Hopp til innhold

Ryggstreng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ryggstreng eller notochord er en seig og tøyelig bruskstruktur som finnes på fosterstadiet hos alle ryggstrengdyr, derav navnet på denne gruppen. Den er dannet av celler fra mesodermen, og utgjør den aksen i fosteret under fosterutviklingen. Hos en del ryggstrengdyr bevares ryggstrengen gjennom hele livet, mens den hos de fleste virveldyr erstattes av virvlene som utgjør ryggsøylen. Ryggstrengen bevares som de bløte kjernene i bruskskivene som ligger mellom knoklene i ryggsøylen, og er med på å gi den smidighet. Hos bruskfisk bevares en tynn rest av ryggstrengen som strekker seg gjennom alle virvlene. Hos enkelte virveldyr, som blåfisken, er ryggvirvlene tilbakedannet og ryggstrengen beholdes hele livet.

Ryggstrengen ligger over tarmen, men under ryggnerven. I tidlige deler av fosterutviklingen er den med på å signalisere og tilrettelegge utviklingen av organsystemene rundt seg, selv om den ofte tilbakedannes og erstattes senere i utviklingen.

Ryggstrengen var den første formen for hardt skjelett, og den eneste harde delen i tidlige ryggstrengdyr slik som Haikouichthys.[1] Slike ryggstrenger utgjorde en stor fordel for de første fiskene, som en struktur musklene kunne være koblet til. Ryggstrengen tillot effektive svømmebevegelser, og var samtidig mindre stiv og tung enn et ytre skjelett, slik vi finner det hos leddyrene, som dominerte de tidlige periodene i dyrenes utvikling.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ D.-G. Shu, S. Conway Morris, J. Han, Z.-F. Zhang, K. Yasui, P. Janvier, L. Chen, X.-L. Zhang, J.-N. Liu, Y. Li og H.-Q. Liu (2003). «Head and backbone of the Early Cambrian vertebrate Haikouichthys». Nature. 421: 526–529. doi:10.1038/nature01264. 
  2. ^ Long, J. H.; Koob, T. J.; Irving, K.; Combie, K.; Engel, V.; Livingston, N.; Lammert, A.; Schumacher, J. (1. desember 2006). «Biomimetic evolutionary analysis: testing the adaptive value of vertebrate tail stiffness in autonomous swimming robots» (PDF). Journal of Experimental Biology. 209 (23): 4732–4746. doi:10.1242/jeb.02559. Arkivert fra originalen (PDF) 6. mars 2012. Besøkt 7. april 2019.