Ruxton

Ruxton var en forhjulsdrevet bil bygget av New Era Motors Company i New York, New York, USA i løpet av 1929 og 1930. Bilen var idéen til William Muller og ble bygget i Editing Moon Motor Car i Philadelphia, i St. Louis, Missouri, og hos Kissel Motors i Hartford, Wisconsin, som også produserte bilens drivverk.

Jakten på en bilprodusent

Da han var ansatt i Budd Body Company i Philadelphia, Pennsylvania, overbeviste Muller sin arbeidsgiver til å investere i utvikling av en forhjulsdrevet bil. Budd ville så selge rettighetene til en bilfabrikk som ville inngå kontrakt med Budd for bygging av karosseriet. Mens Müller konstruerte drivverket, konstruerte Joseph Ledwinka bilens karosseri, og prosjektet var ferdig i 1928. Motorene ble bygget av Continental Motors Inc.

I en tid da amerikanske biler hadde en gjennomsnittlig høyde fra bakken til taket på 1 800 mm, var Mullers bil bare 1 300 mm, en prestasjon som bare kunne oppnås ved å eliminere mellomakselen til bakhjulene. Ledwinka senket bilen ytterligere ved å fjerne stigbrettet.

I stedet for å tiltrekke seg en bilprodusent, tiltrakk Mulles konseptbil seg oppmerksomheten til Archie Andrews, styremedlem i Budd, som også satt i styret for Hupp Motor Car Company. Andrews så mulighetene for å produsere bilen, og gjorde det mulig for Muller og Budd å presentere idéen for Hupp.

Da Hupp Motor Car Company begynte på bilen, tok Andrews selv fatt i prosjektet, og sammen med Muller dannet de New Era Motors, som skulle markedsføre bilen. Andrews manglet dog midler til å bygge bilen, og hadde håpet på støtte, men støtten fra Peerless, Gardner og Marmon uteble.

Kontakten Moon, Kissel, og Ruxton

I november 1929 inngikk Moon Motors i St. Louis, Missouri en avtale om å bygge bilen som Andrews nå hadde hadde gitt navnet Ruxton, etter William V. C. Ruxton, en investor som Andrews hadde håpet ville støtte prosjektet. Ruxton støttet ikke prosjektet, og lot seg ikke overbevise av at bilen fikk bære hans navn. Til slutt saksøkte Ruxton Andrews, kun for å bevise at han på ingen måte støttet Andrews eller selve bilen.^[1]

Da han var misfornøyd med Moons forhold til prosjektet, forsøkte Andrews å få bestemmende innflytelse i selskapet ved å kjøpe opp aksjer. Til slutt fikk Andrews kontroll over det døende selskapet, til stor irritasjon for dets president C. W. Burst, som i protest barrikaderte seg i selskapets hovedkontor. Til tross for søksmål og motsøksmål gikk Ruxton i ordinær produksjon i juni 1930.

Da Ruxton endelig var klar for salg endret Joseph Urban fargen, bare for å forlenge produksjonstiden og utsette introduksjonen til markedet. Bilene kom i et bredt spekter av farger, og blandede farger som blå, lavendel, og marineblå. [1] Mange, men ikke alle, mislikte Ruxtons lykter, som liknet katteøyne, og hadde en ytelse som bleknet sammenliknet med normale lykter. De fleste Ruxtoneiere lærte snart at de hadde valget mellom å kun kjøre i dagslys, eller å bytte til normale lykter, eventuelt kjøre med parkeringslys- eller nærlys.

Andrews avtalte også med Kissel i Hartford, Wisconsin om å bygge overføringer og drivaksler. Med Moon som sviktet, henvendte Andrews seg til Kissel om å bygge biler, og mens prosjektet viste seg å være på rett vei igjen, ble Andrews utålmodig og begynte å kjøpe Kissels aksjer i et forsøk på å overta, i motsetning til Moon, som tok til motmæle mot Andrews, forsøkte brødrene Kissel å søke om akkord i november 1930.

Produksjon av Ruxton kom til en brå slutt mindre enn fire måneder etter at den var påbegynt.

I kjølvannet av Ruxton

Etter Ruxtons fiasko, satte Andrews sine øyne på å redde selskapet til Hupp, enten han ville eller ikke. Selv om han var i stand til å ta kontroll over selskapet, var hans tid som beslutningstaker i selskapet over. Andrews ble fjernet av sinte aksjonærer, og døde i 1938.

I Moon Motors fortsatte legale forviklinger gjennom domstolene helt fram til 1965, og på dette tidspunktet holdt 355 kreditorer sine krav på de gjenværende eiendelene, bestående av 26 000 dollar.

Kissel gjenoppsto fra sin akkord som Kissel Manufacturing Company, som senere ble fusjonert inn i West Bend Aluminium Company.

Med en total produksjon av 96^[2] kjøretøy er Ruxton anerkjent som en Klassisk Bil av Classic Car Club of America.

Se også

Joseph Ledwinka

Referanser

^ Kimes, Beverly Rae (editor) and Clark, Henry Austin, jr., The Standard Catalogue of American Cars 1805–1942, 2nd edition, Krause Publications (1989), ISBN 0-87341-111-0, p. 1271: «Ruxton never did invest, though he had to take Archie Andrews to court to prove it.»
^ Fasnacht, Jim (Author), The Ruxton Automobile; History and Authenticity Guide, Fetherston Publishing 2014, ISBN 978-0-9646175-9-9

Eksterne lenker

[1] Kimes, Beverly Rae (editor) and Clark, Henry Austin, jr., The Standard Catalogue of American Cars 1805–1942, 2nd edition, Krause Publications (1989), ISBN 0-87341-111-0, p. 1271: «Ruxton never did invest, though he had to take Archie Andrews to court to prove it.»

[2] Fasnacht, Jim (Author), The Ruxton Automobile; History and Authenticity Guide, Fetherston Publishing 2014, ISBN 978-0-9646175-9-9

[1]

[2]