Russisk toppserie i fotball
Russisk toppserie i fotball | |
---|---|
Land | Russland |
Region | UEFA |
Forbund | RFS |
Grunnlagt | 2001 |
Antall klubber | 16 |
Nedrykk til | Nasjonal fotballiga |
Nasjonal cup | Den russiske fotballcupen |
Turneringer | Mesterligaen Europaligaen |
Flest titler | Spartak Moskva (10) |
Siste vinner | Zenit (2021/22) |
Russisk toppserie i fotball 2024/25 |
Den russiske Premier League, også kalt Российская футбольная премьер-лига på russisk, er det øverste nivået av fotballigaen i Russland. 16 lag spiller i denne serien, og de to nederste lagene rykker ned til Nasjonal fotballiga, og blir erstattet med de to beste fra denne ligaen. Den russiske Premier League ble organisert i 2001 og erstattet «toppdivisjonen». Forskjellen var at «toppdivisjonen» ble ledet av den profesjonelle fotballigaen i Russland. Forandringen ga klubbene større grad av uavhengighet fra det russiske fotballforbundet RFS.
UEFA-ranking (2022)
[rediger | rediger kilde]UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.[1]
# | Liga | Poeng |
---|---|---|
8 | Østerriksk Bundesliga | 38 850 |
9 | Scottish Premiership | 36 900 |
10 | Russisk toppserie i fotball | 34 482 |
11 | Superligaen | 33 375 |
12 | Premjer-Liha | 31 800 |
- Historisk ligarangering
Historie
[rediger | rediger kilde]Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble det organisert egne fotballigaer i hvert utbryterland fra og med 1992. I Russland dannet man en serie med 20 lag, der seks av dem hadde spilt i Sovjets toppliga i 1991, resten av lagene ble hentet fra lavere divisjoner. De seks lagene var CSKA Moskva, Spartak Moskva, Torpedo Moskva, Dinamo Moskva, Spartak Vladikavkaz, og Lokomotiv Moskva. Toppdivisjonen ble delt i to grupper for å redusere antall kamper. Antall lag i toppdivisjonen ble etterhvert redusert til 18 i 1993 og 16 i 1994. I 1996 og 1997 ble det eksperimentert med ytterligere to lag, men dette ble ikke noe suksess.
Spartak Moskva var det dominerende laget i toppdivisjonen, og vant ni av de ti første mesterskapene. Spartak-Alania Vladikavkaz var det eneste laget som klarte å bryte Spartak Moskvas dominans, da de vant i 1995.
CSKA Moskva har nest flest titler, med seks, fulgt av Lokomotiv Moskva og Zenit St. Petersburg med tre.
Organisering/regler
[rediger | rediger kilde]Alle klubbene møter hverandre to ganger, hjemme og borte, og spiller totalt 30 kamper. Tre poeng gis for seier, ett poeng for uavgjort og null for tap. Hvis flere lag har samme antall poeng, telles først poeng i innbyrdes oppgjør mellom lagene, deretter antall seire, deretter målforskjell. Hvis innbyrdes oppgjør er likt, telles antall seire mot alle lag, deretter målforskjell. Hvis de to øverste lagene står likt i innbyrdes oppgjør, antall seire, og målforskjell, spilles det en ligafinale mellom lagene.
Slik reglene er i 2018, kvalifiserer ligamesteren seg direkte til gruppespill i Mesterligaen, det samme gjør laget som ender på 2.-plass.[2] Tredjeplassen går inn i 3. kvalifiseringsrunde til samme turnering. 4.- og 5.-plassen kvalifiserer seg til Europaligaen. De to nederste lagene på tabellen rykker ned til 1. divisjon, mens 13.- og 14.-plassen spiller play-off mot 4.- og 3.-plassen fra 1. divisjon om to plasser i neste års toppserie.
Ligaen ble tidligere spilt fra mars til november, for å unngå å spille kamper mens det er kulde og snø om vinteren. Fra og med sesongen 2012/2013 vil dette endres til å spille sesongen fra høst til vår. Sesongen 2011/2012 var en overgangssesong. Etter at de 16 lagnee har spilt mot hverandre to ganger i 2011, spilte åtte beste lagene spille egen serie om seriemesterskapet og europacup-plasser. De øvrige åtte lagene spiller for å unngå nedrykk. De to nederste rykker ned, mens de to lagene over disse på tabellen spiller play-off mot lag fra nivå 2. Toppserien bestod fra sesongen 2012/2013 fremdeles av 16 lag.[3]
Lagene (2020/21)
[rediger | rediger kilde]
|
|
Mestere og toppscorere
[rediger | rediger kilde]Lag som har spilt i toppserien 1992–2021
[rediger | rediger kilde]- Oppdatert 24. mai 2021[7]
- Spartak Moskva (1992–)
- CSKA Moskva (1992–)
- Lokomotiv Moskva (1992–)
- Dinamo Moskva (1992–2016, 2017–)
- FK Rostov (1992–93, 1995–2007, 2009–)
- Zenit St. Petersburg (1992, 1996–)
- Krylja Sovjetov Samara (1992–2014, 2015–17, 2018–2020)
- Rubin Kazan (2003–)
- Torpedo Moskva (1992–2006, 2014–15)
- Alanija Vladikavkaz (1992–2005, 2010, 2012–13)
- Akhmat Groznyj (2005, 2008–)
- Ural Jekaterinburg (1992–96, 2013–)
- Rotor Volgograd (1992–2004, 2020–21)
- Amkar Perm (2004–18)
- Saturn Ramenskoje (1999–2010)
- FK Krasnodar (2011–)
- Anzji Makhatsjkala (2000–02, 2010–14, 2015–19)
- Zjinnik Jaroslavl (1992, 1997–99, 2002–06, 2008)
- Tom Tomsk (2005–12, 2013–14, 2016–17)
- Kuban Krasnodar (1992, 2004, 2007, 2009, 2011–16)
- FK Moskva (2001–09)
- FK Ufa (2014–)
- Tsjernomorets Novorossijsk (1995–2001, 2003)
- Lokomotiv Nizjnij Novgorod (1992–97, 1999–2000)
- Arsenal Tula (2014–15, 2016–)
- Zjemtsjuzjina Sotsji (1993–99)
- PFK Spartak-Naltsjik (2006–12)
- FK Khimki (2007–09, 2020–)
- Uralan Elista (1998–2000, 2002–03)
- FK Tjumen (1992, 1994–95, 1997–98)
- KAMAZ-Tsjally Naberezjnyje Tsjelny (1993–97)
- Energija-Tekstilsjtsjik Kamysjin (1992–96)
- FK Orenburg (2016–17, 2018–2020)
- Lutsj-Energija Vladivostok (1993, 2006–08)
- Fakel Voronezj (1992, 1997, 2000–01)
- PFK Sotsji (2019–)
- Mordovia Saransk (2012–13, 2014–16)
- Volga Nizjnij Novgorod (2011–14)
- Baltika Kaliningrad (1996–98)
- Dinamo Stavropol (1992–94)
- FK Tambov (2019–21)
- Sokol Saratov (2001–02)
- Lada Toljatti (1994, 1996)
- Okean Nakhodka (1992–93)
- Asmaral Moskva (1992–93)
- FK Nizjnij Novgorod (2021–)
- FK Jenisej Krasnojarsk (2018–19)
- FK Tosno (2017–18)
- SKA-Khabarovsk (2017–18)
- FK Sibir Novosibirsk (2010)
- For klubber som har fått nytt navn, er navn angitt etter hvilket navn klubben hadde da de sist spilte i Toppserien.
Spillerrekorder
[rediger | rediger kilde]Spillere med flest ligakamper
[rediger | rediger kilde]- Inntil 24. mai 2021[8]
Plass | Spiller | Kamper |
---|---|---|
1 | Sergej Ignasjevitsj | 489 |
2 | Igor Akinfejev | 485 |
3 | Sergej Semak | 456 |
4 | Dmitrij Loskov | 453 |
5 | Igor Semsjov | 433 |
6 | Vasilij Berezutskij | 402 |
7 | Ruslan Adzjindzjal | 397 |
8 | Valerij Jesipov | 390 |
9 | Aleksandr Samedov | 386 |
10 | Igor Denisov | 384 |
Toppscorere gjennom tidene
[rediger | rediger kilde]- Inntil 24. mai 2021[9]
Plass | Spiller | Mål |
---|---|---|
1 | Oleg Veretennikov | 143 |
2 | Aleksandr Kerzjakov | 139 |
3 | Artjom Dziuba | 138 |
4 | Dmitrij Kiritsjenko | 129 |
5 | Dmitrij Loskov | 120 |
6 | Roman Pavljutsjenko | 104 |
7 | Sergej Semak | 102 |
8 | Andrej Tikhonov | 98 |
Igor Semsjov | 98 | |
10 | Jegor Titov | 88 |
Flest mesterskap (spillere)
[rediger | rediger kilde]- 9 ganger
- Dmitrij Ananko 1992-1994 og 1996-2001
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://kassiesa.net/uefa/data/method5/crank2022.html
- ^ «Access List 2018/19 (please see notes below)» (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. desember 2017. Besøkt 12. juni 2018.
- ^ http://www.uefa.com/memberassociations/association=rus/news/newsid=1527870.html
- ^ «Premier League 2015/2016 - Regular Season - Soccer - Scoresway - Results, fixtures, tables and statistics». Scoresway (på engelsk). Opta Sports. 21. mai 2016. Arkivert fra originalen 26. februar 2018. Besøkt 12. juni 2018.
- ^ «Premier League 2016/2017 - Regular Season - Soccer - Scoresway - Results, fixtures, tables and statistics». Scoresway (på engelsk). Opta Sports. 21. mai 2017. Arkivert fra originalen 26. februar 2018. Besøkt 12. juni 2018.
- ^ «Premier League 2017/2018 - Regular Season - Soccer - Scoresway - Results, fixtures, tables and statistics». Scoresway (på engelsk). Opta Sports. 13. mai 2018. Arkivert fra originalen 26. februar 2018. Besøkt 12. juni 2018.
- ^ «Premier Liga » Ewige Tabelle» (på tysk). transfermarkt.de. Besøkt 23. juli 2020.
- ^ «100 бомбардиров :: Чемпионат России :: все футболисты» (på russisk). Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «100 бомбардиров :: Чемпионат России :: все бомбардиры» (på russisk). Besøkt 24. mai 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Russian Premier League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons