Robert de Cotte
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Robert de Cotte | |||
---|---|---|---|
Født | 1656[1][2][3][4] Paris | ||
Død | 15. juli 1735[1][5][6][7] Passy | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, designer | ||
Barn | Jules-Robert de Cotte Marie Anne Catherine de Cotte | ||
Nasjonalitet | Frankrike[8] | ||
Medlem av | Académie Royale d'Architecture | ||
Robert de Cotte (født 1656 i Paris, død 15. juli 1735 i Passy) var en fransk arkitekt i barokken og régence-perioden.
Han var elev og svoger av Jules Hardouin Mansart og far til Jules-Robert og Jean-Armand de Cotte. Fra 1672 arbeidet han for kongen og fra 1685 til 1689 sammen med sin svoger. I 1687 ble han opptatt i Académie royale d'architecture og var 1689-90 på en studiereise i Italia sammen med Jacques Gabriel. Ved sin hjemkomst ble han utnevnt til direktør for gobelinfabrikken Manufacture des Gobelins.
I 1689 ble han utnevnt til Surintendant des Bâtiments og ble i 1702 adlet. Etter Mansarts død bekledte han i sine senere år (fra 1708) stillingen som intendant ved de kgl. bygninger og førstearkitekt hos kongen (Premier architecte du Roi) samt som direktør for Académie royale d'architecture. Han var régencestilens (begynnende rokokko) mest talentfulle og produktive arkitekt, forstod å imøtekomme tidens ønske om bekvemme boliger, bygde en rekke adelige paleer i Paris og har dessuten etterlatt seg mange møbeltegninger (Paris, Bibliothèque nationale de France).
Blant hans arbeider kan nevnes indre utstyr i Château de Versailles, dekorasjon i Notre-Dames kor, fasaden til Saint-Roch, kirken i la Charité (nedrevet), Hôtel de la Vrillière (nå Banque de France) med dets Galerie dorée (gyldne galleri), samt bygninger i Verdun og Lyon. Også til Tyskland strakte hans virksomhet seg; særlig kan lystslottet i Poppelsdorf tilskrives ham, og det samme gjelder Palais Thurn und Taxis i Frankfurt am Main (bombet og nedrevet) og bispepaleet i Strasbourg.
Han er begravet i Église Saint-Germain-l'Auxerrois.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-de-Cotte, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trove, «Robert de Cotte», Trove person-ID 876062[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, «Robert de Cotte», CTHS person-ID 114657[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, «Robert de Cotte», Benezit-ID B00043251[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 168349, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cotte, Robert de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Robert Cotte, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cotte-robert[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 110633d8-97ae-4c14-bbed-4de88ac7e53f, utgitt 12. februar 2016, besøkt 28. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Robert de Cotte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Cotte, Robert de i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1916)