reservedeler, disse hadde GS-numrene: 520, 577 og 619
SM-91 skilte seg fra annet sporvognmateriell ved at det var manuell og fjærbelastet døråpning på midtdøra og at det, i hvert fall i teorien, kun var inngang gjennom den forreste av de tre dørene. Ellers lignet den mye på Høkavognene, som var kommet på banen noen få år før – både i ytelse, utseende og lydbilde.
Dødsulykke og utfasing
[rediger | rediger kilde]
16. januar 2001 var en SM-91 involvert i en dødsulykke ved Holberg plass. En kvinne med barnevogn satte foten fast i fordøra på den bakerste vogna, og ble dradd etter trikken og påført dødelige skader. Både Oslo Sporveier og føreren, som hadde gitt beskjed om problemer med dørene kort tid før, ble dømt til henholdsvis 5 mill. kroner i bot for uaktsomt drap og 30 dagers betinget fengsel for brudd på vegtrafikkloven. Etter dette ble vognene bare kjørt som enkelvogn. De ble gradvis utfaset frem til sommeren 2002 etter hvert som det ble levert nye trikker av typen SL-95.
Det er bevart én museumsvogn av denne typen i Oslo. Det er også bevart 5 museumsvogner i Sverige, i tillegg ble én vogn solgt til Disneyworld i Florida i 1992.
