Säkerhetspolitiska rådet
Säkerhetspolitiska rådet (norsk: Sikkerhetspolitisk råd) er et svensk organ i Regeringskansliet opprettet i november 2014 av Stefan Löfvens første regjering for regelmessig å kunne diskutere problemstillinger og samordne saker med berørte statsråder, samt informere disse om saker som berører Sveriges sikkerhet.
Oppgave
[rediger | rediger kilde]Rådet ble etablert for regelmessig å kunne diskutere en samordnet håndtering av spørsmål som berører Sveriges sikkerhet i vid betydning. Rådet er ikke et besluttende organ, men et saksforberedende og koordinerende organ mellom statsrådene som forventes å ha mest med denne typen spørsmål å gjøre. Målet er at ansvarlig statsråd holdes informert og oppdatert før eventuelle forberedelser til en regjeringsbeslutning.[1] Statsminister Stefan Löfven nevnte i 2015 det militære forsvaret, miljøtrusler, terrorisme og IT-sikkerhet som aktelle saksområder for rådet.[1] Löfven la vekt på at rådet ikke skulle ta beslutninger som var å betrakte som regjeringsbeslutninger, og rådet skulle diskutere strategiske, ikke operative, spørsmål.[2]
Organisasjon og historie
[rediger | rediger kilde]I rådet, som ledes av Sveriges statsminister, inngikk statsministeren, visestatsministeren, utenriksministeren, forsvarsministeren og innenriksministeren. Også andre statsråder, enkelte statssekretærer, samt representanter for berørte myndigheter deltok ved behov.[1] I følge Statsministeren skulle rådet møtes i gjennomsnitt én gang per måned.[1]
Rådet ble etablert som et tiltak mot at Försvarsmakten rapporterte at en fremmed miniubåt hadde krenket svensk territorium.[3]
På tidspunktet for etableringen eksisterte allerede lignende råd i Norge, Finland, Danmark og Storbritannia.[4]
Rådets dokumentasjon
[rediger | rediger kilde]I en interpellasjon som ble debattert den 3. mars 2015 etterlyste Hans Wallmark (M) muligheten for Sveriges riksdag å få innsyn i regjeringens arbeid i rådet. Han etterlyste møteprotokoller og oversikter over hvem som hadde deltatt i rådets møter.[1]
Også Andreas Norlén (M) etterspurte dokumentasjon og sporbarhet.[1] Han bemerket at konstitusjonskomiteen ved flere tillfeller hadde vektlagt betydningen av at arbeidet i regeringskansliet ble dokumentert, slik at det var mulig å følge opp saker i ettertid.[1] Han viste til en revisjonsrapport fra 2005/2006 om Göran Perssons regjering sin håndtering av tsunamien i 2004 (samt en rapport fra 2012/2013) der konstitusjonskomiteen påpekte verdien av dokumentasjon også fra møter av uformell karakter, dels for å unngå usikkerhet om hva man kom frem til, men også for i ettertid å kunne ettergå saksforløpet.[1]
Hillevi Larsson (S) uttalte at dokumentasjon ikke var det viktigste og at dersom det eksisterte en reell trussel, ville riksdagen bli informert og normal beslutningsprosess være gjeldende.[1]
Statsminister Stefan Löfven (S) uttalte at rådet utarbeidet notater,[5] at regjeringen hadde et ansvar for å synliggjøre sitt arbeid og at dokumentasjon skulle gjøres på en korrekt måte.[1]
I januar 2016 rapporterte Wallmark Löfven til konstitusjonskomiteen da opposisjonen ble nektet innsyn i notatene,[5] men komiteen kom fram til at Sikkerhetspolitisk råd ikke hadde plikt til å dokumentere sine møter.[6]
I forbindelse med rapporteringen rundt "Transportstyrelsens IT-upphandling"[7] sommeren 2017 uttalte Wallmark at mangelen på innsyn i det sikkerhetspolitiske rådets arbeid gjorde det vanskelig for allmennheten og opposisjonen å ettergå regjeringens arbeid.[6] Riksdagsmedlemmet Jan Ericson (M) etterspurte dokumentasjon fra det sikkerhetspolitiske rådet fra regjeringskontoret, [8] men fikk til svar at ingen slike dokumenter eksisterte,[9] noe som reiste spørsmål om Sikkerhetspolitisk råd noensinne hadde eksistert.[10][11][12][13]
I november 2017 uttalte den svenske regjeringen at "«Det føres ikke protokoll på rådets møter. Fra høsten 2017 føres saksliste og tjenestenotat i dagboken som blant annet viser hvem som deltok på møtet."[14]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Krishanteringsrådet som består av ledere for statlige organer innen krisehåndteringsområdet, for eksempel Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB), Polismyndigheten, Säkerhetspolisen, Försvarsmakten og Socialstyrelsen.[15] Det ledes av innenriksministerens statssekretærer.[16]
- Kansliet för krishantering ("Kriskansliet"), som etter maktskiftet i 2014 flyttet fra statsrådsberedningen til justitiedepartementet.[17] Tidligere hadde det, siden Göran Perssons regjering sin kritiserte håndtering av tsunamien i 2004, ligget nærmere statsministeren selv.[18]
- Gruppen för strategisk samordning (GSS)
- Regjeringens sikkerhetsutvalg
- Regeringens Sikkerhedsudvalg
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j Hans Wallmark et al. "Interpellation 2014/15:269 Säkerhetspolitiskt råd på Regeringskansliet" (video), riksdagen.se, 3. mars 2015. Besøkt den 29. juli 2017.
- ^ K-G Bergström. "K-G Bergström: I en normal regering får en statsminister veta det han behöver", Expressen, 25. juli 2017. Besøkt den 1 augusti 2017.
- ^ Göran Eriksson. "Göran Eriksson: Test på Löfvens kapacitet som ledare", Svenska Dagbladet, 14. november 2014. Besøkt den 30. juli 2017.
- ^ Johanna Ekström, Henrik Ennart. "Nya säkerhetsrådet ska skydda Sverige", Svenska Dagbladet, 14. november 2014. Besøkt den 30. juli 2017.
- ^ a b Jonas Gummesson. "Löfven KU-anmäls: Vägrar lämna anteckningar", Svenska Dagbladet, 27. januar 2016. Besøkt den 30. juli 2017.
- ^ a b Adam Westin. "M-toppens kritik mot hemliga rådet: 'Gäller rikets säkerhet', Aftonbladet, 28. juli 2017. Besøkt den 30. juli 2017.
- ^ https://data.riksdagen.se/fil/FB3C8AF9-BE36-4E7F-A09B-80D12887C189
- ^ Jan Ericson. «Har Regeringskansliet något att dölja?». Arkivert fra originalen 1. januar 2020. Besøkt 1. januar 2020. Jan Ericsons blogg, 2. august 2017.
- ^ Jan Ericson. «Regeringsbeslut angående handlingar om Säkerhetspolitiska Rådet». Arkivert fra originalen 1. januar 2020. Besøkt 1. januar 2020. Jan Ericsons blogg, 17. august 2017.
- ^ Osignerad ledare. «Var säkerhetspolitiska rådet bara en bluff, Stefan Löfven?». Arkivert fra originalen 27. september 2019. Besøkt 1. januar 2020. Borås Tidning, 3. august 2017.
- ^ Lars Wilderäng. "Ingen dokumentation på att Löfvens säkerhetsråd någonsin existerat", Cornucopia, 19 augusti 2017. Besøkt den 2. januar 2018.
- ^ Daniel Persson. «Vilseledandet fortsätter». Arkivert fra originalen 23. august 2017. Besøkt 1. januar 2020. Norrbottens-Kuriren, 23. august 2017.
- ^ Jan Ericson. "Jan Ericson (M): Har Löfvens säkerhetspolitiska råd verkligen haft några möten?" Svenska Dagbladet, 29 augusti 2017. Besøkt den 1 januari 2020. "Det finns två möjliga förklaringar. Det ena är att regeringen av någon outgrundlig anledning sekretessbelagt all information kring Säkerhetspolitiska rådet, inklusive datum för rådets möten. Man kan fråga sig varför? Datum för möten brukar exempelvis inte sekretessbeläggas ens i väldigt känsliga sammanhang. Det andra är att Säkerhetspolitiska rådet inte har haft några möten."
- ^ «Det säkerhetspolitiska rådet». Arkivert fra originalen 10. november 2017. Besøkt 2. januar 2020. regeringen.se, 10. november 2017.
- ^ Hans Wallmark (fråga), Anders Ygeman (svar). "Fråga 2015/16:1036 Det säkerhetspolitiska rådet och it-angreppen mot Sverige", riksdagen.se. Besøkt den 29. juli 2017.
- ^ Jonas Gummesson. "Jonas Gummesson: Är planen att informationen ska begravas?", Svenska Dagbladet, 7 augusti 2017. Besøkt den 9. august 2017.
- ^ Claes Lönegård. "'En gåta – kan finnas två skäl att Löfven inte informerats'", Svenska Dagbladet, 2 augusti 2017. Besøkt den 9. august 2017.
- ^ Göran Eriksson. "Göran Eriksson: Regeringen Löfven och den värdelösa ursäkten", Svenska Dagbladet, 5. august 2017. Besøkt den 9. august 2017.